Vår etterlengtede datter er født ❤️
- Trådstarter Tulla84
- Opprettet
Hvordan går det med dere? Alt er helt som det skal være?
Her går alt bra , takk for at du spør
Hun har hatt litt lave blodplater ellers er hun frisk som en fisk. Tjukk og god Jeg kommer til å fortelle om fødselen etterhvert når jeg har tid og ork til å ta alt. Alt bra med deg og babyen din?
Her går alt bra , takk for at du spør
Her går alt på skinner egentlig
hjem i morgen formiddag. Det blir godt. Må tøye ankler, og avventer svar på en UL hofter men ellers ingen ting. Fangbarn
Min fødsel av min kjære datter Emmeli Victoria
Jeg hadde termin 12 juni. Dagen kom og vi skulle ha kontroll på sykehuset. Alt sto bra til. Jenta vår ble da estimert til å være ca 4100g.
Vi ble satt opp til igangsetting førstkommende mandag pga tidligere sykdom hos fosteret i svangerskapet.
Vi ankommer sykehuset, fulle av forventning, skulle vi få jenta vår allerede i dag?? Lite visste vi, at det ville ta flere dager før kroppen min var klar.
For å avgjøre hvilken metode man skal ta i bruk for igangsetting, følges et system som heter Bishop score. Den samlete scoret man får, vil være en sterk pekepinn på hvilken metode legen skal velge.
Hva scoret eksakt var vet jeg ikke, men jeg hadde 1-2 cm åpning og fremdeles litt igjen av livmorhalsen. Det ble derfor bestemt at jeg skulle igangsettes med ballongkateter.
Mandag formiddag får jeg innlagt et kateter som jeg reiser hjem med. I bilen på vei hjem, får jeg sterke smerter/ rier. Men de gir seg så snart vi er hjemme. Kvelden og natten går, kl 07.00 faller ballongen ut. Vi ringer sykehuset og får beskjed om å komme inn etter vi hadde pakket og spist frokost. Det var ingen hast ettersom riene mine ikke hadde startet ennå.
Det er nå blitt tirsdag og vi ankommer sykehuset pånytt, fulle av forventning. Var det i dag vi skulle få jenta vår?
Vi blir lagt inn på et venteværelse og undersøkt der. Det viser seg at jeg har ca 2 cm. Det er ikke store fremgangen. Det blir derfor bestemt at jeg skal igang med modningstabeletter. Ettersom jeg har hatt keisersnitt tidligere, kunne jeg ikke få cytotec som de fleste andre igangsettes med pga fare for stormrier og uterusruptur. Jeg ble igangsatt med prostin, noe som skal være mer skånsomt. Vi blir informert om at vi må være tålmodige, da dette kan ta flere dager. Disse tablettene kan benyttes 3 x pr dag inntil 3 dager. Første dose blir gitt på formiddagen. Jeg begynner smått og få sammentrekninger. Ved neste vurdering har jeg fremdeles sammentrekninger, så de velger å avvente en ny dose. Men i løpet av kvelden/ natten gir de seg.
Det er nå blitt onsdag. Legene sjekker pånytt modningen min. Fremdeles 2 cm, jeg og sambo begynner å kjenne på frustrasjon over at kroppen min ikke spiller på lag, og at legene ikke gir meg mer tabletter i sjeden. Vi starter opp igjen med ny modningstabelett. Denne gangen får jeg ny dose kl 22 på kvelden som skal virke igjennom natten.
Da torsdagen kommer har jeg ikke merket særlig sammentrekninger i løpet av natten og jeg begynner å bli rimelig frustrert. De sjekker modningen min og den har kommet seg noe. Livmorhalsen lå fremdeles ganske godt baktil og var vanskelig å nå. Derfor har de vanskeligheter med å ta vannet. Det blir derfor satt en ny modningstabelett. Jeg har på dette stadiet ca 3 cm åpning og tilnærmet utflatet livmorhals. Kl 16 skal det tas en ny vurdering. Da skjer alt så fort. Det blir da bestemt at de skal forsøke å ta vannet. Vi blir flyttet over på ei fødestue og vannet blir tatt 17.15. Det fosser! Jordmødrene ler og sier at det var rikelig med fostervann, et basseng i senga.
Herfra går alt så fort. Riene tar seg opp og jeg merker kroppen virkelig er i gang. Jeg blir sjekket ca kl 19 , da har jeg 4 cm åpning.
Etter en stund får jeg såpass med smerter at jeg etterspør smertestillende, tenker da på lystgass. Jordmoren som kommer inn, sier at dersom jeg har tenkt på epidural med tiden, ville det være et godt utgangspunkt nå ettersom anestesilegen var her og skulle sette epidural på en annen fødende. Jeg takker ja, da jeg kjenner at smertene øker på. Jeg er veldig glad for at jeg fikk epidural når jeg gjorde, for jeg føler smertene ble holdt godt i sjakk helt frem til selve utpressningen.
Nattevakter kommer på. Jeg blir da undersøkt og det er blitt 6 gode cm. Ved neste sjekk er jeg blitt 8 cm. Husker ikke når det var. Kl er nå blitt ca 3 og jeg har fått beskjed om at det er full åpning og kan starte pressingen forsiktig ettersom jeg merker svak trykketrang.
Jeg har epidural, men kan fremdeles kjenne trangen og noe smerter under riene.
Jeg merker redselen for å trykke ut babyen begynner å komme for fult. Jeg vet dette vil være vondt.
Sambo, jordmor og barnepleier heier meg frem og støtter meg i at jeg vil ta litt pauser fra trykkingen før jeg endelig bestemmer meg.
Jeg trykker ca 3 ganger på hver rie, 2 frivillige og en som kroppen presser på selv.
Klokken blir nå 04.15 og hodet blir født i et redselsskrik! Dette gjør ufattelig vondt. 04.16, jeg får en ny pressrie og hele jenta kommer ut under et nytt redselskrik. Selve utpressningen var for meg det aller værste og noe jeg gruet meg mer og mer til under selve fødselen.
Vår kjære Emmeli Victoria ble født under en vakker soloppgang 19/6-15 kl 04.16. En ubeskrivelig følelse av å føde sitt eget barn. Kjenne den varme våte kroppen mot min. Tårene triller og gleden er ubeskrivelig. Vår datter, som vi ble fortalt ikke kom til å overleve pga hydrops føtalis, er her. Skriker og lever!!! Hun er et sant mirakel, som vi er så inderlig takknemlige for å ha fått inn i livene våre
Jeg hadde termin 12 juni. Dagen kom og vi skulle ha kontroll på sykehuset. Alt sto bra til. Jenta vår ble da estimert til å være ca 4100g.
Vi ble satt opp til igangsetting førstkommende mandag pga tidligere sykdom hos fosteret i svangerskapet.
Vi ankommer sykehuset, fulle av forventning, skulle vi få jenta vår allerede i dag?? Lite visste vi, at det ville ta flere dager før kroppen min var klar.
For å avgjøre hvilken metode man skal ta i bruk for igangsetting, følges et system som heter Bishop score. Den samlete scoret man får, vil være en sterk pekepinn på hvilken metode legen skal velge.
Hva scoret eksakt var vet jeg ikke, men jeg hadde 1-2 cm åpning og fremdeles litt igjen av livmorhalsen. Det ble derfor bestemt at jeg skulle igangsettes med ballongkateter.
Mandag formiddag får jeg innlagt et kateter som jeg reiser hjem med. I bilen på vei hjem, får jeg sterke smerter/ rier. Men de gir seg så snart vi er hjemme. Kvelden og natten går, kl 07.00 faller ballongen ut. Vi ringer sykehuset og får beskjed om å komme inn etter vi hadde pakket og spist frokost. Det var ingen hast ettersom riene mine ikke hadde startet ennå.
Det er nå blitt tirsdag og vi ankommer sykehuset pånytt, fulle av forventning. Var det i dag vi skulle få jenta vår?
Vi blir lagt inn på et venteværelse og undersøkt der. Det viser seg at jeg har ca 2 cm. Det er ikke store fremgangen. Det blir derfor bestemt at jeg skal igang med modningstabeletter. Ettersom jeg har hatt keisersnitt tidligere, kunne jeg ikke få cytotec som de fleste andre igangsettes med pga fare for stormrier og uterusruptur. Jeg ble igangsatt med prostin, noe som skal være mer skånsomt. Vi blir informert om at vi må være tålmodige, da dette kan ta flere dager. Disse tablettene kan benyttes 3 x pr dag inntil 3 dager. Første dose blir gitt på formiddagen. Jeg begynner smått og få sammentrekninger. Ved neste vurdering har jeg fremdeles sammentrekninger, så de velger å avvente en ny dose. Men i løpet av kvelden/ natten gir de seg.
Det er nå blitt onsdag. Legene sjekker pånytt modningen min. Fremdeles 2 cm, jeg og sambo begynner å kjenne på frustrasjon over at kroppen min ikke spiller på lag, og at legene ikke gir meg mer tabletter i sjeden. Vi starter opp igjen med ny modningstabelett. Denne gangen får jeg ny dose kl 22 på kvelden som skal virke igjennom natten.
Da torsdagen kommer har jeg ikke merket særlig sammentrekninger i løpet av natten og jeg begynner å bli rimelig frustrert. De sjekker modningen min og den har kommet seg noe. Livmorhalsen lå fremdeles ganske godt baktil og var vanskelig å nå. Derfor har de vanskeligheter med å ta vannet. Det blir derfor satt en ny modningstabelett. Jeg har på dette stadiet ca 3 cm åpning og tilnærmet utflatet livmorhals. Kl 16 skal det tas en ny vurdering. Da skjer alt så fort. Det blir da bestemt at de skal forsøke å ta vannet. Vi blir flyttet over på ei fødestue og vannet blir tatt 17.15. Det fosser! Jordmødrene ler og sier at det var rikelig med fostervann, et basseng i senga.
Herfra går alt så fort. Riene tar seg opp og jeg merker kroppen virkelig er i gang. Jeg blir sjekket ca kl 19 , da har jeg 4 cm åpning.
Etter en stund får jeg såpass med smerter at jeg etterspør smertestillende, tenker da på lystgass. Jordmoren som kommer inn, sier at dersom jeg har tenkt på epidural med tiden, ville det være et godt utgangspunkt nå ettersom anestesilegen var her og skulle sette epidural på en annen fødende. Jeg takker ja, da jeg kjenner at smertene øker på. Jeg er veldig glad for at jeg fikk epidural når jeg gjorde, for jeg føler smertene ble holdt godt i sjakk helt frem til selve utpressningen.
Nattevakter kommer på. Jeg blir da undersøkt og det er blitt 6 gode cm. Ved neste sjekk er jeg blitt 8 cm. Husker ikke når det var. Kl er nå blitt ca 3 og jeg har fått beskjed om at det er full åpning og kan starte pressingen forsiktig ettersom jeg merker svak trykketrang.
Jeg har epidural, men kan fremdeles kjenne trangen og noe smerter under riene.
Jeg merker redselen for å trykke ut babyen begynner å komme for fult. Jeg vet dette vil være vondt.
Sambo, jordmor og barnepleier heier meg frem og støtter meg i at jeg vil ta litt pauser fra trykkingen før jeg endelig bestemmer meg.
Jeg trykker ca 3 ganger på hver rie, 2 frivillige og en som kroppen presser på selv.
Klokken blir nå 04.15 og hodet blir født i et redselsskrik! Dette gjør ufattelig vondt. 04.16, jeg får en ny pressrie og hele jenta kommer ut under et nytt redselskrik. Selve utpressningen var for meg det aller værste og noe jeg gruet meg mer og mer til under selve fødselen.
Vår kjære Emmeli Victoria ble født under en vakker soloppgang 19/6-15 kl 04.16. En ubeskrivelig følelse av å føde sitt eget barn. Kjenne den varme våte kroppen mot min. Tårene triller og gleden er ubeskrivelig. Vår datter, som vi ble fortalt ikke kom til å overleve pga hydrops føtalis, er her. Skriker og lever!!! Hun er et sant mirakel, som vi er så inderlig takknemlige for å ha fått inn i livene våre
M
Moderator Linda
Guest
Gratulerer så mykje 
Hurra!!! 
M
Moderator Grete
Guest
Gratulerer så mye <3 Så fin hun er!
Frøken Ustrøken
Gift med forumet
*Sniker fra januar 16*
For en fødselshistorie!! Gratulerer så masse med en nydelig datter!!♡♡
For en fødselshistorie!! Gratulerer så masse med en nydelig datter!!♡♡
Michelling
Forelsket i forumet
Gratulerer så mye! Så flott at alt står bra til