Uvaksinerte barn

Min eldste fikk koronavaksike også. Han går på ungdomsskolen (må jo nesten det for å være gammel nok til å ha vært med på svineinfluensaen). Siden han har astma og var gammel nok til at de anbefalte det. Fikk den på skolen. Jeg har selv tatt de som er anbefalt meg også. Fortsatt, jeg følger anbefalingene rett og slett.
 
Vi hadde det bedre i Steinalderen, da var det ikke vaksinasjonsprogram eller ultraprosessert mat.
Gjennomsnitt levealder var under 30 da...
Heldigvis har vi også fått tak over hodet, rent drikkevann, bedre hygiene etc. også. Jeg betviler dog ikke at up mat ikke er bra for oss, det er det åpenbart ikke.
 
Har lest forskningen og mitt problem med denne er at den ikke viser langtidsvirkningene av vaksinene utover 3mnd etter vaksinasjon. I tillegg synes jeg det er skummelt med alle de bivirkningene med uvisst hyppighet grunnet for lite/ingen forskning som man finner på felleskatalogen knyttet til flere av vaksinene.
Hvilke vaksiner og hvilke bivirkninger tenker du på da?
Å si at det ikke er forsket på utover 3 mnd er feil, i Norge har man god kontroll på hvilket årstall ulike vaksiner ble innført, det er derfor ikke vanskelig å hente ut tall eller oppdage dersom det skulle bli en økning i forekomst av alvorlige ting/økt sykdomsforekomst man ikke ellers kan forklare.
 
Hvilke vaksiner og hvilke bivirkninger tenker du på da?
Å si at det ikke er forsket på utover 3 mnd er feil, i Norge har man god kontroll på hvilket årstall ulike vaksiner ble innført, det er derfor ikke vanskelig å hente ut tall eller oppdage dersom det skulle bli en økning i forekomst av alvorlige ting/økt sykdomsforekomst man ikke ellers kan forklare.
Jeg finner ingen RCT (randomisert kontrollert studie) i forskningen som går utover 3mnd, verken hva gjelder effekt eller bivirkninger. Når vaksiner ble innført har ingenting med forskning å gjøre.
 
Jeg finner ingen RCT (randomisert kontrollert studie) i forskningen som går utover 3mnd, verken hva gjelder effekt eller bivirkninger. Når vaksiner ble innført har ingenting med forskning å gjøre.
Randomisert kontrollert studie er ikke eneste måten å få informasjon om trygghet på vaksine. Legemiddelverket følger konstant med på innmeldte bivirkninger, disse kan du som enkeltperson enkelt melde inn, og helsepersonell er forpliktet å melde inn dersom det er mistanke om bivirkning som ikke står oppført. Randomiserte kontrollerte studier er gullstandarden innenfor forskning, men det er faktisk ikke den eneste, og heller ikke alltid den beste måten å oppdage sjeldne bivirkninger. For det er sjeldent at man har et tilstrekkelig stort utvalg til at sjeldne bivirkninger blir statistisk signifikante. Derfor er vi helt avhengige av gode meldesystemer, slik som innmelding av bivirkninger til legemiddelverket.
Derfor er også tidspunkt for innføring av vaksine relevant, for det sier noe om antall år man har hatt på å avdekke evt sjeldne bivirkninger.

Og så lurte jeg på hvilke vaksiner og bivirkninger som stod oppført i felleskatalogen du var urolig for?
 
Jeg er enig i at RCT ikke er den eneste måten å undersøke for effekt/bivirkninger. Det er dog gullstandarden innen all annen medisin som du sier. Vaksiner virker å ha fått et unntak, og det kreves ikke langtidsstudier RCT, ei heller sanne placebogrupper, når et farmakologisk firma skal lansere en ny vaksine på markedet.

I en ideell situasjon kunne man tenkt seg at et meldesystem kunne «veiet opp for» mangelen på RCTs, men bivirkninger som ikke er nevnt innen forskningen (altså RCTs), blir ikke av helsepersonell plukket opp som bieffekter av vaksinen. For å gi et eksempel: en pasient får dysmenore (smertefull blødning) av en koronavaksine. I forskningen som ligger til grunn for at produktet er på markedet finnes det ingen opplysninger av dysmenore, fordi forskningen som har blitt gjort er utilstrekkelig i den grad at pasientene ikke har blitt fulgt opp over tid. Derfor vil ikke helsepersonell gjenkjenne dysmonere som en bieffekt av vaksinen før nok pasienter står fram med symptomet. Dette er selvfølgelig vanskelig for barn å gjøre, siden de ikke har mulighetene til å reflektere og uttrykke seg slik voksne kan. I tillegg er det absolutt ikke enkelt å melde inn bivirkninger. Jeg har mange venner som har opplevd bivirkninger av coronavaksinen, og ingen av dem har meldt inn dette. For leger og annet helsepersonell er innrapporteringen veldig tidkrevende. Fordi 1) helsepersonell ikke gjenkjenner bivirkninger pga manglende forskning (som nevnt tidligere), og 2) helsepersonell må bruke altfor mye tid på innrapportering, er det derfor et feilet system. Den eneste studien som har forsket på hvor ofte bivirkninger blir rapportert inn estimerer at det er mellom 1-10% av bivirkninger som blir rapportert inn. Med andre ord kan man ta utgangspunktet i at man kan gange dagens rapporterte bivirkninger med 10-100 ganger.

Med tanke på ditt siste spørsmål, kan jeg ta en tilfeldig vaksine fra felleskatalogen: MMR. Her er det i etterkant av studien blitt innrapportert en rekke bieffekter står som «ukjent hyppighet»:
  • Aseptisk meningitt (feber, kvalme, brekninger, hodepine, stiv nakke og lysfølsomhet); hovne testikler, infeksjon i mellomøret, betente spyttkjertler; atypisk mesling(beskrevet hos pasienter som fikk en ikke-levende meslingvirusvaksine, vanligvis gitt før 1975).
  • Hovne lymfekjertler.
  • Hyppigere blåmerker eller blødning enn normalt.
  • Kraftige allergiske reaksjonersom kan inkludere pusteproblemer, hovenhet i ansiktet, lokal hovenhet og hovenhet i ekstremitetene.
  • Irritabilitet.
  • Anfall (kramper) uten feber, anfall (kramper) med feberhos barn, ustødig gange, svimmelhet, sykdommer som omfatter betennelse i nervesystemet (hjernen og/eller ryggraden).
  • Sykdom som omfatter muskelsvakhet, unormale sanseopplevelser, prikking i armer, ben og overkroppen (Guillain-Barrés syndrom).
  • Hodepine; besvimelse; nervelidelser som kan gi svakhet, prikking eller nummenhet; forstyrrelser i øyenervene.
  • Puss og kløe i øynene med skorpe på øyelokkene (konjunktivitt)
  • Betennelse i retina (i øyet) med synsendringer.
  • Døvhet.
  • Hoste, lungeinfeksjon med eller uten feber.
  • Kvalme.
  • Kløe; betennelse i fettvevet under huden; røde eller fiolette, flate knappehullflekker under huden; hardt, nuppet hudområde; alvorlig sykdom med sår og blemmer i huden, munnen, øynene og/eller kjønnsorganene (Stevens-Johnsons syndrom).
  • Leddsmerter og/eller hovenhet (vanligvis forbigående og sjelden kronisk), muskelsmerter.
  • Kortvarig brennende og/eller sviende følelse på injeksjonsstedet, blemmer og/eller elveblest på injeksjonsstedet.
  • Generell ubehagsfølelse (malaise), hovenhet, sårhet.
  • Betennelse i blodkarene.
 
Randomisert kontrollert studie er ikke eneste måten å få informasjon om trygghet på vaksine. Legemiddelverket følger konstant med på innmeldte bivirkninger, disse kan du som enkeltperson enkelt melde inn, og helsepersonell er forpliktet å melde inn dersom det er mistanke om bivirkning som ikke står oppført. Randomiserte kontrollerte studier er gullstandarden innenfor forskning, men det er faktisk ikke den eneste, og heller ikke alltid den beste måten å oppdage sjeldne bivirkninger. For det er sjeldent at man har et tilstrekkelig stort utvalg til at sjeldne bivirkninger blir statistisk signifikante. Derfor er vi helt avhengige av gode meldesystemer, slik som innmelding av bivirkninger til legemiddelverket.
Derfor er også tidspunkt for innføring av vaksine relevant, for det sier noe om antall år man har hatt på å avdekke evt sjeldne bivirkninger.

Og så lurte jeg på hvilke vaksiner og bivirkninger som stod oppført i felleskatalogen du var urolig for?
Jeg er enig i at RCT ikke er den eneste måten å undersøke for effekt/bivirkninger. Det er dog gullstandarden innen all annen medisin som du sier. Vaksiner virker å ha fått et unntak, og det kreves ikke langtidsstudier RCT, ei heller sanne placebogrupper, når et farmakologisk firma skal lansere en ny vaksine på markedet.

I en ideell situasjon kunne man tenkt seg at et meldesystem kunne «veiet opp for» mangelen på RCTs, men bivirkninger som ikke er nevnt innen forskningen (altså RCTs), blir ikke av helsepersonell plukket opp som bieffekter av vaksinen. For å gi et eksempel: en pasient får dysmenore (smertefull blødning) av en koronavaksine. I forskningen som ligger til grunn for at produktet er på markedet finnes det ingen opplysninger av dysmenore, fordi forskningen som har blitt gjort er utilstrekkelig i den grad at pasientene ikke har blitt fulgt opp over tid. Derfor vil ikke helsepersonell gjenkjenne dysmonere som en bieffekt av vaksinen før nok pasienter står fram med symptomet. Dette er selvfølgelig vanskelig for barn å gjøre, siden de ikke har mulighetene til å reflektere og uttrykke seg slik voksne kan. I tillegg er det absolutt ikke enkelt å melde inn bivirkninger. Jeg har mange venner som har opplevd bivirkninger av coronavaksinen, og ingen av dem har meldt inn dette. For leger og annet helsepersonell er innrapporteringen veldig tidkrevende. Fordi 1) helsepersonell ikke gjenkjenner bivirkninger pga manglende forskning (som nevnt tidligere), og 2) helsepersonell må bruke altfor mye tid på innrapportering, er det derfor et feilet system. Den eneste studien som har forsket på hvor ofte bivirkninger blir rapportert inn estimerer at det er mellom 1-10% av bivirkninger som blir rapportert inn. Med andre ord kan man ta utgangspunktet i at man kan gange dagens rapporterte bivirkninger med 10-100 ganger.

Med tanke på ditt siste spørsmål, kan jeg ta en tilfeldig vaksine fra felleskatalogen: MMR. Her er det i etterkant av studien blitt innrapportert en rekke bieffekter står som «ukjent hyppighet»:
  • Aseptisk meningitt (feber, kvalme, brekninger, hodepine, stiv nakke og lysfølsomhet); hovne testikler, infeksjon i mellomøret, betente spyttkjertler; atypisk mesling(beskrevet hos pasienter som fikk en ikke-levende meslingvirusvaksine, vanligvis gitt før 1975).
  • Hovne lymfekjertler.
  • Hyppigere blåmerker eller blødning enn normalt.
  • Kraftige allergiske reaksjonersom kan inkludere pusteproblemer, hovenhet i ansiktet, lokal hovenhet og hovenhet i ekstremitetene.
  • Irritabilitet.
  • Anfall (kramper) uten feber, anfall (kramper) med feberhos barn, ustødig gange, svimmelhet, sykdommer som omfatter betennelse i nervesystemet (hjernen og/eller ryggraden).
  • Sykdom som omfatter muskelsvakhet, unormale sanseopplevelser, prikking i armer, ben og overkroppen (Guillain-Barrés syndrom).
  • Hodepine; besvimelse; nervelidelser som kan gi svakhet, prikking eller nummenhet; forstyrrelser i øyenervene.
  • Puss og kløe i øynene med skorpe på øyelokkene (konjunktivitt)
  • Betennelse i retina (i øyet) med synsendringer.
  • Døvhet.
  • Hoste, lungeinfeksjon med eller uten feber.
  • Kvalme.
  • Kløe; betennelse i fettvevet under huden; røde eller fiolette, flate knappehullflekker under huden; hardt, nuppet hudområde; alvorlig sykdom med sår og blemmer i huden, munnen, øynene og/eller kjønnsorganene (Stevens-Johnsons syndrom).
  • Leddsmerter og/eller hovenhet (vanligvis forbigående og sjelden kronisk), muskelsmerter.
  • Kortvarig brennende og/eller sviende følelse på injeksjonsstedet, blemmer og/eller elveblest på injeksjonsstedet.
  • Generell ubehagsfølelse (malaise), hovenhet, sårhet.
  • Betennelse i blodkarene.
 
Jeg hadde akkurat jobbet med et svar, men ser personen ovenfor meg har gitt svar på en del av det samme. RCT studier er gullstandarden for å måle blant annet effekt, men dets design kan ha store utfordringer når det gjelder ekstern validitet, altså overførbarhet til andre utover akkurat de karakteristika som var med i forsøket. Og er det en ting som er vanskelig å måle er det effekter av en medisin eller et tiltak over en veldig lang tidsperiode, fordi det er så mange andre faktorer som da kan påvirke. Så også RCT studier skal man lese kritisk. Vi har gode systemer for å melde inn bivirkninger på medisiner og vaksiner, som blant annet med thalomide og en type malariamedisin. Som jeg da ville stolt betydelig mer på enn

Som foreldre så er vi programmert til å være både bekymret og stille spørsmålstegn om noe kan være utrygt for barna våre, men vi må også kunne se våre begrensinger til å ta så store medisinske avgjørelser når det gjelder vaksiner som er brukt i mange år og enda benyttes slik de gjør. Det er en type arroganse som kan være fatalt, og om det verste skulle skje; kan du da «leve» med at du tok et valg stikk i strid med det som er en sterk anbefaling? Det er iallefall det spørsmålet jeg stiller meg når jeg blir skeptisk til noe.

Nå skal jeg ikke være den personen som setter meg på min høye hest og flåser meg med fine titler, men jeg er helsepersonell og har en phd innen epidemiologi og jeg føler meg langt fra skikket til å kunne kritisk vurdere en og en barnevaksine som ble innført for mange år siden, for det vil kreve et helt vanvittig arbeid å sette seg inn i, langt utover å Google og lese felleskatalogen. Jeg velger å stole på ekspertene langt klokere og mer inne i temaet enn meg selv.

Så jeg må si som noen andre her sier at det er en total selvfølge at jeg vaksinerer mine barn med barnevaksineprogrsmmet av hensyn til både dem selv, og til barn rundt som av medisinske årsaker ikke kan vaksinere seg.
 
Jeg hadde akkurat jobbet med et svar, men ser personen ovenfor meg har gitt svar på en del av det samme. RCT studier er gullstandarden for å måle blant annet effekt, men dets design kan ha store utfordringer når det gjelder ekstern validitet, altså overførbarhet til andre utover akkurat de karakteristika som var med i forsøket. Og er det en ting som er vanskelig å måle er det effekter av en medisin eller et tiltak over en veldig lang tidsperiode, fordi det er så mange andre faktorer som da kan påvirke. Så også RCT studier skal man lese kritisk. Vi har gode systemer for å melde inn bivirkninger på medisiner og vaksiner, som blant annet med thalomide og en type malariamedisin. Som jeg da ville stolt betydelig mer på enn

Som foreldre så er vi programmert til å være både bekymret og stille spørsmålstegn om noe kan være utrygt for barna våre, men vi må også kunne se våre begrensinger til å ta så store medisinske avgjørelser når det gjelder vaksiner som er brukt i mange år og enda benyttes slik de gjør. Det er en type arroganse som kan være fatalt, og om det verste skulle skje; kan du da «leve» med at du tok et valg stikk i strid med det som er en sterk anbefaling? Det er iallefall det spørsmålet jeg stiller meg når jeg blir skeptisk til noe.

Nå skal jeg ikke være den personen som setter meg på min høye hest og flåser meg med fine titler, men jeg er helsepersonell og har en phd innen epidemiologi og jeg føler meg langt fra skikket til å kunne kritisk vurdere en og en barnevaksine som ble innført for mange år siden, for det vil kreve et helt vanvittig arbeid å sette seg inn i, langt utover å Google og lese felleskatalogen. Jeg velger å stole på ekspertene langt klokere og mer inne i temaet enn meg selv.

Så jeg må si som noen andre her sier at det er en total selvfølge at jeg vaksinerer mine barn med barnevaksineprogrsmmet av hensyn til både dem selv, og til barn rundt som av medisinske årsaker ikke kan vaksinere seg.
…. Ser nå at jeg ikke fikk slettet siste setning i avsnitt 1, den er ufullstendig.
 
Jeg hadde akkurat jobbet med et svar, men ser personen ovenfor meg har gitt svar på en del av det samme. RCT studier er gullstandarden for å måle blant annet effekt, men dets design kan ha store utfordringer når det gjelder ekstern validitet, altså overførbarhet til andre utover akkurat de karakteristika som var med i forsøket. Og er det en ting som er vanskelig å måle er det effekter av en medisin eller et tiltak over en veldig lang tidsperiode, fordi det er så mange andre faktorer som da kan påvirke. Så også RCT studier skal man lese kritisk. Vi har gode systemer for å melde inn bivirkninger på medisiner og vaksiner, som blant annet med thalomide og en type malariamedisin. Som jeg da ville stolt betydelig mer på enn

Som foreldre så er vi programmert til å være både bekymret og stille spørsmålstegn om noe kan være utrygt for barna våre, men vi må også kunne se våre begrensinger til å ta så store medisinske avgjørelser når det gjelder vaksiner som er brukt i mange år og enda benyttes slik de gjør. Det er en type arroganse som kan være fatalt, og om det verste skulle skje; kan du da «leve» med at du tok et valg stikk i strid med det som er en sterk anbefaling? Det er iallefall det spørsmålet jeg stiller meg når jeg blir skeptisk til noe.

Nå skal jeg ikke være den personen som setter meg på min høye hest og flåser meg med fine titler, men jeg er helsepersonell og har en phd innen epidemiologi og jeg føler meg langt fra skikket til å kunne kritisk vurdere en og en barnevaksine som ble innført for mange år siden, for det vil kreve et helt vanvittig arbeid å sette seg inn i, langt utover å Google og lese felleskatalogen. Jeg velger å stole på ekspertene langt klokere og mer inne i temaet enn meg selv.

Så jeg må si som noen andre her sier at det er en total selvfølge at jeg vaksinerer mine barn med barnevaksineprogrsmmet av hensyn til både dem selv, og til barn rundt som av medisinske årsaker ikke kan vaksinere seg.
Kunne ikke være mer enig:-)
 
Jeg hadde akkurat jobbet med et svar, men ser personen ovenfor meg har gitt svar på en del av det samme. RCT studier er gullstandarden for å måle blant annet effekt, men dets design kan ha store utfordringer når det gjelder ekstern validitet, altså overførbarhet til andre utover akkurat de karakteristika som var med i forsøket. Og er det en ting som er vanskelig å måle er det effekter av en medisin eller et tiltak over en veldig lang tidsperiode, fordi det er så mange andre faktorer som da kan påvirke. Så også RCT studier skal man lese kritisk. Vi har gode systemer for å melde inn bivirkninger på medisiner og vaksiner, som blant annet med thalomide og en type malariamedisin. Som jeg da ville stolt betydelig mer på enn

Som foreldre så er vi programmert til å være både bekymret og stille spørsmålstegn om noe kan være utrygt for barna våre, men vi må også kunne se våre begrensinger til å ta så store medisinske avgjørelser når det gjelder vaksiner som er brukt i mange år og enda benyttes slik de gjør. Det er en type arroganse som kan være fatalt, og om det verste skulle skje; kan du da «leve» med at du tok et valg stikk i strid med det som er en sterk anbefaling? Det er iallefall det spørsmålet jeg stiller meg når jeg blir skeptisk til noe.

Nå skal jeg ikke være den personen som setter meg på min høye hest og flåser meg med fine titler, men jeg er helsepersonell og har en phd innen epidemiologi og jeg føler meg langt fra skikket til å kunne kritisk vurdere en og en barnevaksine som ble innført for mange år siden, for det vil kreve et helt vanvittig arbeid å sette seg inn i, langt utover å Google og lese felleskatalogen. Jeg velger å stole på ekspertene langt klokere og mer inne i temaet enn meg selv.

Så jeg må si som noen andre her sier at det er en total selvfølge at jeg vaksinerer mine barn med barnevaksineprogrsmmet av hensyn til både dem selv, og til barn rundt som av medisinske årsaker ikke kan vaksinere seg.
Jeg er helt enig i at man også skal lese RCT- studier kritisk. All forskning har sin naturlige begrensning. Når det er sagt er det slik du påpeker ekstremt mye arbeid å lese seg opp på forskningen tilknyttet hver vaksine. Med bakgrunn i dette arbeidet stilte jeg derfor spørsmålet om det er flere som ikke ser korrelasjonen mellom den fremstilte forskningen på feltet og de vurderingene myndighetene har tatt.
 
Nei, selvfølgelig ikke.
Ingenting roper mer kokoloko enn skepsis mot barnevaksineringsprogrammet. :excited001
 
Det handler kanskje om at sykdommer vi hadde utrydda har blussa opp igjen , nettopp pgr egoistiske folk som lar være å vaksinere barna sine . Ikke værre enn det.
Det er egoistisk å ikke vaksinere om man har muligheten til å vaksinere, syns jeg.. spesielt når det gjelder de vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet
 
Det er egoistisk å ikke vaksinere om man har muligheten til å vaksinere, syns jeg.. spesielt når det gjelder de vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet
Nemlig. Er noe helt annet om man ikke kan, men det var ikke det dette handlet om. Så enig med deg Maddie.
 
Jeg er helt enig i at man også skal lese RCT- studier kritisk. All forskning har sin naturlige begrensning. Når det er sagt er det slik du påpeker ekstremt mye arbeid å lese seg opp på forskningen tilknyttet hver vaksine. Med bakgrunn i dette arbeidet stilte jeg derfor spørsmålet om det er flere som ikke ser korrelasjonen mellom den fremstilte forskningen på feltet og de vurderingene myndighetene har tatt.
Ja det er mye arbeid, som krever sterk både faglig og forskningsmetodisk kompetanse. Så før du tar en avgjørelse på om du skal vaksinere barna dine, spør deg selv «har jeg den ekspertisen til å gjøre en god og objektiv vurdering?» . Selv om du her bruker begreper som kanskje viser at du har noen form for kunnskap om forskning (eks bruk av ordet korrelasjon) så er veien fra å kunne noe om forskning til å være kompetent nok til å vurdere store medisinske spørsmål en lang vei.
 
Back
Topp