Utroskap (flere alternativer)

~Maja~

Elsker forumet
Inspirert av dagens Dr.Phil...

Lurer bare på hvordan du stiller deg til utroskap
(flervalg)

 
~Maja~

PS: La til to alternativer...  X2 
 
ORIGINAL: l£n£

Har selv vert utro , det var han og [8D] skikkelig bra forhold[;)] Men det var ikke det forholdet jeg er i nå , nå kunne eg aldri tenkt tanken en gang [:D]

 
Var igrunn denne kommentaren jeg skulle legge inn selv.. Hehe..
Godt å høre det er flere enn meg som har vært i sånne sunne forhold.. [;)]
 
Jeg tror faktisk ikke helt på den der "en gang utro, alltid utro" med mindre det er innafor samme forhold. Hvis man er utro, tror jeg, (stort sett) at det er er fordi man savner noe i forholdet sitt. Og det er jo ikke sikkert det er tilfellet i et annet forhold.
 
~Maja~
 
Litt pussig... ser at forholdsvis mange har vært utro... men få hadde/har tilgitt utroskap...
 
Har man tilgitt seg selv da?
 
~Maja~
 
aldri vært utro, og tror ikke jeg kunne tilgitt det...
 
Opplevde at det jeg trodde var min store kjærlighet, var utro. Gjennom HELE forholdet!
Tok han på fersken, når han skulle vært å jobba 8 mil unna var han bare 100 m unna meg hele tiden[:'(][:'(]

Å jeg bestemte meg for at jeg skal ALDRI få noen til å føle det sann jeg følte det. Så jeg har ikke og skal ikke være utro! ( sier jeg nå) Å det har jeg holdt på i 8 år![:)]
 
jeg har opplevd utroskap, og det var noe av det værste jeg har vært med på! Følte meg helt elendig og selvtillitten min var lik null. Han var utro igjennom hele forholdet vårt, og da jeg fikk vite det kastet jeg han ut. Hvis man i et forhold føler for å være utro, har man et stort problem mener jeg. Det viser mangel på kommunikasjon og tillit. Jeg kunne aldri ha levd i et forhold med utroskap.
 
Jeg er sterkt i mot utroskap (mye fordi jeg har opplevd det selv) Jeg unner ingen det!
 
Jeg har vært utro mot kjæresten jeg hadde da jeg var 17/18 år (altså snart 8/9 år siden), har ikke vært det siden.
 
Jeg var i Frankriket i 6 mnd, angrer ikke den dag i dag var; ung og nyskjerrig. Kjæresten fikk aldri vite det og lever den dag i dag uvitende om det hele.
 
ORIGINAL: ~Iversen~

Jeg tror faktisk ikke helt på den der "en gang utro, alltid utro" med mindre det er innafor samme forhold. Hvis man er utro, tror jeg, (stort sett) at det er er fordi man savner noe i forholdet sitt. Og det er jo ikke sikkert det er tilfellet i et annet forhold.
 
~Maja~

 
 
jeg har vært utro, i dette forholdet... kommer ikke til å være det igjen!!!
 
men forholdet til meg og samboeren min var vel kansje ikke helt 100% på den tiden, jeg var skikkelig skikkelig usikker på hva jeg ville videre... hadde litt småangst for å binde meg hele det første halve året vi var sammen, og samtidig lå det et lite savn etter noe med eksen min i hjembyen min[&o]
 
så jeg var hjemme, ting skjedde, og det er det verste jeg har vært borti!
alle slike idylliserte tanker om eksen min forduftet 100%, og jeg innså hvilken fantastisk type jeg hadde - ble livredd for å miste han når jeg plutselig var så nær å gjøre det [&:]
 
Etter det var jeg aldri usikker på typen min igjen, aldri noen slike tanker for eksen min heller... jeg angrer som en gris på det jeg gjorde, kan fremdeles grine når jeg tenker på det... typen min kan snakke i søvne om det også... er så vondt å se.
Men han klarer se noe positivt i det - at forholdet vårt ble ufattelig mye bedre etterpå (han er så sykt flink [:o]).
 
så nei, jeg tror ikke på "en gang utro - alltid utro"... ikke engang i samme forhold [:)]
 
Svarte bare at jeg aldri har vært utro selv. Siden jeg aldri har opplevd at sambo har vært utro mot meg så vet jeg faktisk ikke hvordan jeg hadde reagert, om jeg hadde tilgitt osv... Hadde det skjedd før vi fikk ingrid hadde det vært på hodet ut døra ja, men om noe slikt hadde skjedd nå så vet jeg ærlig talt ikke...
 
Jeg var utro mot pappaen te minste jenta mi, me tre forskjellige menn. Nei jeg er ikke stolt av det, å angrer som en hund, men han tilga. Men hadde han gjort dette mot meg, hadde jeg gått på dagen! Jeg er ikke like flink te å tilgi..
 
Jeg har vært utro, men ikke i nåværende forhold.
 
Slemt gjord ja, men jeg angrer ikke.
 
ORIGINAL: dÅllface©

ORIGINAL: ~Iversen~

Jeg tror faktisk ikke helt på den der "en gang utro, alltid utro" med mindre det er innafor samme forhold. Hvis man er utro, tror jeg, (stort sett) at det er er fordi man savner noe i forholdet sitt. Og det er jo ikke sikkert det er tilfellet i et annet forhold.
 
~Maja~

Enig med deg der..
Har selv vært utro og det var fordi forholdet ikke var bra.
Gjorde det slutt med en gang etterpå og flyttet ut..
Har også vært "the other woman" og hatt en utro kjæreste..
Så her er alle sider av saken sett [:D]

 
Må si meg enig med dere.
 
Jeg var utro for jeg elsket ikke han jeg var sammen med, men var veldig forelsket i han jeg var utro med. Gjorde det slutt samme uka.
 
Kunne ikke klart å vært utro i det forholdet jeg har nå!!!
 
ORIGINAL: ¤DiddLina¤

ORIGINAL: ¤DiddLina¤

Hva vil nesten utro si..? Og hva er utroskap? Kysse en annen mann/kvinne eller gå til sengs med en annen mann/kvinne? Lurer litt jeg[:)]

 
ORIGINAL: ¤DiddLina¤

Hva vil nesten utro si..? Og hva er utroskap? Kysse en annen mann/kvinne eller gå til sengs med en annen mann/kvinne? Lurer litt jeg[:)]

 
Har ikke vært her på en stund... -og nå ser jeg at dette har blit quotet et par ganger også...
 
Jeg laget et alternativ som jeg kalte "nesten utro", og tenkte i grunnen på de som trekker seg før de er utro. Og kanskje litt med tanke på de som snakker/flørter med andre, og "går litt over grensen".
 
Det er klart at utroskap defineres forskjellig. Og det har jeg egentlig ikke definert her... Men jeg tenker i utgangspunktet at man kan være utro lenge før man har sex med en annen, -kanskje også før et kyss...
 
~Maja~
 
ORIGINAL: MorTilGodjente!

Ville bare si, jeg skulle strukket meg utrolig langt for å redde forholdet vårt - uansett hvem som skulle vært utro, og i hvilken "form" det ble gjort! Som flere skriver, da er det noe i forholdet som ikke er på plass, men jeg tror uansett det er verdt minst forsøk på å redde det!! Tenker spesielt på barna...
 
Er ikke erfaren på området, men har jo foreldre som har gitt meg en GOD dose lærdom i samliv og ekteskap....[;)]

(synes altfor mange gir opp, og bryter tvert det kommer ei tung kneik i forholdet..[:@])

 
Jeg ville også strukket meg utrolig langt og prøvd å samlesammen alle bitene pga barna. Jeg hadde nok gjort det til barna hadde nådd en vis alder, vis forholdet ikke hadde kommet på rett kjøl igjen. Når barna er små så forstår de ikke så godt hvorfor pappa må flytte ut. Husker mamma og pappa skulle skille seg og da gikk jeg i førsteklasse og hadde 3søsken som var elsdre med 2år mellom hver, de klarte ikke å skille seg for vi forstod ikke hvorfor vi ikke kunne bo med pappa også. Så de prøvde å redde det og det gikk til jeg var 14år..
 
Hmmm...
Ble forelsket i min nåværende ektemann mens jeg forsøkte å gjøre det slutt med eksen - han var deprimert og truet med selvmord, var litt vanskelig. Men jeg gjorde det ordentlig slutt med eksen før jeg i det hele tatt kysset den nåværende - kunne ikke hjelpe for følelsene mine, men gjorde "det rette" så snart jeg kunne. Regner ikke det for å være utro, må jeg innrømme.

Når det gjelder den nåværende har vi avtalen at han forteller meg ALT. Dersom jeg opplever noe som ubehagelig, sier jeg STOPP og han stopper. I løpet av 7 år har jeg opplevd et snev av sjalusi 5 ganger, og har aldri måttet gjenta en beskjed om at "det liker jeg ikke". Innenfor de rammene har han utrolig stor frihet, og er fullt klar over det. Han liker å flirte, jeg er ikke sjalu - jeg liker ikke å flirte, han ER sjalu... [;)]
Jeg har definert utroskap (fra hans side) som "tillitsbrudd", dvs. at han skulle finne på å gjøre noe han ikke kan fortelle meg om...
Dersom jeg finner ut at han har holdt et lengre forhold hemmelig over tid, tror jeg han vil måtte krype svæææært overbevisende for å komme inn i varmen igjen.
Den eneste måten dette kan funke på, er jo ved at vi stoler på hverandre!
 
Back
Topp