Utålmodig...

maggie91

Elsker forumet
Junibarna 2015
11 dager til termin i dag.
For noen dager siden trodde vi at fødselen var i gang, men bebisen lurte oss gitt :P

Så nå går jeg å kjenner etter på det minste lille osm gjør litt vondt i magen.. Hver morgen våkner jeg like skuffa over at det ikke ble noe fødsel.. Med storebror ventet jeg ikke så mye som nå, da var jeg veldig forberedt på å gå over termin, noe jeg også gjorde, men nå er jeg såååå utålmodig!

Blir noen lange dager vl jeg tro :P
 
Hør hør! Hjelper lite at folk hele tiden sier "ta det med ro, babyen kommer når den kommer".
 
Hør hør! Hjelper lite at folk hele tiden sier "ta det med ro, babyen kommer når den kommer".
Ikke sant!!
Har fått høre den mange ganger, spesielt fra mamma. Jeg svarer bare at han er jo ferdig nå, nå blir han bare større og større og skal trossalt ut også :p
 
Begynner å gå på veggen selv :( var sikker på at jeg kom til å føde 1. Juni. Men ikke noe tegn her, har ikke termin før på søndag. Men har mistet håpet på at det kommer til å skje med det første. Har lyst til å gjemme meg bort selv, går ut døra så møter man alltid noen som spør om den lille ikke kommer snart og familie som plutselig har begynt å ringe hver dag for.å høre hvordan det går.
 
Det beste hadde vært å tatt en Tornerose nå.. Sovet i "hundre år" , for så å våkne av at fødselen var i gang ;0)
 
Er utålmodig og lei. Søvnen "forsvant" for en liten stund siden, og jeg tror jeg gruer mer og blir mer stressa om jeg må igangsettes. Håper virkelig gutten har tenkt seg ut av seg selv før det! Jeg er bare 37+3 ennå, så har litt tid på seg om han vil være mageboer lenger.. :)
 
Back
Topp