Utdannelse og anger

Jeg angrer pga. turnus... Tenkte ikke litt på at jeg skulle ha barn og at turnus kanskje ikke var helt knall da... Men ellers er jeg ganske glad i utdannelsen min :)
 
Angrer ikke på utdannelsen, men ser samtidig at jobbene på en måte blir mindre og mindre interessante. Alt snevres inn slik at jeg føler at det er vanskelig å få brukt kompetansen godt nok. Det er nok en endring i arbeidslivet mot mer "spesialisering" som egentlig bare betyr mer monotone oppgaver. Så hvem vet,kanskje jeg angrer om noen år til?
 
Angrer ikke, men skulle også ønske jeg hadde mer fast. Synd med uønsket deltid i helsesektoren
 
Tja angrer og angrer. Hadde nok valgt annerledes hadde jeg valgt om igjen idag. Turnuslivet passer ikke helt meg og spesielt ikke etter at jeg fikk barn. Ønsker å bruke ettermiddagen/helger/røde dager på familien. Holder på å søke meg til nye jobber med kun dag mand-fred men jammen meg ikke lett å få da det føles som "alle" med helse sosial faglig utdanning vil ha de stillingene
 
Nja, angrer og angrer.. Eneste jeg angrer på er at jeg ikke visste bedre hva jeg gikk til sånn lønnsmessig. Stusselig å ha brukt 5,5 år på høyere utdannelse og sitte igjen med en lønn jeg selv føler er altfor lav.
 
Angrer ikke på utdannelsen da jeg er en potet, men liker ikke å jobbe turnus. Bare så synd det er så vanskelig her i området å få seg jobb på dagtid..
 
Back
Topp