Usikker sjel

Rullepølsa

Forelsket i forumet
Det har seg sånn at jeg har blitt uuplanlagt gravid, og hadde egentlig planer om abort - fikk mifegyne pillen fredag, og skulle inn mandag for å få cytotec. Helga gikk og ingen blødning, ingen mage smerter.. Ingenting... Følte meg verken tom eller noenting, ble bare ekstremt kvalm og trøtt... Gruet meg til mandag, men normalt det... Dette var vel noe jeg ikke ønsket, men noe jeg følte keg måtte... I forhold til personlige årsaker... Mandag kom, kon inn på sykehuset og ble tatt inn på rommet og fikk smertestillende i hånda, før cytotec... Men jeg klarte ikke holde meg, så betrodde meg og fortalte jeg angret litt... Hun mente jeg kunne snu, men hvordan var det mulig? Mifegyne stoppet ko alt og fosteret var nok ikke i live.. Men hun mente vi kunne ta UL for å bekrefte dette, og greit nok det.. For da var det bekreftet at fosteret var dødt tenkte jeg og kunne gå videre og fullføre uten særlig anger eller skyldfølelse... Fikk UL ganske fort, og der ligger bønna med hjertet som dunker og beveger på seg... Tårene strømmet og trodde ikke på henne, men så dette og selv med egne øyne... Klarte ikke fullføre, så fikk reise hjem og tenke... Får god oppfølging, men ingenting feil enda... Har fått kjøpt meg sånne doppler til å lytte på fosterlyden, og fosterlyden dunker og hører bevegelser fra lille... Huff, vondt og godt på en gang... Aner ikke mine arme råd... Tenker masse på de som ikke kan få barn og føler meg skyldig fordi jeg skulle tatt provosert abort, men samtidig så klarer jeg ikke la vær å tenke fremover... Måtte få ut litt tanker... :(
 
Det kommer nok til å gå bra uansett hva du velger. Men det ligger liksom en liten undertone at du vil beholde. Jeg har tatt abort og jeg hadde ingen problemer med å ta tablettene selv om jeg på en måte angrer og på en annen måte ikke.
 
Tusen takk for muntrende ord.. Ja, går nok bra, men valget er vel så og si tatt, men litt ekstra obs. Føler faresonen generelt er over for SA, men vet aldri hva som kan skje. Men jeg har et litet sterkt spirevipp med sterkt hjerte tydeligvis som trives veldig godt i hybelen sin, og bli 3 barns mor i en så ung alder får jo nesten bare gå. Har fantastisk samboer, men han forstår ikke bestandig ordet hormoner og sånt, så hender jeg fyrer meg ekstra opp. Men han har virkelig hjulpet meg og stiller opp, og gjør så godt han kan. Jeg lever som normalt, men har hatt en uke fri fra det meste så har fått sovet ut, slappet av og kost meg med lille... Kjent litt på det gode, men samtidig så dukker stadig vekk tankene opp- skal, skal ikke.. Hadde nok angret mer om jeg fullførte aborten enn ikke.. Kjenner meg selv... Men siden jeg nærmer meg 10 uker og lille har fått armer og bein og er liten tass som utvikler seg og vokser så er det egentlig bare å være rugekasse fremover. Har masse gode mennesker rundt meg, og utrolig godt nettverk. Så skal nok gå bra, regner med det bare er hormoner som surrer... For når jeg lytter til lille, og faktisk hører fosterlyden.. Kan ikke ta feil av den. Så gjør det meg glad... ❤️
 
Hvis du er i tvil syns jeg ikke at du skal ta abort. Da er det en sjanse for at du kommer til å angre resten av livet! Men dette er DITT valg, så tenk nøye igjennom det før du tar valget. For meg så høres det jo ut som om du egentlig vil beholde. Lykke til videre, uansett hva valget blir <3
 
Tusen takk for muntrende ord.. Ja, går nok bra, men valget er vel så og si tatt, men litt ekstra obs. Føler faresonen generelt er over for SA, men vet aldri hva som kan skje. Men jeg har et litet sterkt spirevipp med sterkt hjerte tydeligvis som trives veldig godt i hybelen sin, og bli 3 barns mor i en så ung alder får jo nesten bare gå. Har fantastisk samboer, men han forstår ikke bestandig ordet hormoner og sånt, så hender jeg fyrer meg ekstra opp. Men han har virkelig hjulpet meg og stiller opp, og gjør så godt han kan. Jeg lever som normalt, men har hatt en uke fri fra det meste så har fått sovet ut, slappet av og kost meg med lille... Kjent litt på det gode, men samtidig så dukker stadig vekk tankene opp- skal, skal ikke.. Hadde nok angret mer om jeg fullførte aborten enn ikke.. Kjenner meg selv... Men siden jeg nærmer meg 10 uker og lille har fått armer og bein og er liten tass som utvikler seg og vokser så er det egentlig bare å være rugekasse fremover. Har masse gode mennesker rundt meg, og utrolig godt nettverk. Så skal nok gå bra, regner med det bare er hormoner som surrer... For når jeg lytter til lille, og faktisk hører fosterlyden.. Kan ikke ta feil av den. Så gjør det meg glad... ❤️

Jeg så nå at du allerede hadde valgt :) Nyt svangerskapet og ta vare på deg selv <3
 
Jeg så nå at du allerede hadde valgt :) Nyt svangerskapet og ta vare på deg selv <3

Ja, jeg klarer ikke helt å fullføre abort når jeg vet hjertet banker. Og når man er lengre på vei en antatt ( hadde vel noen anelser, men likevel ). Frykten for missdannelser er der siden jeg høres bare om det når jeg er på sykehuset, jordmor osv... men etter som å se hittil ser alt bra ut.... magen vokser og hormonene stråler... koser meg veldig nå, og nå begynner det å bli mer liv... føles ut som jeg er en vandrende berg og dalbane :) haha:)... kjenner det turner ofte, det er en sånn merkelig følelse man ikke kan sette ord på... haha... så det er godt, det Gjør dagene lettere....
 
Ja, jeg klarer ikke helt å fullføre abort når jeg vet hjertet banker. Og når man er lengre på vei en antatt ( hadde vel noen anelser, men likevel ). Frykten for missdannelser er der siden jeg høres bare om det når jeg er på sykehuset, jordmor osv... men etter som å se hittil ser alt bra ut.... magen vokser og hormonene stråler... koser meg veldig nå, og nå begynner det å bli mer liv... føles ut som jeg er en vandrende berg og dalbane :) haha:)... kjenner det turner ofte, det er en sånn merkelig følelse man ikke kan sette ord på... haha... så det er godt, det Gjør dagene lettere....
Så kjekkt å høra att du koser deg med den lile. Nyt tiden framover de vill gå bra. :-)
 
Ja, jeg klarer ikke helt å fullføre abort når jeg vet hjertet banker. Og når man er lengre på vei en antatt ( hadde vel noen anelser, men likevel ). Frykten for missdannelser er der siden jeg høres bare om det når jeg er på sykehuset, jordmor osv... men etter som å se hittil ser alt bra ut.... magen vokser og hormonene stråler... koser meg veldig nå, og nå begynner det å bli mer liv... føles ut som jeg er en vandrende berg og dalbane :) haha:)... kjenner det turner ofte, det er en sånn merkelig følelse man ikke kan sette ord på... haha... så det er godt, det Gjør dagene lettere....

Så godt å høre at alt står bra til Er en fantastisk følelse <3
 
Høres ut som det er mening her og skjebnen grep inn lykke til videre;)
 
Så utrolig godt at det gikk bra når du angret :)
Dette vil gå så bra skal du se.
Masse lykke til videre i svangerskapet
 
Høres ut som du har gjort det rette for deg! Det meste pleier å ordne seg!lykke til☺
 
Back
Topp