Utroskap

Jeg vet ikke om jeg ville vist det, det kommer ann på så mye. Om det var en feil og han kun hadde gjort det en gang så hadde jeg nok ikke bare gått. Hadde han hatt et forhold på si derimot så hadde det hvert over!
 
Tenker feil kan skje og jeg ville prøvd å funnet en løsning, og vil vite... Større tillitsbrudd om han hadde holdet det skjult

Tenker vi har hatt mye fortid og forhåpentligvis fremtid i sammen og ikke vits i å kaste det bort...
 
Jeg vet rett og slett ikke hva jeg hadde gjort, om jeg hadde pakket alt å dratt eller klart å tilgi. Og om jeg hadde klart å tilgi, så vet jeg ikke om jeg hadde klart å glemme.
Det er enkelt å tenke gjennom senarioet å tenke den ene eller andre veien, men ser for meg at ting kanskje er annerledes når man står i det.
Om jeg hadde pakket alt å gått, så hadde jeg ikke bare mistet mannen min, men også min beste venn. Så nei, jeg vet ikke hva jeg hadde gjort
 
Jeg har vært der. Og for meg var det absolutt best å få vite☺ jeg hadde gått i alt for lang tid å mistenkt og fått vite halve sannheter. Men jeg har lært meg å stole på magefølelsen min! Vi bor fremdeles sammen, og vi planlegger å få baby. Det går an å tilgi, så lenge man er villig til å kjempe for det man har og man vet at partneren er klar over at han/hun må forandre seg
 
Ville aldri godtatt det, ville visst ja.. Men mannen min vet hva utroskap gjør med en person, han opplevde dette med eksen hun var utro, så hadde han gjort noe sånt mot meg nårbhan visste så godt hvor fælt d føles hadde eg aldri! tilgitt han!!!!
 
Wardruna skrev:
Jeg fikk vite etter flere år at min tidligere samboer var utro med en venninne av meg.. Man vil alltid få vite det, så like greit å være ærlig!
Klikk for å utvide …

Akkurat samme her med x'en! Tilga ikke, selv om han ba på sine knær i flere mnder etterpå (da var de to nytt par). Var bare tilfeldig at jeg fikk vite det :p
 
Jeg ville visst det ja!
Hadde ikke klart å stole på mannen igjen etterpå, så dermed hadde forholdet vært ødelagt
 
eg hade velat veta det. Förhållandet hade blitt ödelagd og eg hafe aldrig førlåtit han.

Hade denna diskusjonen med min sværmor i sommras. Hon menade att de ikkje gjorde noet om en man var otrogen før han kom ju hem till deg i slutændan likavæl. Eg kokte nær hon sa det. Så eg svarade hoppas din son aldrig er otrogen mot meg før eg kommer aldrig stanna kvar hos han. Hon syns væl eg var dum
 
Ville nok ikke visst om det! Tenker jeg hadde følt så mye hat til vedkommende, at det er like greit og Være uvisst!

Men skulle det skjedd, så håper jeg at vi hadde hatt så mye problem med forholdet fra før at det i seg selv hadde hvert grunn nok for at han hadde dratt! :p

Jeg er litt rar!
 
Om det var en mulighet for at jeg aldri hadde fått vite det, så hadde det vært det beste. Men å få vite det av noen andre etter lang tid hadde ikke vært gøy.
Jeg ville nok at han skulle fortalt det selv, og jeg hadde tilgitt. Det skal veldig mye til før jeg går, jeg ønsker å la barna mine vokse opp med mor og far i samme hus!
 
Jeg ville ha fått vite det, og jeg tror nok jeg hadde flyttet ut på dagen! For desverre for oss er det så mye annet som er dårlig i forholde vårt for tiden så utroskap hadde det ikke tålt, jeg holder ut i gode og onde dager men jeg hadde ikke holdt ut utroskap!

Har opplevd utroskap og vet hvor forferdelig vondt det er, den gang var jeg ung, dum og usikker og ble manipulert til og bli i forholdet, men den personen jeg er i dag hadde aldri godtatt slik oppførsel og behandling!
 
Lolo skrev:
Jeg er usikker selv. Tenderer faktisk til å ikke ville vite... Det man ikke vet har man ikke vondt av osv... Men det fordrer jo at man aldri får vite heller...

Om jeg kunne tilgitt - vet ikke... Vil strekke meg langt for ungene... Og det er helt klart forskjell på en gang i fylla og å ha hatt et forhold på si over tid...
Klikk for å utvide …
Enig med du!
 
Jeg ville visst.. Nå skal jeg ikke si hva som hadde skjedd helt sikkert; da det spørs på omstendighetene.. samt at jeg ikke vet hvordan jeg ville reagert..
Men i enkelte tilfeller ville jeg kanskje prøvd å tilgi..? Men tillitt ville i så fall vært vanskelig å bygge opp.. så spørs bare om jeg hadde dratt likevel uansett..
 
|Frosken| skrev:
Om det var en mulighet for at jeg aldri hadde fått vite det, så hadde det vært det beste. Men å få vite det av noen andre etter lang tid hadde ikke vært gøy.
Jeg ville nok at han skulle fortalt det selv, og jeg hadde tilgitt. Det skal veldig mye til før jeg går, jeg ønsker å la barna mine vokse opp med mor og far i samme hus!
Klikk for å utvide …
Jeg tenker mye som deg. Ting som aldri blir oppdaga vet jeg nesten ikke om jeg vil vite om altså... Heller uvitende da. Nettopp fordi jeg strekker meg så innmari langt for ungenes del og helst vil at de skal vokse opp med begge foreldrene.
 
Jeg tror jeg helst ikke ville ha visst om det. Tror ikke jeg hadde klart å komme over det, selv om jeg ville.
 
Ville ikke visst det om det var en engangagreie. Hadde jeg fått vite der hadde det vært over og ut

Hadde det vært gjentakende ville jeg visst det, og selvfølgelig over og ut da og
 
Lolo skrev:
Hva tenker du om utroskap...? Er du forsømmende?

Og om partneren din har vært utro, ville du ønsket å få vite, eller er det best å leve i uvitenhet...?
Klikk for å utvide …
Utroskap er noe dritt. Det fører så mye sjalusi med seg.
Hvis gubben hadde hatt et forhold på si, så ville jeg visst det. Dersom det var et engangstilfelle, så ville jeg ikke visst det.
Hadde han sagt at han hadde vært utro, så hadde jeg kastet han på dør.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp