Jeg er enig i at RCT ikke er den eneste måten å undersøke for effekt/bivirkninger. Det er dog gullstandarden innen all annen medisin som du sier. Vaksiner virker å ha fått et unntak, og det kreves ikke langtidsstudier RCT, ei heller sanne placebogrupper, når et farmakologisk firma skal lansere en ny vaksine på markedet.
I en ideell situasjon kunne man tenkt seg at et meldesystem kunne «veiet opp for» mangelen på RCTs, men bivirkninger som ikke er nevnt innen forskningen (altså RCTs), blir ikke av helsepersonell plukket opp som bieffekter av vaksinen. For å gi et eksempel: en pasient får dysmenore (smertefull blødning) av en koronavaksine. I forskningen som ligger til grunn for at produktet er på markedet finnes det ingen opplysninger av dysmenore, fordi forskningen som har blitt gjort er utilstrekkelig i den grad at pasientene ikke har blitt fulgt opp over tid. Derfor vil ikke helsepersonell gjenkjenne dysmonere som en bieffekt av vaksinen før nok pasienter står fram med symptomet. Dette er selvfølgelig vanskelig for barn å gjøre, siden de ikke har mulighetene til å reflektere og uttrykke seg slik voksne kan. I tillegg er det absolutt ikke enkelt å melde inn bivirkninger. Jeg har mange venner som har opplevd bivirkninger av coronavaksinen, og ingen av dem har meldt inn dette. For leger og annet helsepersonell er innrapporteringen veldig tidkrevende. Fordi 1) helsepersonell ikke gjenkjenner bivirkninger pga manglende forskning (som nevnt tidligere), og 2) helsepersonell må bruke altfor mye tid på innrapportering, er det derfor et feilet system. Den eneste studien som har forsket på hvor ofte bivirkninger blir rapportert inn estimerer at det er mellom 1-10% av bivirkninger som blir rapportert inn. Med andre ord kan man ta utgangspunktet i at man kan gange dagens rapporterte bivirkninger med 10-100 ganger.
Med tanke på ditt siste spørsmål, kan jeg ta en tilfeldig vaksine fra felleskatalogen: MMR. Her er det i etterkant av studien blitt innrapportert en rekke bieffekter står som «ukjent hyppighet»:
- Aseptisk meningitt (feber, kvalme, brekninger, hodepine, stiv nakke og lysfølsomhet); hovne testikler, infeksjon i mellomøret, betente spyttkjertler; atypisk mesling(beskrevet hos pasienter som fikk en ikke-levende meslingvirusvaksine, vanligvis gitt før 1975).
- Hovne lymfekjertler.
- Hyppigere blåmerker eller blødning enn normalt.
- Kraftige allergiske reaksjonersom kan inkludere pusteproblemer, hovenhet i ansiktet, lokal hovenhet og hovenhet i ekstremitetene.
- Irritabilitet.
- Anfall (kramper) uten feber, anfall (kramper) med feberhos barn, ustødig gange, svimmelhet, sykdommer som omfatter betennelse i nervesystemet (hjernen og/eller ryggraden).
- Sykdom som omfatter muskelsvakhet, unormale sanseopplevelser, prikking i armer, ben og overkroppen (Guillain-Barrés syndrom).
- Hodepine; besvimelse; nervelidelser som kan gi svakhet, prikking eller nummenhet; forstyrrelser i øyenervene.
- Puss og kløe i øynene med skorpe på øyelokkene (konjunktivitt)
- Betennelse i retina (i øyet) med synsendringer.
- Døvhet.
- Hoste, lungeinfeksjon med eller uten feber.
- Kvalme.
- Kløe; betennelse i fettvevet under huden; røde eller fiolette, flate knappehullflekker under huden; hardt, nuppet hudområde; alvorlig sykdom med sår og blemmer i huden, munnen, øynene og/eller kjønnsorganene (Stevens-Johnsons syndrom).
- Leddsmerter og/eller hovenhet (vanligvis forbigående og sjelden kronisk), muskelsmerter.
- Kortvarig brennende og/eller sviende følelse på injeksjonsstedet, blemmer og/eller elveblest på injeksjonsstedet.
- Generell ubehagsfølelse (malaise), hovenhet, sårhet.
- Betennelse i blodkarene.