Rullepølsa
Forelsket i forumet
Det har seg sånn at jeg har blitt uuplanlagt gravid, og hadde egentlig planer om abort - fikk mifegyne pillen fredag, og skulle inn mandag for å få cytotec. Helga gikk og ingen blødning, ingen mage smerter.. Ingenting... Følte meg verken tom eller noenting, ble bare ekstremt kvalm og trøtt... Gruet meg til mandag, men normalt det... Dette var vel noe jeg ikke ønsket, men noe jeg følte keg måtte... I forhold til personlige årsaker... Mandag kom, kon inn på sykehuset og ble tatt inn på rommet og fikk smertestillende i hånda, før cytotec... Men jeg klarte ikke holde meg, så betrodde meg og fortalte jeg angret litt... Hun mente jeg kunne snu, men hvordan var det mulig? Mifegyne stoppet ko alt og fosteret var nok ikke i live.. Men hun mente vi kunne ta UL for å bekrefte dette, og greit nok det.. For da var det bekreftet at fosteret var dødt tenkte jeg og kunne gå videre og fullføre uten særlig anger eller skyldfølelse... Fikk UL ganske fort, og der ligger bønna med hjertet som dunker og beveger på seg... Tårene strømmet og trodde ikke på henne, men så dette og selv med egne øyne... Klarte ikke fullføre, så fikk reise hjem og tenke... Får god oppfølging, men ingenting feil enda... Har fått kjøpt meg sånne doppler til å lytte på fosterlyden, og fosterlyden dunker og hører bevegelser fra lille... Huff, vondt og godt på en gang... Aner ikke mine arme råd... Tenker masse på de som ikke kan få barn og føler meg skyldig fordi jeg skulle tatt provosert abort, men samtidig så klarer jeg ikke la vær å tenke fremover... Måtte få ut litt tanker... 