Usikker på videre sykmld.....

[Hemmeligfrøken]

Jeg har vært sykmld helt eller delvis hele svangerskapet grunnet ekstrem svangerskapskvalme i begynnelsen og generelt veldig dårlig form resten. Jeg har hele tiden forsøkt å trappe oppå jobbingen og har gang på gang jobbet litt for mye, hvor sjef og lege har gått inn å sagt at jeg må trappe ned.

Etter å ha førsøkt 80% etter ferien, hvor jeg ble skikkelig dårlig, anbefalte legen 40 % jobb. Dette har jeg prøvd i 4 uker..i de siste 3 ukene hadde jeg uvi, men ble ikke oppdaget før sitt uka (da fikk jeg antibiotika). Greia er at jeg iløpet av disse ukene har blitt mer og mer sliten og kastet opp oftere og oftere. Har hatt store problemer med å få i meg mat fordi dette har ført til så heftig kvalme at jeg ikke har kunnet forlate sofaen. Etter ei skikkelig dårlig helg valgte legen å sykmelde meg 2 uker 100% fordi han så hvor dårlig jeg var. Når jeg må har vær hjemme kjenner jeg at formen er på bedringens vei og jeg har ikke kastet opp de siste 3 dagene.

Det jeg nå er veldig usikker på er om jeg bør tilbake i jobb?! Når jeg tydeligvis blir så dårlig av å være på jobb, men fungerer greit uten jobb. Skal jeg kose meg med graviditeten eller være skikkelig dårlig og bruke siste tiden på å være møkkdårlig liksom?

Ble langt dette...men bare lurer på om noen har noen gode ord og tanker til meg...?

I min første graviditet var resultatet av at jeg presset meg kun at jeg ble sliten, og det går jo fint, men denne gangen blir jeg fysisk veldig dårlig. Legen liker heller ikke dette, og sjekker meg nøye. Han forsto godt at jeg var usikker i forhold til jobb, og vi skal snakke om det etter neste uke.

 

[danil]

Du bør absolutt ta hensyn til det kroppen forteller deg. Vet jo ikke hva du jobber med, eller hva slags muligheter for tilrettelegging du har der. Da jeg fikk minsta var jeg sykemeldt 6 av 9 mnd. Med eldstemann var jeg ikke en dag syk. Denne gangen går det opp og ned, har jobbet greit frem til nå nylig, men nå krangler ryggen så heftig ( har et prolaps jeg har plagdes med i nærmere 3 år ), så de siste tre ukene har jeg vært sykemeldt. Jeg kunne forsåvidt ha jobbet, men problemet for meg er reising til og fra jobb. Jeg begynner på jobb så tidlig at å reise kollektivt er umulig, og ryggen stivner helt om jeg må kjøre, for jeg har nesten en times kjøring til arbeidsplassen min. Jeg gidder ikke ta noen sjanser på at ryggen skal bli verre, og legen er enig i at det ikke er gunstig. Babyen skal ha en mamma som fungerer når hun kommer ut, og det tjener ingen om jeg presser meg mere. Og det gjelder deg og! Det er snakk om et par måneder igjen til permisjon uansett, det er ikke verd å slite seg ut!

 

[Hemmeligfrøken]

Du bør absolutt ta hensyn til det kroppen forteller deg. Vet jo ikke hva du jobber med, eller hva slags muligheter for tilrettelegging du har der. Da jeg fikk minsta var jeg sykemeldt 6 av 9 mnd. Med eldstemann var jeg ikke en dag syk. Denne gangen går det opp og ned, har jobbet greit frem til nå nylig, men nå krangler ryggen så heftig ( har et prolaps jeg har plagdes med i nærmere 3 år ), så de siste tre ukene har jeg vært sykemeldt. Jeg kunne forsåvidt ha jobbet, men problemet for meg er reising til og fra jobb. Jeg begynner på jobb så tidlig at å reise kollektivt er umulig, og ryggen stivner helt om jeg må kjøre, for jeg har nesten en times kjøring til arbeidsplassen min. Jeg gidder ikke ta noen sjanser på at ryggen skal bli verre, og legen er enig i at det ikke er gunstig. Babyen skal ha en mamma som fungerer når hun kommer ut, og det tjener ingen om jeg presser meg mere. Og det gjelder deg og! Det er snakk om et par måneder igjen til permisjon uansett, det er ikke verd å slite seg ut!

Jeg jobber som pedagogisk leder i barnehage. Men har knapt vært inne på avdeling siste mnd'ene..det har vært mye kontorjobb. Så FØLER jo at jeg egentlig ikke har "grunn" til å være utslitt av jobb siden jeg styrer det meste selv. Men kroppen sier jo uansett tydeligvis ifra! Og jeg har jo virkelig prøvd ulike graderinger. Problemet er at jeg ikke kjenner på kroppen at jeg har dratt strikken for langt - FØR jeg blir dårlig. Merker også godt på bekkenet tvert jeg e på jobb.

Takk for synspunkt vanskelig dette!

 

[Hermine]

Jeg er nå 100% sykmeldt og kjenner det er det riktige for kroppen min. På jobb har vi prøvd alt vi kan av tilrettelegging, men ryggen min streiker totalt uansett dessverre.. Føler meg nå trygg på at vi har gjort det vi kan, og at det beste for fosteret og meg er å ha muligheten til å ta pauser og hvile når jeg må. Jeg skal nyte denne siste tiden av svangerskapet, så godt som mulig selvfølgelig med vondter og alt som hører med. Føler man behov for sykmelding, så tror jeg man bør lytte til kroppen. Husk at dette er en kort periode i livet, og arbeidslivet er langt. Klem

 

[Hemmeligfrøken]

Jeg er nå 100% sykmeldt og kjenner det er det riktige for kroppen min. På jobb har vi prøvd alt vi kan av tilrettelegging, men ryggen min streiker totalt uansett dessverre.. Føler meg nå trygg på at vi har gjort det vi kan, og at det beste for fosteret og meg er å ha muligheten til å ta pauser og hvile når jeg må. Jeg skal nyte denne siste tiden av svangerskapet, så godt som mulig selvfølgelig med vondter og alt som hører med. Føler man behov for sykmelding, så tror jeg man bør lytte til kroppen. Husk at dette er en kort periode i livet, og arbeidslivet er langt. Klem

Ja jeg kjenner jo at det å ha mulighet til å slappe av ved behov gjør at både kvalmen holder seg borte samt at bekkenet samarbeider greit!
Takk