Det er jo absolutt ikke greit! Ikke så stolt av det, men jeg tvang meg faktisk til å få gjennomført aborten dagen etter jeg fikk diagnosen. Fikk diagnosen en torsdag, og legen der ringte inn til sykehuset i Vestfold og sa at jeg skulle ha medisinsk abort, at jeg skulle få de første tablettene samme ettermiddag.
Da jeg kom dit, fikk jeg beskjed om at det måtte gå minst 48 timer mellom disse første tablettene og de neste tablettene som ville sette i gang aborten. At de aldri pleide å legge inn pasienter for abort på lørdager, så da måtte jeg vente til mandag. Da spurte jeg om fredag, dagen etter, men nei, det var for tidlig mente de. Tanken på å gå hele helgen med et dødssykt foster ble for mye for meg, så jeg begynte å gråte og følte meg helt knust.
Skal ikke skrive alt som ble sagt i den samtalen, men det endte med at sykepleieren tilkalte en lege som bestemte at jeg fikk komme dagen etter og gjennomføre aborten. Sånn ble det, og angrer ikke på at jeg insisterte såpass hardt. Ikke at jeg oppmuntrer deg til å gjøre det samme, men viser at helsepersonell faktisk kan legge til rette og gjøre unntak dersom pasienten er i en slik vond krise.