Uplanlagt gravid

Druesaft

Elsker forumet
FebbisBebbis2021 ❄️
Flere her som er uplanlagt gravid? Jeg er det. Abort er ikke aktuelt, men jeg kjenner jeg ikke helt tar inn over meg/aksepterer at jeg altså skal få enda et barn. Og så går tiden fryktelig fort, som ved forrige svangerskap. Snart går jeg inn i uke ni. Er ikke klar for å fortelle noen om dette enda. Ønsker helst vente til jeg er halvveis. Men jeg skjønner at det vil bli vanskelig å ikke fortelle når man skal være sammen med familie i jula, og det er unaturlig at jeg ikke tar et glass vin på kvelden med de andre.
 
Sniker fra junigruppa. Jeg er ikke uplanlagt gravid, men kjenner på mange av de samme følelsene du beskriver. Tiden går plutselig fryktelig fort. Jeg har fortalt meg selv at dette er helt normalt. Ikke alle kjenner på lykkerus i begynnelsen. Hadde det helt likt i det første svangerskapet mitt, men til tross for det kunne jeg aldri tenkt meg et liv uten barnet mitt. Jeg har heller ikke fortalt det til noen (bortsett fra min mor og tante). Er ikke klar for å ta det steget enda, og det tenker jeg er greit. Det finnes mye alkoholfri rødvin som gravide kan drikke- kanskje det kan kamuflere litt i begynnelsen.

Ønsker deg masse lykke til og håper at graviditeten behandler deg pent.
 
Flere her som er uplanlagt gravid? Jeg er det. Abort er ikke aktuelt, men jeg kjenner jeg ikke helt tar inn over meg/aksepterer at jeg altså skal få enda et barn. Og så går tiden fryktelig fort, som ved forrige svangerskap. Snart går jeg inn i uke ni. Er ikke klar for å fortelle noen om dette enda. Ønsker helst vente til jeg er halvveis. Men jeg skjønner at det vil bli vanskelig å ikke fortelle når man skal være sammen med familie i jula, og det er unaturlig at jeg ikke tar et glass vin på kvelden med de andre.
Kunne du sagt at du ikke kan drikke rødvin siden du går på en antibiotikakur eller noe slikt?
 
Sniker, jeg er uplanlagt gravid - termin om 5 dager :p Vi fortalte ingen før vi var i uke 22 ca tror jeg, jeg slet veldig med å akseptere at jeg var gravid og skulle ha en til. Du kan sende meg en melding om du vil :)
 
Sniker, jeg er uplanlagt gravid - termin om 5 dager :p Vi fortalte ingen før vi var i uke 22 ca tror jeg, jeg slet veldig med å akseptere at jeg var gravid og skulle ha en til. Du kan sende meg en melding om du vil :)
Kom aksepten etter hvert?
 
Ja, jeg og samboer ble uplanlagt gravid i sommer. Jeg har alltid vært usikker på om jeg vil ha barn eller ikke, det har liksom aldri vært et stort tema hos oss. Etter mye tanker og refleksjoner så bestemte vi oss for å beholde og nå nærmer vi oss tredje trimester. Vi holdte det skjult frem til uke 15 og 16 før vi offentliggjorde det fordi vi ville ha litt tid til å prosessere det alene. Jeg helte alkoholfrivin over i vanlig vin flaske ved to anledninger og det fungerte overraskende godt, ingen som la merke til det. Jeg har enda noen dager jeg kan tenke «oi er jeg gravid, skal jeg bli mamma?» og like etterpå så føles det helt naturlig og rett. Tror det er vanlig med slike tanker, det håper jeg hvertfall.

Jeg har ingen gode råd til deg, bare ta en dag om gangen og jeg tror ofte ting skjer av en grunn. For våres del så har svigerfar fått dødsdommen i etterkant og da er det veldig fint at han kanskje skal få møte sitt første gutte barnebarn eller hvertfall vet at han er på vei :Heartred
 
Sniker fra junigruppa. Jeg er ikke uplanlagt gravid, men kjenner på mange av de samme følelsene du beskriver. Tiden går plutselig fryktelig fort. Jeg har fortalt meg selv at dette er helt normalt. Ikke alle kjenner på lykkerus i begynnelsen. Hadde det helt likt i det første svangerskapet mitt, men til tross for det kunne jeg aldri tenkt meg et liv uten barnet mitt. Jeg har heller ikke fortalt det til noen (bortsett fra min mor og tante). Er ikke klar for å ta det steget enda, og det tenker jeg er greit. Det finnes mye alkoholfri rødvin som gravide kan drikke- kanskje det kan kamuflere litt i begynnelsen.

Ønsker deg masse lykke til og håper at graviditeten behandler deg pent.
Takk for svar. Ja får kanskje prøve å kamuflere det på en eller annen måte. Familien skal samles i jula og jeg har egentlig ikke lyst til at mine foreldre, mine søsken og deres samboere skal vite det før mine egne barn. Og helst vil jeg vente til etter oul med å si det til mine barn, for å føle meg trygg på at alt ser bra ut. Men det er jo ikke før i midten av februar. Jeg føler meg ikke klar til å snakke med noen om det. På jobb er de fleste veldig klar over at vi allerede har en ganske slitsom hverdag med de barna vi allerede har, og det ene barnet er ganske krevende. Jeg er veldig glad i babytiden og koser meg med den. Vi har begge jobber der vi av og til må reise bort noen dager, noe som er vanskelig nok med tre barn. Jeg bare håper de eldste barna modnes og blir mer selvstendige ila de neste årene, slik at de ikke krever like mye tett oppfølging.
 
Kunne du sagt at du ikke kan drikke rødvin siden du går på en antibiotikakur eller noe slikt?
Jeg er elendig på å lyve, så det går ikke. Jeg er veldig åpen med min mor og det ville vært helt unaturlig hvis jeg skulle sagt at jeg går på antibiotikakur.
 
Sniker, jeg er uplanlagt gravid - termin om 5 dager :p Vi fortalte ingen før vi var i uke 22 ca tror jeg, jeg slet veldig med å akseptere at jeg var gravid og skulle ha en til. Du kan sende meg en melding om du vil :)
Hei! Det høres veldig fint ut :-) Det er det jeg også kunne tenkt meg til å gjøre. Bare kjipt at jula kommer før tidlig ultralyd. Masse lykke til med fødsel
 
Ja, jeg og samboer ble uplanlagt gravid i sommer. Jeg har alltid vært usikker på om jeg vil ha barn eller ikke, det har liksom aldri vært et stort tema hos oss. Etter mye tanker og refleksjoner så bestemte vi oss for å beholde og nå nærmer vi oss tredje trimester. Vi holdte det skjult frem til uke 15 og 16 før vi offentliggjorde det fordi vi ville ha litt tid til å prosessere det alene. Jeg helte alkoholfrivin over i vanlig vin flaske ved to anledninger og det fungerte overraskende godt, ingen som la merke til det. Jeg har enda noen dager jeg kan tenke «oi er jeg gravid, skal jeg bli mamma?» og like etterpå så føles det helt naturlig og rett. Tror det er vanlig med slike tanker, det håper jeg hvertfall.

Jeg har ingen gode råd til deg, bare ta en dag om gangen og jeg tror ofte ting skjer av en grunn. For våres del så har svigerfar fått dødsdommen i etterkant og da er det veldig fint at han kanskje skal få møte sitt første gutte barnebarn eller hvertfall vet at han er på vei :Heartred
Fint å høre. Jeg har allerede tre barn, og minste vil være 5,5 år ved termin. Så vi har nå hatt noen år der alle sover gjennom natten, ferdig med alt av bleier og tisseuhell osv. nå vil vi havne i den situasjonen at vi får et barn som begynner i barnehage, et barn som begynner på skolen, et barn som begynner i sjette klasse og et barn som begynner på ungdomsskolen - på samme tid, høsten 2027. Så det blir mange ulike behov for oppfølging på samme tid ‍ Når vi endelig skulle være ferdig med barnehage begynner vi altså helt på nytt. Men jaja. Det blir sikkert koselig. Men trenger tid til å venne meg til tanken. I tillegg er dette høyrisikosvangerskap, så også en grunn til at jeg ønsker å holde det for meg selv, i fall det ikke går veien.
 
I tillegg har vi kvittet oss med alt av babyutstyr mannen min lovet bort babysenga til en kollega bare noen dager før jeg fant ut at jeg er gravid. Og vi har kvittet oss med alt tilbehør til tripp trapp, lekegrinda, peisgrind, babynest og babygym. Alt kjøpt nytt. Også gitt bort alt av babyklær ‍ for vi skulle jo ikke ha flere barn
 
Takk for svar. Ja får kanskje prøve å kamuflere det på en eller annen måte. Familien skal samles i jula og jeg har egentlig ikke lyst til at mine foreldre, mine søsken og deres samboere skal vite det før mine egne barn. Og helst vil jeg vente til etter oul med å si det til mine barn, for å føle meg trygg på at alt ser bra ut. Men det er jo ikke før i midten av februar. Jeg føler meg ikke klar til å snakke med noen om det. På jobb er de fleste veldig klar over at vi allerede har en ganske slitsom hverdag med de barna vi allerede har, og det ene barnet er ganske krevende. Jeg er veldig glad i babytiden og koser meg med den. Vi har begge jobber der vi av og til må reise bort noen dager, noe som er vanskelig nok med tre barn. Jeg bare håper de eldste barna modnes og blir mer selvstendige ila de neste årene, slik at de ikke krever like mye tett oppfølging.
Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Eneste forskjellen er utgangspunktet for svangerskapet. Jeg er heller ikke klar til å snakke om det på jobb, annonsere for venner og øvrig familie. Enn så lenge er det greit at det er en hemmelighet så satser jeg på at det går seg til etter hvert - som det meste i livet.

Det er mange forandringer, og det er mye å ta innover seg. Jeg håper dette går seg til for deg med tiden.

Og takk for din åpenhet rundt dette teamet.
 
Back
Topp