Må bare blåse ut litt frustrasjon!
Har etter fødselen fått prolaps i ryggen, noe som gjør at jeg har vansker for å sitte/stå over lengre tid. Dette gjør at amminga ofte skjer liggende, spesielt på natten.
Når jeg ammer om natten tar jeg han oppi sengen og legger han ved siden av meg, og ofte sovner både jeg og han før jeg får flyttet han tilbake til senga si. Dette gjør at han ikke finner roen i senga/vogna på natten, og sovner helst med puppen i munnen. Jeg prøver å bysse han i søvn noen ganger, men ryggen er ikke særlig medgjørlig. Han tar heller ikke smokk.
Jeg er nå redd jeg har klusset med sovingen hans, og at han "aldri" kommer til å sove i sin egen seng uten puppen. Han sover helst oppå oss på dagtid, og sliter med å falle i søvn i vogna/vuggen.
Føler meg som en dårlig mor som setter meg selv og ryggplagene mine over han...
Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men er så veldig fortvilet :-(
Har etter fødselen fått prolaps i ryggen, noe som gjør at jeg har vansker for å sitte/stå over lengre tid. Dette gjør at amminga ofte skjer liggende, spesielt på natten.
Når jeg ammer om natten tar jeg han oppi sengen og legger han ved siden av meg, og ofte sovner både jeg og han før jeg får flyttet han tilbake til senga si. Dette gjør at han ikke finner roen i senga/vogna på natten, og sovner helst med puppen i munnen. Jeg prøver å bysse han i søvn noen ganger, men ryggen er ikke særlig medgjørlig. Han tar heller ikke smokk.
Jeg er nå redd jeg har klusset med sovingen hans, og at han "aldri" kommer til å sove i sin egen seng uten puppen. Han sover helst oppå oss på dagtid, og sliter med å falle i søvn i vogna/vuggen.
Føler meg som en dårlig mor som setter meg selv og ryggplagene mine over han...
Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men er så veldig fortvilet :-(