Usikker og bekymret etter tul.

[Heffa89]

Hurra!!❤❤ ja, bli her

Så bra! Bli her ja Mange av oss kommer til å føde i november og januar, gjør ingenting

Kjipt å være den siste som føder (går garantert over tiden i tillegg) men ja jeg holder meg her

 

[Heffa89]

Dere er så fine takk for all støtte. Nå skal det gå fint resten, det bare må det

 

[Cyrus]

Åh❤❤❤❤ gratulerer så mye❤

 

[Millis31]

Kjipt å være den siste som føder (går garantert over tiden i tillegg) men ja jeg holder meg her

Ja kjenner til den du ka jo være medlem i begge gruppene

 

[Heffa89]

Tok ny blodprøve på forrige ul. Hun er ikke fornøyd med stigningen nå heller og skal på ny ul på onsdag (hun sa hun ville ha meg inn en gang til sist bare for å trippelsjekke). Sist hørtes meld om det samme veldig alvorlig ut og jeg var jo sikker på at det hadde gått galt. Men jeg merker jo jeg blir urolig uansett. Angrer på at jeg i det hele tatt gikk første gangen. Det er jo bare 14 dager med bekymring og uro og det er jo ikke bra hverken for meg eller babyen i mage. Går det galt så går det jo galt uansett på en måte. Jeg har null blødninger så bekymringene hadde ikke vært til stede mer enn 'vanlig' om jeg ikke hadde gått. Dette er så berg og dalbane at jeg tror snart jeg sier at jeg ikke vil mer. Har faktisk lyst til å ringe ned å avlyse timen. Men kommer vel bare til å gå å vente på at det skal gå galt slik som etter første og til vi så hjertet banke på ul nr 2.

Hun er flink til mye den dama men merker hun gjør meg utrolig usikker og er ikke så veldig støttende og empatisk som jeg kunne trengt. Og det er jo det motsatte av hva vi gravide trenger nå. Det er nesten som om hun vil at det skal gå galt, om dere skjønner.

Hjelp

 

[Stinky]

Tok ny blodprøve på forrige ul. Hun er ikke fornøyd med stigningen nå heller og skal på ny ul på onsdag (hun sa hun ville ha meg inn en gang til sist bare for å trippelsjekke). Sist hørtes meld om det samme veldig alvorlig ut og jeg var jo sikker på at det hadde gått galt. Men jeg merker jo jeg blir urolig uansett. Angrer på at jeg i det hele tatt gikk første gangen. Det er jo bare 14 dager med bekymring og uro og det er jo ikke bra hverken for meg eller babyen i mage. Går det galt så går det jo galt uansett på en måte. Jeg har null blødninger så bekymringene hadde ikke vært til stede mer enn 'vanlig' om jeg ikke hadde gått. Dette er så berg og dalbane at jeg tror snart jeg sier at jeg ikke vil mer. Har faktisk lyst til å ringe ned å avlyse timen. Men kommer vel bare til å gå å vente på at det skal gå galt slik som etter første og til vi så hjertet banke på ul nr 2.

Hun er flink til mye den dama men merker hun gjør meg utrolig usikker og er ikke så veldig støttende og empatisk som jeg kunne trengt. Og det er jo det motsatte av hva vi gravide trenger nå. Det er nesten som om hun vil at det skal gå galt, om dere skjønner.

Hjelp

Den følelsen av redsel og usikkerhet kjenner jeg veldig godt til! Å det er forferdelig å gå sånn jeg har vært kjempe redd siden fredag fordi kvalmen bare forduftet i helgen, å jeg blør heller ikke. Jeg vet bare at den gnagende følelsen av uro som oftest stemmer når det gjelder meg selv. Jeg skal på ul i morgen, å får jo se om uroen er grunnet en bevissthet om at det ikke er noe lenger, eller om det bare er stress fordi vi har mista så mange ganger. At hu ikke er så empatisk hjelper ikke, man får liksom den «samlebånd» følelsen, å det er grusomt å ikke møte noen forståelse!

Selv om det føles meningsløst nå, så tror jeg det hjelper deg mer å gjennomføre enn å avlyse. For uroen din er allerede til stede, å den forsvinner ikke av å bare stoppe opp. En bekreftelse på liv er det eneste som dominerer over mine tanker og følelser, så tenker jeg at jeg heller får ta motgangen om den kommer.

Forøvrig vil jeg bare sende en klem å litt styrke! Du er ikke alene, å sammen kan vi hjelpe hverandre når dagene er som tyngst

 

[Heffa89]

Den følelsen av redsel og usikkerhet kjenner jeg veldig godt til! Å det er forferdelig å gå sånn jeg har vært kjempe redd siden fredag fordi kvalmen bare forduftet i helgen, å jeg blør heller ikke. Jeg vet bare at den gnagende følelsen av uro som oftest stemmer når det gjelder meg selv. Jeg skal på ul i morgen, å får jo se om uroen er grunnet en bevissthet om at det ikke er noe lenger, eller om det bare er stress fordi vi har mista så mange ganger. At hu ikke er så empatisk hjelper ikke, man får liksom den «samlebånd» følelsen, å det er grusomt å ikke møte noen forståelse!

Selv om det føles meningsløst nå, så tror jeg det hjelper deg mer å gjennomføre enn å avlyse. For uroen din er allerede til stede, å den forsvinner ikke av å bare stoppe opp. En bekreftelse på liv er det eneste som dominerer over mine tanker og følelser, så tenker jeg at jeg heller får ta motgangen om den kommer.

Forøvrig vil jeg bare sende en klem å litt styrke! Du er ikke alene, å sammen kan vi hjelpe hverandre når dagene er som tyngst

Nettopp! Derfor jeg velger å gjennomføre. Men om alt er bra da og hun vil fortsette dette så kommer jeg nok til å si nei. Nå orker jeg ikke mer. Jeg har lyst til å kose meg litt med graviditeten og så lenge det lar seg gjøre enn å bare bli full av bekymringer og spørsmål. Alt var fint sist selv men mindre stigning enn forventet som hun sier. Og sjansen er stor for at det skal gå bra nå.

Jeg har ingen gnagende uro som du sier foruten når jeg får meldingene fra henne. Da blir jeg bare redd. Noe som viste seg sist og være helt uten grunn da alt var fint.

Masse lykke til til deg på ultralyd. Du må si ifra hvordan det går. Er ikke noe bra å ha det sånn i det hele tatt. Jeg var så letta etter forrige torsdag men nå vil jeg jo bare grine. Redselen for å miste er der jo hele tiden. Og det er grusomt om den blir overskyggende.

Alt er nok bra skal du se. For oss begge. Det skal vise liv

 

[Evlina]

Tok ny blodprøve på forrige ul. Hun er ikke fornøyd med stigningen nå heller og skal på ny ul på onsdag (hun sa hun ville ha meg inn en gang til sist bare for å trippelsjekke). Sist hørtes meld om det samme veldig alvorlig ut og jeg var jo sikker på at det hadde gått galt. Men jeg merker jo jeg blir urolig uansett. Angrer på at jeg i det hele tatt gikk første gangen. Det er jo bare 14 dager med bekymring og uro og det er jo ikke bra hverken for meg eller babyen i mage. Går det galt så går det jo galt uansett på en måte. Jeg har null blødninger så bekymringene hadde ikke vært til stede mer enn 'vanlig' om jeg ikke hadde gått. Dette er så berg og dalbane at jeg tror snart jeg sier at jeg ikke vil mer. Har faktisk lyst til å ringe ned å avlyse timen. Men kommer vel bare til å gå å vente på at det skal gå galt slik som etter første og til vi så hjertet banke på ul nr 2.

Hun er flink til mye den dama men merker hun gjør meg utrolig usikker og er ikke så veldig støttende og empatisk som jeg kunne trengt. Og det er jo det motsatte av hva vi gravide trenger nå. Det er nesten som om hun vil at det skal gå galt, om dere skjønner.

Hjelp

Be om å få tallene og sjekk stigningen selv evt. Du har uansett kommet såpass langt i svangerskapet at hcg ikke kan brukes som et verktøy på om det går bra eller ikke. Det er det kun UL som kan. Er dette en vanlig lege eller gynekolog? Merkelig at hun driver sånn på med deg.

 

[Heffa89]

Be om å få tallene og sjekk stigningen selv evt. Du har uansett kommet såpass langt i svangerskapet at hcg ikke kan brukes som et verktøy på om det går bra eller ikke. Det er det kun UL som kan. Er dette en vanlig lege eller gynekolog? Merkelig at hun driver sånn på med deg.

Gyn. Og hun virker veldig usikker på sjekkene. Ba henne måle hvor langt jeg var sist da vi så hjertet. Men det kunne hun ikke. Ikke fikk jeg høre hjertelyden heller. bare rett inn og rett ut. Og formulerer seg vagt som "jeg tror det er hjertet" . Også viser hun det til meg og jeg ser det banke. Man blir skikkelig usikker merker jeg. Mer lyst til å avlyse og be legen henvise til en spesialist slik vi fikk sist, men da var vi jo ikke under oppfølging fra gyn. Da klarte vi oss selv men blir vel ikke noe mer usikker av å avlyse heller. Bekymringen er der jo.

 

[Evlina]

Gyn. Og hun virker veldig usikker på sjekkene. Ba henne måle hvor langt jeg var sist da vi så hjertet. Men det kunne hun ikke. Ikke fikk jeg høre hjertelyden heller. bare rett inn og rett ut. Og formulerer seg vagt som "jeg tror det er hjertet" . Også viser hun det til meg og jeg ser det banke. Man blir skikkelig usikker merker jeg. Mer lyst til å avlyse og be legen henvise til en spesialist slik vi fikk sist, men da var vi jo ikke under oppfølging fra gyn. Da klarte vi oss selv men blir vel ikke noe mer usikker av å avlyse heller. Bekymringen er der jo.

Hun er vel en gyn som ikke jobber så mye med graviditet virker det som. Merkelig at leger ikke klarer å se og innrømme hva de ikke helt mestrer, for det her har hun lite kontroll på... Hadde det vært meg så hadde jeg nok dratt på undersøkelsen og prøvd å få henvisning en annen plass etter den heller Du kan jo høre om resultatene av blodprøven, og ha i bakhodet at etter uke 6/7/8 så er 1. hcg ikke det riktige verktøyet for å fastslå viabilitet og 2. Det er ikke lengre 48 timer på dobling av hcg men heller 72-96 timer da hcg flater ut og synker etterhvert.

Ønsker deg uansett lykke til hva enn du finner ut. Krysser fingrene for deg!

 

[Stinky]

Nettopp! Derfor jeg velger å gjennomføre. Men om alt er bra da og hun vil fortsette dette så kommer jeg nok til å si nei. Nå orker jeg ikke mer. Jeg har lyst til å kose meg litt med graviditeten og så lenge det lar seg gjøre enn å bare bli full av bekymringer og spørsmål. Alt var fint sist selv men mindre stigning enn forventet som hun sier. Og sjansen er stor for at det skal gå bra nå.

Jeg har ingen gnagende uro som du sier foruten når jeg får meldingene fra henne. Da blir jeg bare redd. Noe som viste seg sist og være helt uten grunn da alt var fint.

Masse lykke til til deg på ultralyd. Du må si ifra hvordan det går. Er ikke noe bra å ha det sånn i det hele tatt. Jeg var så letta etter forrige torsdag men nå vil jeg jo bare grine. Redselen for å miste er der jo hele tiden. Og det er grusomt om den blir overskyggende.

Alt er nok bra skal du se. For oss begge. Det skal vise liv

men er ikke du ca like langt på vei som meg? Mellom 8 og 9? I såfall er det veldig vanlig at HCG stagnerer på i denne perioden, og anbefales derfor ikke for å følge et svangerskap. Kom på det nå, for de nevnte det for meg sen ene gangen MA ble oppdaget!

vi krysser fingrene for oss begge

 

[Heffa89]

Jeg har avlyst timen med henne. Og det kjennes riktig jeg går heller til legen og snakker med han og kanskje ber om henvisning til en spesialist som kan dette. Det at hun ikke kan måle for å finne termin var et rødt flagg for meg
Mulig jeg tar feil og at jeg mister, men da går det som det går og det hjelper jo uansett ikke med utallige ul og blodprøver. Nå skal det nytes på vanlig måte så mye som en klarer den første tiden

Takk for alt info, støtte og gode ord. Dere er så fine!

 

[Heffa89]

men er ikke du ca like langt på vei som meg? Mellom 8 og 9? I såfall er det veldig vanlig at HCG stagnerer på i denne perioden, og anbefales derfor ikke for å følge et svangerskap. Kom på det nå, for de nevnte det for meg sen ene gangen MA ble oppdaget!

vi krysser fingrene for oss begge

Jo! Er det sant? Det var godt å høre ja nå skal det gå fint for oss

 

[Stinky]

Jo! Er det sant? Det var godt å høre ja nå skal det gå fint for oss

står noe om det her. Har sett en tabell en gang også, skal se om jeg finner den igjen.
https://www.babyverden.no/gravid/svangerskapskontroller/svangerskapshormonet-hcg/

jeg håper det. Sliter med panikkangst i kveld. Sitter i sofaen å får plutselig ikke puste.. jeg vil bare ha morgendagen overstått å et svar på om dette fortsatt går bra eller ikke. Kveldene mine er åpenbart jævligst

 

[Stinky]

Jo! Er det sant? Det var godt å høre ja nå skal det gå fint for oss

ikke helt samme grafen jeg så, men her ser du hva jeg mener hvertfall. Når man kommer så langt som 8 uker vil ikke hcg stige like fort og nivået vil etterhvert synke lenger ut i graviditeten

 

[Heffa89]

står noe om det her. Har sett en tabell en gang også, skal se om jeg finner den igjen.
https://www.babyverden.no/gravid/svangerskapskontroller/svangerskapshormonet-hcg/

jeg håper det. Sliter med panikkangst i kveld. Sitter i sofaen å får plutselig ikke puste.. jeg vil bare ha morgendagen overstått å et svar på om dette fortsatt går bra eller ikke. Kveldene mine er åpenbart jævligst

Uff ja det forstår jeg godt. Sender deg bare gode tanker og krysser alt jeg har for deg for at alt er bra i morgen.