Uoppdragne?

Nå har ikke jeg lest kommentsrer eller noe men, ville ha snakket med foreldrene :) Det kan være vanskelog for foreldre å oppdra ungen utenfor sitt eget hjem, kanskje de bare prøver å være høflige, og kanskje de syns det er like ubehaglig å komme på besøk som det er for deg å ha de på besøk. Jeg sier ikke at det er slik, men det kan være :)
 
Samme her! Når de er så store så burde de vite bedre og når de ikke gjør det så må nesten sjefen få lov til å si i fra når ikke foreldrene gjør det selv!

Får litt inntrykk av at ungen enten ikke går i barnehage, har fått lov til å holde på slik rundt om hos alle de besøker (synes i så fall det er rart at ikke noen hat satt ned foten før) eller at han rett og slett har stort behov for å markere seg for å få oppmerksomhet...
Du er kanskje inne på noe her! Han går i barnehage, men han er enebarn og foreldrene er stortsett på besøk hos sine foreldre/slekt hvor han da blir eneste barn som er på besøk! Så siden han var liten, har alle dullet med han og ledd av han! Men nå er det liksom ikke så søtt lenger..... Men hvordan skal han vite bedre hvis ingen sier ifra????
MEN - når de kommer på besøk til oss, forventer jeg faktisk at foreldrene selv har ansvaret for ungen sin!!! Det er faktisk ikke min oppgave!
 
Du er kanskje inne på noe her! Han går i barnehage, men han er enebarn og foreldrene er stortsett på besøk hos sine foreldre/slekt hvor han da blir eneste barn som er på besøk! Så siden han var liten, har alle dullet med han og ledd av han! Men nå er det liksom ikke så søtt lenger..... Men hvordan skal han vite bedre hvis ingen sier ifra????
MEN - når de kommer på besøk til oss, forventer jeg faktisk at foreldrene selv har ansvaret for ungen sin!!! Det er faktisk ikke min oppgave!

Du har rett i det og eneste måten å rette opp i det på er ved at foreldrene begynner å ta ansvar! De kommer til å ha litt av en jobb med å rette opp i dette. Glad det ikke er meg!
 
Du vet ikke hva som foregår i hodet til gutten og om han "bare" gjør de tingene som å hoppe i sofaen, rote litt og lage merker på tv'en syns jeg du kanskje bør senke standarden. Jeg har en lillebror som fikk diagnosen adhd i fjor, som ble stempla som uoppdragen når han var mindre, men han er verdens snilleste gutt! En må bare lære seg å håndtere ham og det har tatt flere år for mamma å finne ut hvilke metoder som fungerer best for å slippe sinneutbrudd osv.
Hva når du selv får barn i den alderen? Mens eldste var baby var huset perfekt og slik skulle det bestandig være, men med to små og en på vei går det ikke. Lekene blir ryddet opp to ganger daglig og det er små fingermerker overalt, men barna har det godt og leker seg!
Eldste her er 3 år og er ei veldig behagelig jente å ha med bort og det er sjeldent hun må snakkes til, men om hun gjør noe som ikke er greit så må de som bor der si i fra og ikke kalle henne uoppdragen.
Jeg syns det er helt greit at andre setter på plass barna. De vet ikke hvor grensene går i ditt hus og da må du heller snakke med dem om det. Her hjemme får hun lov til å hoppe i sofaen, men andre plasser vet hun at det ikke er lov så du må nok bare bevisstgjøre dem på hva som er ok oppførsel i ditt hus. Jeg ville satt meg ned å snakket med 3-åringen om hvilke regler du har mens han er der, en på 3 forstår veldig mye og det er best å gi instrukser på forhånd i stedet for å irettesette uten å ha gitt beskjed! Så ville jeg kjøpt inn noe LEGO, perler, biler eller noe annet morsomt og si at dette skal ligge her og når han kommer på besøk så finner han det på den og den plassen :)
 
Du vet ikke hva som foregår i hodet til gutten og om han "bare" gjør de tingene som å hoppe i sofaen, rote litt og lage merker på tv'en syns jeg du kanskje bør senke standarden. Jeg har en lillebror som fikk diagnosen adhd i fjor, som ble stempla som uoppdragen når han var mindre, men han er verdens snilleste gutt! En må bare lære seg å håndtere ham og det har tatt flere år for mamma å finne ut hvilke metoder som fungerer best for å slippe sinneutbrudd osv.
Hva når du selv får barn i den alderen? Mens eldste var baby var huset perfekt og slik skulle det bestandig være, men med to små og en på vei går det ikke. Lekene blir ryddet opp to ganger daglig og det er små fingermerker overalt, men barna har det godt og leker seg!
Eldste her er 3 år og er ei veldig behagelig jente å ha med bort og det er sjeldent hun må snakkes til, men om hun gjør noe som ikke er greit så må de som bor der si i fra og ikke kalle henne uoppdragen.
Jeg syns det er helt greit at andre setter på plass barna. De vet ikke hvor grensene går i ditt hus og da må du heller snakke med dem om det. Her hjemme får hun lov til å hoppe i sofaen, men andre plasser vet hun at det ikke er lov så du må nok bare bevisstgjøre dem på hva som er ok oppførsel i ditt hus. Jeg ville satt meg ned å snakket med 3-åringen om hvilke regler du har mens han er der, en på 3 forstår veldig mye og det er best å gi instrukser på forhånd i stedet for å irettesette uten å ha gitt beskjed! Så ville jeg kjøpt inn noe LEGO, perler, biler eller noe annet morsomt og si at dette skal ligge her og når han kommer på besøk så finner han det på den og den plassen :)
Jeg er både enig og uenig i det du sier! (Og btw så har vi leker for enhver smak!)
Alle barn er ulike, og noen er mer aktive enn andre! Og alle må behandles forskjellig! Der er vi enig! Men uansett om han kanskje etterhvert får en diagnose eller om han bare er veldig aktiv for tiden (noe jeg tror), så mener jeg at det er foreldrenes oppgave å passe på barnet. Jeg er langt ifra hysterisk når det kommer til flekker og rot, men hvis du og barnet ditt kommer til meg, og barnet ditt herjer rundt i stua uten at du løfter på et øyelokk, så synes jeg faktisk ikke det er greit! Da kan dere heller være hjemme!
 
Jeg er både enig og uenig i det du sier! (Og btw så har vi leker for enhver smak!)
Alle barn er ulike, og noen er mer aktive enn andre! Og alle må behandles forskjellig! Der er vi enig! Men uansett om han kanskje etterhvert får en diagnose eller om han bare er veldig aktiv for tiden (noe jeg tror), så mener jeg at det er foreldrenes oppgave å passe på barnet. Jeg er langt ifra hysterisk når det kommer til flekker og rot, men hvis du og barnet ditt kommer til meg, og barnet ditt herjer rundt i stua uten at du løfter på et øyelokk, så synes jeg faktisk ikke det er greit! Da kan dere heller være hjemme!
Men da må du si ifra.. Høres ut som problemet egentlig ligger til foreldrene og da bør du nesten ta det med dem. Om de ikke gjør noe for å forhindre uakseptabel oppførsel kan du gjøre det og snakke med barnet.
Det med min bror var bare ett eksempel, det tok 5 år før han ble utreda fra vi skjønte at han hadde sitt å stri med. Man trenger ikke en diagnose for å "plages" med noe og barn trenger faste grenser og rutiner. Det er aldri greit at barn ødelegger andres eiendeler og jeg hadde tilbydd meg å betalt for ny om mine hadde ødelagt noe.
Viktig å ta det opp på en fin måte for ingen liker at noen "rakker ned" på sine små og en vet aldri hvordan de tolker budskapet, så trå varsomt :) Nå vet ikke jeg hvordan de foreldrene er, men vi er veldig konsekvente og eldste vet at det ikke nytter å diskutere for mamma bestemmer, kanskje det er det som mangler?
Syns ihvertfall ikke en skal sette en merkelapp på barn for noe som ikke er deres feil :)
 
Men da må du si ifra.. Høres ut som problemet egentlig ligger til foreldrene og da bør du nesten ta det med dem. Om de ikke gjør noe for å forhindre uakseptabel oppførsel kan du gjøre det og snakke med barnet.
Det med min bror var bare ett eksempel, det tok 5 år før han ble utreda fra vi skjønte at han hadde sitt å stri med. Man trenger ikke en diagnose for å "plages" med noe og barn trenger faste grenser og rutiner. Det er aldri greit at barn ødelegger andres eiendeler og jeg hadde tilbydd meg å betalt for ny om mine hadde ødelagt noe.
Viktig å ta det opp på en fin måte for ingen liker at noen "rakker ned" på sine små og en vet aldri hvordan de tolker budskapet, så trå varsomt :) Nå vet ikke jeg hvordan de foreldrene er, men vi er veldig konsekvente og eldste vet at det ikke nytter å diskutere for mamma bestemmer, kanskje det er det som mangler?
Syns ihvertfall ikke en skal sette en merkelapp på barn for noe som ikke er deres feil :)
Med uoppdragen mener jeg mangel på oppdragelse, og det er selvfølgelig ikke gutten sin feil! Her er det uten tvil foreldrene som har kommet litt skjevt ut. Og som jeg skrev i aller første innlegg er han en skjønn gutt som jeg er veldig glad i.
Min utfordring er hva jeg kan gjøre med det?!? (Og jada, jeg tar gjerne i mot tips og råd!) føler nesten det blir feil uansett hva man gjør?! Andres barneoppdragelse kan være et veldig sårt tema og det kan oppfattes som man blander seg eller legger seg borti ting man ikke har noe med... Lett at man tråkker noen på tærne!
 
Med uoppdragen mener jeg mangel på oppdragelse, og det er selvfølgelig ikke gutten sin feil! Her er det uten tvil foreldrene som har kommet litt skjevt ut. Og som jeg skrev i aller første innlegg er han en skjønn gutt som jeg er veldig glad i.
Min utfordring er hva jeg kan gjøre med det?!? (Og jada, jeg tar gjerne i mot tips og råd!) føler nesten det blir feil uansett hva man gjør?! Andres barneoppdragelse kan være et veldig sårt tema og det kan oppfattes som man blander seg eller legger seg borti ting man ikke har noe med... Lett at man tråkker noen på tærne!

Men at du forteller hva som er reglene, lov og ikke lovt i ditt hus, tror jeg ikke gjør at noen føler at du legger deg borti deres måte å oppdra barna på. Du sier jo bare at sånn er det hos oss (og hva de gjør hjemme fåt være deres sak). Om du da på forhånd hadde sagt ifra om hva som er lovt/ikke lovt å barnet ikke følger reglene og heller ikke foreldren setter ned foten (til tross for at de vet hvor grensene går), føl deg fri til selv å sette nes foten og irettesette ungen. De foreldren som da blir fornærmet er ikke det ikke noe å bry seg om. Du har jo klart gitt beskjed om hva som er greit og ikke greit og de får selv mulighet til å håndheve det. Gjør de ikke det, og du gjør har du ingen grunn for å føle at du tråkker på noens tær.
 
Last edited:
Men at du forteller hva som er reglene, lov og ikke lovt i ditt hus, tror jeg ikke gjør at noen føler at du legger deg borti deres måte å oppdra barna på. Du sier jo bare at sånn er det hos oss (og hva de gjør hjemme fåt være deres sak). Om du da på forhånd hadde sagt ifra om hva som er lovt/ikke lovt å barnet ikke følger reglene og heller ikke foreldren setter ned foten (til tross for at de vet hvor grensene går), føl deg fri til selv å sette nes foten og irettesette ungen. De foreldren som da blir fornærmet er ikke det ikke noe å bry seg om. Du har jo klart gitt beskjed om hva som er greit og ikke greit og de får selv mulighet til å håndheve det. Gjør de ikke det, og du gjør har du ingen grunn for å føle at du tråkker på noens tær.
Gode råd! Thanks!
Men jeg synes det er langt ifra enkelt....
 
Back
Topp