Milje
Elsker forumet
Hei alle April damer!
Etter 1,5 år med prøving, en sa og en exu håper jeg endelig på at jeg kan melde meg inn her
Er så heldig at jeg har to herlige barn fra før som satt på første forsøk. Tror at for meg så ble det som og få et spark i magen hver gang tr kom fordi jeg ble litt "bortskjemt" med at de klaffet så fort de to første gangene. Har snakket med både leger og gynekologer som nesten har gitt meg dårlig samvittighet fordi jeg har blitt skuffet/lei av denne lange prøvetiden siden jeg allerede har barn.... kjenner mange som har prøvd i ti-år uten resultater, så vet at jeg ikke skal eller bør klage! Men uansett har det vært en forferdelig tungt og gå igjennom dette. Mannen min sier at han orker ikke mer fordi han merker at det tærer på meg. Han vil heller ikke ha så mange år imellom barna, så dette er på en måte siste "sjangse"
Fikk uansett to positive tester for to uker siden. Hadde sterke smerter fire dager etter første testen(samme som ved sa) fikk derfor komme inn til fastlegen som valgte og ta en ul.. han så ikke noen antydning til noe fosterannlegg. Målte hcg som viste 245, fire dager senere var den 930 som var litt lavt. Hadde en del smerter også etter dette, følte også at jeg mistet symptomene jeg hadde. Tre dager senere var hcg 3360 og da kjente jeg at jeg fikk nytt håp
Nå har kvalmen virkelig satt i gang, men klarer allikevel ikke og tenke at alt er som det skal jeg vet så alt for godt at hcg kan stige og symptomer kan være tilstede selv og det ikke har gått veien...
I morgen skal jeg til fastlegen igjen og ta ny UL, håper så inderlig det er en liten spire der!
Etter 1,5 år med prøving, en sa og en exu håper jeg endelig på at jeg kan melde meg inn her
Er så heldig at jeg har to herlige barn fra før som satt på første forsøk. Tror at for meg så ble det som og få et spark i magen hver gang tr kom fordi jeg ble litt "bortskjemt" med at de klaffet så fort de to første gangene. Har snakket med både leger og gynekologer som nesten har gitt meg dårlig samvittighet fordi jeg har blitt skuffet/lei av denne lange prøvetiden siden jeg allerede har barn.... kjenner mange som har prøvd i ti-år uten resultater, så vet at jeg ikke skal eller bør klage! Men uansett har det vært en forferdelig tungt og gå igjennom dette. Mannen min sier at han orker ikke mer fordi han merker at det tærer på meg. Han vil heller ikke ha så mange år imellom barna, så dette er på en måte siste "sjangse"
Fikk uansett to positive tester for to uker siden. Hadde sterke smerter fire dager etter første testen(samme som ved sa) fikk derfor komme inn til fastlegen som valgte og ta en ul.. han så ikke noen antydning til noe fosterannlegg. Målte hcg som viste 245, fire dager senere var den 930 som var litt lavt. Hadde en del smerter også etter dette, følte også at jeg mistet symptomene jeg hadde. Tre dager senere var hcg 3360 og da kjente jeg at jeg fikk nytt håp
Nå har kvalmen virkelig satt i gang, men klarer allikevel ikke og tenke at alt er som det skal jeg vet så alt for godt at hcg kan stige og symptomer kan være tilstede selv og det ikke har gått veien...
I morgen skal jeg til fastlegen igjen og ta ny UL, håper så inderlig det er en liten spire der!