Det skjønner jeg godt. Håper du klarer å få tiden til å gå - det er innmari vanskelig, jeg vet. Ta vare
Våknet opp til blødning
- Trådstarter Starflower
- Opprettet
Det har ikke skjedd noe mer til nå, har ikke mensensmerter heller. Det blør litt av og på, men det har ikke kommet mer friskt blod, nå er det gammelt blod. Da er jo spørsmålet er det gammelt på grunn av MA eller er det gammelt fra i dag tidlig. Jeg har egentlig ikke noe håp om at det er liv lenger og vil egentlig bare ha svar. Kjenner det er helt på tryne at man ikke kan få sånt sjekket umiddelbart når det er så enkelt å sjekke. Istedenfor må mange gravide gå rundt å uroe seg istedenfor.
Det irriterer meg litt at ikke han på legevakta bare sjekka med utvendig ultralyd, for jeg så at de hadde et apparat der. Han kunne jo ha sjekket i det minste om det var mulig å finne noe. Han prøvde faktisk å lytte med doppler selv om jeg ikke fant lyden selv, så da kunne han like godt prøvd ultralyd..
Det irriterer meg litt at ikke han på legevakta bare sjekka med utvendig ultralyd, for jeg så at de hadde et apparat der. Han kunne jo ha sjekket i det minste om det var mulig å finne noe. Han prøvde faktisk å lytte med doppler selv om jeg ikke fant lyden selv, så da kunne han like godt prøvd ultralyd..
Burde kunne prøvd ultralyd ja. Evt kunne han kanskje fått hjelp av noen andre om han ikke kunne bruke apparatet selv
Ja sant! Jaja det er ikke noe å gjøre med det, ellers var han veldig omsorgsfull og grei altså, har ingenting vondt å si om han ellers.
Stoppet blødningen helt opp etter det lille? Var det noe rester i etterkant eller koagler? Eller var det bare litt friskt blod så var det borte?
Etter den friske blødningen i dag tidlig så stoppet det jo, men så har det kommet litt gammelt blod og nå var det litt gammelt med nytt, men veldig lite. Sorry for tmi, men kom ut litt koagulert blod, ikke store klumper, men en «slimtråd» med litt mørkt koagulert blod. Jeg har fremdeles ingen smerter. Gikk en times tur i sta med høyt tempo, kanskje det gjorde at det kom ut mer.
Det kommer ingenting på bindet liksom, så det er jo ikke mye. Jeg har ikke vært så veldig mye på do for å sjekke heller.
Last edited:
Åå, så leit å høre og skjønner godt at du blir stresset! Samtidig tenker jeg at du er langt på vei og at små blødninger i svangerskapet kan være ganske normalt. I tillegg stoppet det jo av seg selv, og det er også bra. Ikke ta sorgene på forskudd, det kan hende alt er som vanlig! Du kunne jo ringt og hørt om du kunne fått et tidligere tidspunkt for ultralyd i morgen? Så kan du få den avklaringen du trenger så raskt som mulig. Tenker det er verdt det økonomisk, så du slipper å gå med tankene på dette helt frem til onsdag. Krysser uansett fingrene for deg og håper du får gode nyheter
Lurte på å ringe å spør om de kunne ta meg inn. Timen min er ikke før på onsdag egentlig, men jeg tenker det skader ikke å spør. Jeg syntes det er helt forferdelig å gå rundt å tenke på. Jeg er også livredd for at aborten skal starte av seg selv for når det først begynner så kan det jo ta seg opp ganske fort og jeg kjenner jeg ikke takler de smertene uten noe mer enn paracet og ibux. Nå har jeg jo bare hatt en provosert abort fra før siden den ikke startet av seg selv, så jeg vet ikke om det går like kjapt med en som starter av seg selv.Åå, så leit å høre og skjønner godt at du blir stresset! Samtidig tenker jeg at du er langt på vei og at små blødninger i svangerskapet kan være ganske normalt. I tillegg stoppet det jo av seg selv, og det er også bra. Ikke ta sorgene på forskudd, det kan hende alt er som vanlig! Du kunne jo ringt og hørt om du kunne fått et tidligere tidspunkt for ultralyd i morgen? Så kan du få den avklaringen du trenger så raskt som mulig. Tenker det er verdt det økonomisk, så du slipper å gå med tankene på dette helt frem til onsdag. Krysser uansett fingrene for deg og håper du får gode nyheter
Tenker fortsatt at du ikke skal ta sorgene på forskudd
Og OM det skulle være tilfellet, så vil legevakten kunne ta deg inn og hjelpe deg om du skulle ha store smerter. De får ikke stoppet selve prosessen, men gitt deg noe sterkere for smertene.
Jeg fikk heldigvis beskjed om å ha lav terskel for å ta kontakt dersom det ble smertefullt. Han tok meg ganske på alvor. Jeg får håpe de har time i morgen. Jeg ville jo trodd at om det først startet at det burde tatt seg opp litt, men jeg vet også at ved MA så kan det ta litt tid.Tenker fortsatt at du ikke skal ta sorgene på forskudd
Jeg har først hatt en MA som startet av seg selv og en provosert MA etter at UL bekreftet at utviklingen hadde stoppet opp uken før. Begge uke 10-11. Den som var provosert var helt klart mest heftig, da følte jeg at sammentrekningene var mer lik fødsel. Den som startet selv var mer langdryg, og da hadde jeg endel ubehag og vondt i magen og sykdomsfølelse i forkant, men hadde ikke de samme riesmertene som den provoserte. Var noen år i mellom disse, så mulig jeg har polert minnet litt også.. Uvissheten er helt forferdelig, håper det er mulig for deg å få time tidligere! Så kurer jeg litt på hvordan opplegget hadde vært om det var menn som kom i disse situasjonene… Det er ganske brutalt å ikke få vite og bli sendt hjem med beskjed om å vente å se.
Edit: Den andre MA-en var i forbindelse med IVF og da hadde jeg vært på UL to ganger tidligere og sett et embryo som ikke var helt på topp. Så det at du har sett et bra embryo på UL tidligere er på den positive siden. På den første hadde jeg ikke lært vokabularet med MA og SA, så da hadde jeg ingen tidlig UL.
Last edited:
Takk for at du deler! Startet blødningen også stoppet det ikke igjen da? Hvor lang tid gikk det fra det startet til det tok seg opp? Mulig den første din også var en MA, jeg føler det er ganske sannsynlig siden du hadde en MA etter.Jeg har først hatt en MA som startet av seg selv og en provosert MA etter at UL bekreftet at utviklingen hadde stoppet opp uken før. Begge uke 10-11. Den som var provosert var helt klart mest heftig, da følte jeg at sammentrekningene var mer lik fødsel. Den som startet selv var mer langdryg, og da hadde jeg endel ubehag og vondt i magen og sykdomsfølelse i forkant, men hadde ikke de samme riesmertene som den provoserte. Var noen år i mellom disse, så mulig jeg har polert minnet litt også.. Uvissheten er helt forferdelig, håper det er mulig for deg å få time tidligere! Så kurer jeg litt på hvordan opplegget hadde vært om det var menn som kom i disse situasjonene… Det er ganske brutalt å ikke få vite og bli sendt hjem med beskjed om å vente å se.
Edit: Den andre MA-en var i forbindelse med IVF og da hadde jeg vært på UL to ganger tidligere og sett et embryo som ikke var helt på topp. Så det at du har sett et bra embryo på UL tidligere er på den positive siden. På den første hadde jeg ikke lært vokabularet med MA og SA, så da hadde jeg ingen tidlig UL.
Viktig å kunne gjøre det! Ja, det var nok en MA begge deler. Har hatt noen som har kommet kortere også, men da har det bare blitt en blødning og ikke så mye mer. På den første, uprovoserte, var det litt blod noen dager i forkant. Om jeg husker rett kom det litt nesten hele tiden, som tok seg mer og mer opp frem til det ble konstant blødning og det lille som var igjen av fostersekken kom ut.
Har ikke blødd noe mer siden i går kveld, det stoppet helt opp.
Ringte til gynekologisk avdeling og de sa at en lege hadde ikke sett på henvisningen en gang. Jeg kjenner jeg blir så j*vla pissed fordi man ikke blir prioritert eller tatt seriøst fordi det er jo så vanlig. Men hva med det psykiske oppi dette her, den mentale helsa alle snakker om at er så j*vla viktig å ta vare på… Det å gå rundt å være redd i hvor enn lenge de bestemmer seg for. I tillegg blir jeg irritert på disse sykepleierne som liksom skal være så omsorgsfulle, men som er de minst omsorgsfulle man møter på i hele helsesektoren. Det at det er daglig for dem å snakke med kvinner som gjennomgår en mulig abort skal ikke gjøre at de mister all empati. Det er ikke snakk om å forstå at disse kvinnene gjennomgår noe som for dem er helt grusomt. Jeg blir så sykt provosert, ikke bare for meg, men for alle kvinner. Det virker nesten som de drøyer det fordi de vet at de aller fleste velger å gå privat istedenfor å vente selv om de kanskje ikke har råd til det en gang.
Jeg blir så sinnsykt irritert at den kvinnehelsen aldri blir tatt på alvor.
Ringte til gynekologisk avdeling og de sa at en lege hadde ikke sett på henvisningen en gang. Jeg kjenner jeg blir så j*vla pissed fordi man ikke blir prioritert eller tatt seriøst fordi det er jo så vanlig. Men hva med det psykiske oppi dette her, den mentale helsa alle snakker om at er så j*vla viktig å ta vare på… Det å gå rundt å være redd i hvor enn lenge de bestemmer seg for. I tillegg blir jeg irritert på disse sykepleierne som liksom skal være så omsorgsfulle, men som er de minst omsorgsfulle man møter på i hele helsesektoren. Det at det er daglig for dem å snakke med kvinner som gjennomgår en mulig abort skal ikke gjøre at de mister all empati. Det er ikke snakk om å forstå at disse kvinnene gjennomgår noe som for dem er helt grusomt. Jeg blir så sykt provosert, ikke bare for meg, men for alle kvinner. Det virker nesten som de drøyer det fordi de vet at de aller fleste velger å gå privat istedenfor å vente selv om de kanskje ikke har råd til det en gang.
Jeg blir så sinnsykt irritert at den kvinnehelsen aldri blir tatt på alvor.
Vet du om hun hadde smerter i tillegg? Eller kun styrtblødning? Og hvor lenge varte den?Sniker.
Jeg kjenner ei som hadde en forferdelig styrtblødning i uke 10… legene trodde dette hadde gått dundas, men hun var helt bestemt på å ta en ultralyd. Sønnen hennes er i dag 18 år, så selv om du blør mye så kan det går bra altså
Det er jeg ikke riktig sikker på. Men vet hun våknet opp og begynte å blø ganske så heavy.
Jeg fikk jo en liten styrtblødning, ca en spiseskje begge gangene. Ingen koagler, bare friskt. Begge gangene la jeg meg ned og ventet og det som så kom ut var liksom restene - så brunt blod. Var veldig stressende! Men vet jo om damer som har blødd og småblødd gjennom hele svangerskapet!
Blødningen har stoppet, var bittelitt rosa ved et dobesøk i dag tidlig, men siden har det ikke vært noen ting. Jeg føler meg litt øm i livmorområdet da. Ikke vondt, bare litt øm. Nå går jeg jo å kjenner etter mye mer enn jeg pleier så jeg vet jo ikke om det er unormalt. Har ikke fått svar fra ultralydklinikken, de hadde ikke telefon kun online henvendelse. Heller ikke fått svar fra sykehuset. Jeg prøver å ringe sykehuset igjen i morgen for jeg syntes det blir for dårlig. Altså stresset med å tro man mister kan jo i værste fall forrårsake en spontanabort. Det er tragisk man ikke får bedre oppfølging.
Sender deg mange klemmer og håper alt står bra til med din lille.. Og ikke minst at du får en sjekk snart.. Utrolig dårlig oppfølging av helse Norge
Og ikke minst at du får en sjekk snart.. Utrolig dårlig oppfølging av helse NorgeDårlig at man bare skal gå sånn og se an.. Og at du satt bare noen meter fra et ultralydapparat her om dagen. Håper de tar deg inn igjen i dag. Siden det har roa seg så håper jeg det betyr at alt er bra. Håper du får en god sjekk i dag! <3
S-40537264
Andre møte med forumet
Er 10+3 idag, våknet til blødning. Ingen smerter, kun frisk blod. Hadde samme blødning for litt over en uke siden, skal ta ultralyd i efta pga det. Skal ærlig innrømme at jeg er redd og 99% sikker på at jeg får dårlige nyheter…