Unnfangelse; når? Usikker på abort

[Totlaaa]

Nå ble jeg veldig glad på dine vegne og for at mannen din er en så fantastisk støttespiller Ønsker deg og dere alt godt

 

[Stolt mamma]

Så godt å høre at du har klart å fortelle om hva som har skjedd. Ønsker dere alt godt

 

[HCS]

Hei igjen!

I går fortalte jeg det(!!!!) Jeg starta med å ringe han for å si at jeg gjerne ville hente han på jobb fordi jeg ville snakke om noe. Det synes han selvfølgelig var helt greit, men ble nok redd med det samme (første han trodde var at jeg hadde abortert). Så bestemte jeg meg for at jeg ikke kom til å klare å si det høyt, så jeg sendte en lang melding hvor jeg fikk forklart hva det var og hvorfor jeg har brukt så lang tid før jeg skulle fortelle det. Grunnen til at jeg forteller det nå er at jeg nærmer meg tolv uker og det har vært forferdelig å tenke på de siste dagene at ikke han skal få et reelt valg i forhold til hva vi burde gjøre, med alle fakta på bordet. Han fikk ikke vite hvem eller hvilken relasjon jeg har til gjerningspersonen eller når det har skjedd. Han tok alt med en knusende ro - jeg angrer så klart nå for at jeg ikke sa det tidligere. Men jeg tror jeg har trengt tiden for å bearbeide det selv, og være klar for at det kunne vært flere reaksjoner!
Min mann er verdens fineste, mest tolerante og snille mann! Han godtar at jeg ikke vil dele alt, og sier at han skulle ønske jeg ville fortelle - men at det ikke er noe problem for han å vente til jeg er klar. Han stoler mer på fagfolk enn det jeg klarer å gjøre og forsøker å se på løsninger, roer meg ned på at det sannsynlig er vårt!

Det har vært en kjempe god støtte for meg å bruke forum - og jeg er så takknemlig for at dere er mange som har brydd dere! Helt uten å vite noe om meg eller hvem jeg er - verden kan også være fin! Selv om det fortsatt er vanskelig, føles det helt klart mye lettere at jeg kan dele bekymringene med min mann og at han har større forståelse for at dette er vanskelig for meg!

Takk alle sammen! Stor klem til dere!

Åh, så godt å høre at det ble en god opplevelse for deg. Utrolig fint at han støtter deg og respekterer ditt tempo. Lykke til med videre ruging!

 

[mormymlen]

Så godt å lese at du har fortalt mannen din, og så godt at dere nå er to som står i dette Får du fortsatt hjelp fra Amathea/ lege?

Ja, jeg har avtale med amathea om å ha jevnlige samtaler gjennom hele svangerskapet! I tillegg til at fastlegen min er en helt fantastisk støttespiller! Så jeg får hjelp fra alle kanter nå!

 

[Julemoms]

Ja, jeg har avtale med amathea om å ha jevnlige samtaler gjennom hele svangerskapet! I tillegg til at fastlegen min er en helt fantastisk støttespiller! Så jeg får hjelp fra alle kanter nå!

Så flott

 

[Nutteputt♥️]

Dette var tøff lesning Veldig glad for at du og din mann har et så solid fundament å bygge fremtid på! Ønsker dere alt godt videre

 

[Søskendrøm2025]

Wow, for en berg og dalbane du har vært igjennom. Ble så glad da jeg leste at du hadde delt det med mannen din. Han virker som en klippe for deg og det var fantastisk hvordan han tok det, selv om det bare skulle mangle. Min erfaring med testing i flere graviditeter støtter gynekologen din sin konklusjon - dette må være kjæresten din sin baby. Gratulerer med graviditeten og lykke til med veien videre

Du er skikkelig tøff og jeg håper du en dag klarer å være åpne med flere om hva som har skjedd. Jeg tror det hjelper å prate om det og ikke beskytte en overgrepsmann, og det er IKKE du som skal føle deg dum i den situasjonen her. Du har ikke gjort NOE galt, og jeg tror en hver person du har nær deg som hører historier bare kommer til å støtte deg og synes at det er forferdelig trist at du har måttet gå gjennom noe slikt Hvis man snur på det og en venninne ville kommet til deg med din historie, ville ikke du bare tenkt at det var forferdelig trist å høre (men også tøft av henne å fortelle det)?

 

[Julemoms]

Hvordan går det med deg, Mormymlen?

 

[Kristin :)]

Ja, jeg har avtale med amathea om å ha jevnlige samtaler gjennom hele svangerskapet! I tillegg til at fastlegen min er en helt fantastisk støttespiller! Så jeg får hjelp fra alle kanter nå!

Hvordan går det med deg?

 

[mormymlen]

Det går ganske bra
Jeg endte opp med å ta DNAtest i sverige etter mye diskusjon med mannen! Vi kom frem til at usikkerheten jeg føler på ville påvirka hele svangerskapet og at fødselen ville bli ekstra vanskelig om jeg da ikke følte meg helt sikker lenger! Mannen min er barnefar og det var veldig veldig veldig godt å få bekrefta Problemene psykisk ble likevel ikke borte på magisk vis, men jeg gleder meg mer over at vi skal ha barn - også går det veldig i perioder hvor mye jeg sliter med det som har skjedd! Men jeg får hjelp både fra DPS og amathea enda Enkelte dager går det helt fint, men så har jeg perioder hvor jeg drømmer mye om det. I jula var det vanskelig fordi jeg måtte forholde meg til overgrepsmannen mer enn jeg kjente jeg klarte! Mannen min vet fortsatt ikke hvem det er- men han har valgt dette selv nå. Så lenge han ikke får si noe til han synes han det er vanskelig å skulle få vite hvem også måtte late som ingenting - og det forstår jeg kjempe godt!!
Har forstått at dette er noe som kommer til å ta lang tid å komme seg «over», jeg er veldig bitter for at det ødela starten av svangerskapet i tillegg til de vonde følelsene, men jeg prøver nå å bli flinkere til å skille mellom svangerskapet og overgrepet! Tusen takk for at dere bryr dere stor klem!

 

[Søskendrøm2025]

Det går ganske bra
Jeg endte opp med å ta DNAtest i sverige etter mye diskusjon med mannen! Vi kom frem til at usikkerheten jeg føler på ville påvirka hele svangerskapet og at fødselen ville bli ekstra vanskelig om jeg da ikke følte meg helt sikker lenger! Mannen min er barnefar og det var veldig veldig veldig godt å få bekrefta Problemene psykisk ble likevel ikke borte på magisk vis, men jeg gleder meg mer over at vi skal ha barn - også går det veldig i perioder hvor mye jeg sliter med det som har skjedd! Men jeg får hjelp både fra DPS og amathea enda Enkelte dager går det helt fint, men så har jeg perioder hvor jeg drømmer mye om det. I jula var det vanskelig fordi jeg måtte forholde meg til overgrepsmannen mer enn jeg kjente jeg klarte! Mannen min vet fortsatt ikke hvem det er- men han har valgt dette selv nå. Så lenge han ikke får si noe til han synes han det er vanskelig å skulle få vite hvem også måtte late som ingenting - og det forstår jeg kjempe godt!!
Har forstått at dette er noe som kommer til å ta lang tid å komme seg «over», jeg er veldig bitter for at det ødela starten av svangerskapet i tillegg til de vonde følelsene, men jeg prøver nå å bli flinkere til å skille mellom svangerskapet og overgrepet! Tusen takk for at dere bryr dere stor klem!

Så fantastisk at barnefar er pappaen. Han virker som en klippe for deg og du er veldig heldig som har en så snill og forståelsesfull mann Skjønner at et overgrep fra familie er noe det tar laaang tid å komme seg over