Unnfangelse; når? Usikker på abort

[mormymlen]

Litt skummelt å skrive på forum kjenner jeg, men jeg er rådvill.. og trenger noen å snakke med som ikke kjenner meg!

Jeg er gravid - 6+4 i dag beregnet fra forrige menstruasjon. Jeg og min mann ønsker sterkt et barn, men pga sykdom hos meg har vi også snakka om muligheten for at vi må ta abort tidligere. Akkurat denne måneden ble jeg utsatt for ufrivillig samleie, og jeg tørr ikke å snakke med min mann om dette. Personen er noen jeg er i slekt med, så jeg blir kvalm bare av å tenke på det og skjemmes for at jeg ikke fikk stoppa det raskt nok. Det hadde også ødelagt mye for min familie om det kommer ut, og derfor ønsker jeg bare å fortrenge det - glemme det - og aldri snakke med han igjen.

Denne datoen var egentlig ganske lenge (1 uke etter, så 1 uke før forventet mens) etter beregnet EL, men jeg er livredd for at det kan være hans likevel. Jeg tok clearblues test med ukeindikator ca 1 uke etter voldtekten og den viste 2-3 uker, mens ny test dagen etter viste 3+. Vet at HCG er usikker og varierer veldig..Skal på TUL neste uke, har dere noe erfaring med hvor nøyaktig man kan regne på unnfangelse?

Som det kanskje vises prøver jeg å gjøre det jeg kan for å finne ut med sikkerhet hvem som er barnefar. Dette har veldig mye å si for valget mitt, jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg burde gjøre. Noen som har tanker?

 

[Phis]

Litt skummelt å skrive på forum kjenner jeg, men jeg er rådvill.. og trenger noen å snakke med som ikke kjenner meg!

Jeg er gravid - 6+4 i dag beregnet fra forrige menstruasjon. Jeg og min mann ønsker sterkt et barn, men pga sykdom hos meg har vi også snakka om muligheten for at vi må ta abort tidligere. Akkurat denne måneden ble jeg utsatt for ufrivillig samleie, og jeg tørr ikke å snakke med min mann om dette. Personen er noen jeg er i slekt med, så jeg blir kvalm bare av å tenke på det og skjemmes for at jeg ikke fikk stoppa det raskt nok. Det hadde også ødelagt mye for min familie om det kommer ut, og derfor ønsker jeg bare å fortrenge det - glemme det - og aldri snakke med han igjen.

Denne datoen var egentlig ganske lenge (1 uke etter, så 1 uke før forventet mens) etter beregnet EL, men jeg er livredd for at det kan være hans likevel. Jeg tok clearblues test med ukeindikator ca 1 uke etter voldtekten og den viste 2-3 uker, mens ny test dagen etter viste 3+. Vet at HCG er usikker og varierer veldig..Skal på TUL neste uke, har dere noe erfaring med hvor nøyaktig man kan regne på unnfangelse?

Som det kanskje vises prøver jeg å gjøre det jeg kan for å finne ut med sikkerhet hvem som er barnefar. Dette har veldig mye å si for valget mitt, jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg burde gjøre. Noen som har tanker?

Hei! Kjære deg<3
Så vondt dette har skjedd med deg!

Her tenker jeg du må koble på noen profesjonelle som kan hjelpe deg. Jeg tenker også at dette ikke bør gå ustraffet hen og bør anmeldes. Det er ikke ok det som har skjedd med deg!

Håper du får god hjelp og kommer deg ut av denne vanskelige situasjonen<3

Nå vet jeg ikke hvor i landet du holder til, men i Bergen har vi Livskrisehjelpen:
55 56 87 54

Ellers kan du ringe kirkens SOS(døgnåpen og for hele landet):
22 40 00 40

Styrkeklem x100 til deg!<3

(Forøvrig tror jeg at 2-3 på cb kun én uke etter voldtekten usannsynliggjør at den er årsaken til graviditeten)

 

[Lillafrosk]

Du kan også snakke med Amathea-stiftelsen; og evt se om du finner et smiso-senter i nærheten.

TUL kan være inntil 5 dager feil...

Jeg håper du får den hjelpen du trenger, med både det ene og det andre..!

 

[RainbowDash]

Du kan også snakke med Amathea-stiftelsen; og evt se om du finner et smiso-senter i nærheten.

TUL kan være inntil 5 dager feil...

Jeg håper du får den hjelpen du trenger, med både det ene og det andre..!

Helt enig.
Snakk med Amathea, de er gode på vanskelige følelser rundt svangerskap
Ellers ville jeg også ha snakket med fastlegen og henvisning til feks psykolog. Det høres ut som du har vært igjennom noe ekstremt traumatisk. Stor klem

 

[BabyBluum]

Kjære deg!
Det veldig leit å lese din historie, dette er ikke din feil! Ei heller ditt ansvar å få stoppet det eller å verne hverken forbryteren eller familien din fra sannheten og eventuelle konsekvenser.

Du kan være anonym og samtidig søke hjelp:
https://dinutvei.no/seksuelle-overgrep/hva-er-smiso-incest/

Forstår at du akkurat nå har en del andre utfordringer knyttet til det som skjedde. Igjen, det er kun fagfolk som kan hjelpe deg.
Jeg håper du tar kontakt med noen når du selv er klar for det.

 

[mormymlen]

Tusen takk for råd og støtte fra dere alle sammen<3 Jeg snakker med amathea jevnlig på telefon, og har forstått at jeg trenger profesjonell hjelp (men jeg er ikke klar for det enda), det ble veldig mye som plutselig skulle fordøyes etter dette.. Og vanskelig når jeg ikke ønsker å snakke med noen rundt meg om det! Det rasjonelle i meg forstår at jeg ikke er den skyldige, men jeg skjemmes sånn og alt i meg roper at jeg ikke skal/burde eller vil snakke høyt om dette
Tusen takk igjen for støtte og råd om hvor jeg kan henvende meg for hjelp!!

 

[Nord22]

Det du har opplevd skal ingen oppleve. Skjønner godt at du synes dette er vanskelig, men synes ikke du skal skjemmes for å slite med å snakke høyt om dette. Jeg tror mange bærer på mildere problemer, men likevel ikke klarer å snakke med de rundt om det. Men det er vel lettere sagt en gjort.

Ellers vil jeg bare sende deg en stor styrkeklem, vit at du er sterk som spør etter råd og hjelp andre steder enn i din nære omgangskrets! Det kan nok være vel så viktig, særlig i din situasjon. Synes også at fastlege og Amathea høres ut som en god start.

Ønsker deg masse lykke til, uansett hvilken vei du lander

 

[Heloise]

Herregud så forferdelig. Jeg håper du melder det til politiet slik at ingen andre blir utsatt for grusomheten.

 

[mormymlen]

Takk igjen for støtte!

Men hva tror dere dere hadde gjort? Hva om de ikke kan si meg med 100% sikkerhet at det er min manns barn, sannsynligvis kan de jo ikke det.. Men hvor stor sannsynlighet hadde dere trengt for å beholde?
Ville dere tatt risikoen å håpt i det lengste? Eller ville dere tatt abort?

 

[VictoriaH]

Takk igjen for støtte!

Men hva tror dere dere hadde gjort? Hva om de ikke kan si meg med 100% sikkerhet at det er min manns barn, sannsynligvis kan de jo ikke det.. Men hvor stor sannsynlighet hadde dere trengt for å beholde?
Ville dere tatt risikoen å håpt i det lengste? Eller ville dere tatt abort?

Skal man bare se på informasjonen du har gitt er det svært usannsynlig at du 7 dager etter denne hendelsen kan få 2-3 på digital (eller positiv test i det hele tatt). Så din mann er nok barnefar, med god sikkerhet.

Håper du en dag er klar for hjelp og kan skape rettferdighet over hva som skjedde med deg.

 

[Bæremamma]

Hva med henvisning til tidlig ultralyd for å få konstanteret nøyaktig dato og snakket med de om det da er mulig at det er den andre personen sitt ? Du kan eventuelt fortelle at det ut vært to forskjellige personer, og at det er derfor du lurer når du er der

 

[Mammapanda]

Takk igjen for støtte!

Men hva tror dere dere hadde gjort? Hva om de ikke kan si meg med 100% sikkerhet at det er min manns barn, sannsynligvis kan de jo ikke det.. Men hvor stor sannsynlighet hadde dere trengt for å beholde?
Ville dere tatt risikoen å håpt i det lengste? Eller ville dere tatt abort?

Nå er ikke jeg noen ekspert på noen måte, men etter å ha vært gravid 5 ganger (3 barn) å svidd av en hel drøss med tester samt lest myye om andres tester på forumet vil jeg nokk med ganske stor sikkerhet tro det er mannen din som er faren. 7 dager er for lite til å få 2-3 på CB. Tidligste jeg har fått veldig svak strek på vanlig test er 9 dpo.

 

[Julemoms]

Hei! Så fælt det du har opplevd Lurt å få hjelp ja, om du ikke kjenner så mye på vonde følelser nå kan jeg garantere at de vil komme senere. Om dette har skjedd deg av en i familien, hvilken garanti har du for at personen ikke har gjort dette mot andre i familien/ fremtidige overgrep? Mest sannsynlig vil du møte dette familiemedlemmet flere ganger i løpet av livet ditt, som igjen kan føre til psykiske vansker, pst og angst.

Du MÅ få hjelp, og du bør fortelle noen identiteten til overgriperen din Det er bare deg selv du straffer og skader ved å holde det inne

Jeg er og ganske trygg på at mannen din er bf. Beklager å skrive så strengt, men jeg vil så gjerne hjelpe deg Som du ser i kommentarfeltet er vi mange som vil det.
Det er flott at du allerede har snakket med Amathea.

 

[mormymlen]

Hei! Så fælt det du har opplevd Lurt å få hjelp ja, om du ikke kjenner så mye på vonde følelser nå kan jeg garantere at de vil komme senere. Om dette har skjedd deg av en i familien, hvilken garanti har du for at personen ikke har gjort dette mot andre i familien/ fremtidige overgrep? Mest sannsynlig vil du møte dette familiemedlemmet flere ganger i løpet av livet ditt, som igjen kan føre til psykiske vansker, pst og angst.

Du MÅ få hjelp, og du bør fortelle noen identiteten til overgriperen din Det er bare deg selv du straffer og skader ved å holde det inne

Jeg er og ganske trygg på at mannen din er bf. Beklager å skrive så strengt, men jeg vil så gjerne hjelpe deg Som du ser i kommentarfeltet er vi mange som vil det.
Det er flott at du allerede har snakket med Amathea.

Jeg opplever det ikke strengt - takk for ærlig svar! Jeg tror nok bare jeg trenger tid til å fordøye det, før jeg snakka med amathea hadde jeg tenkt å fortrenge det - aldri tenke på det igjen, og gå videre. Etter samtalen med de forsto jeg, som dere er også flere som skriver - at dette kommer til å bli tøffere enn jeg tror og at jeg trenger hjelp på sikt! Sånn som ståa er nå klarer jeg ikke å snakke med noen ansikt til ansikt om det, men det er absolutt planen min på et senere tidspunkt!
Og jeg synes det er kjempe vondt å tenke på at det kan ha skjedd andre enn meg også/ eller kan skje - og jeg forstår at det burde jeg forhindre. Det er bare fryktelig vanskelig, for det er både skamfullt og vondt for meg - og jeg ønsker egentlig ikke at noen i min krets skal vite at dette har skjedd meg.. Jeg synes det er vanskelig nok å tenke på det selv, og vil ikke at andre skal kunne «se for seg hendelsen»! Og jeg er nok fortsatt på det stadiet at jeg klandrer meg selv veldig, føler at det er min feil og at jeg ikke gjorde nok for å stoppe det. Mange vanskelige følelser jeg må få sortert før jeg kan være åpen om det i vertfall

Takk for omtanken

 

[Julemoms]

Jeg opplever det ikke strengt - takk for ærlig svar! Jeg tror nok bare jeg trenger tid til å fordøye det, før jeg snakka med amathea hadde jeg tenkt å fortrenge det - aldri tenke på det igjen, og gå videre. Etter samtalen med de forsto jeg, som dere er også flere som skriver - at dette kommer til å bli tøffere enn jeg tror og at jeg trenger hjelp på sikt! Sånn som ståa er nå klarer jeg ikke å snakke med noen ansikt til ansikt om det, men det er absolutt planen min på et senere tidspunkt!
Og jeg synes det er kjempe vondt å tenke på at det kan ha skjedd andre enn meg også/ eller kan skje - og jeg forstår at det burde jeg forhindre. Det er bare fryktelig vanskelig, for det er både skamfullt og vondt for meg - og jeg ønsker egentlig ikke at noen i min krets skal vite at dette har skjedd meg.. Jeg synes det er vanskelig nok å tenke på det selv, og vil ikke at andre skal kunne «se for seg hendelsen»! Og jeg er nok fortsatt på det stadiet at jeg klandrer meg selv veldig, føler at det er min feil og at jeg ikke gjorde nok for å stoppe det. Mange vanskelige følelser jeg må få sortert før jeg kan være åpen om det i vertfall

Takk for omtanken

Klem til deg Jeg tipper det fins noen hjelpechatter til du er klar til å snakke med noen ansikt til ansikt

 

[Vigoi8]

Takk igjen for støtte!

Men hva tror dere dere hadde gjort? Hva om de ikke kan si meg med 100% sikkerhet at det er min manns barn, sannsynligvis kan de jo ikke det.. Men hvor stor sannsynlighet hadde dere trengt for å beholde?
Ville dere tatt risikoen å håpt i det lengste? Eller ville dere tatt abort?

Så utrolig trist lesing!

Hadde jeg ikke vært 100% sikker på at det var mannen min sitt hadde jeg tatt abort. Tenker også at du skal gå hele svangerskapet og evt lenger enn dette også å gruble og tenke på dette. Men du må bestemme selv hva du føler..

 

[Amilie]

Sender deg mange varme klemmer

Menneskehjernen er merkelig skrudd sammen.. Det å føle skyld og skam er nok dessverre veldig vanlig. På sikt håper jeg du klarer å prate med de rundt deg om det som skjedde og finner mot til å anmelde vedkommende.
Dette er ikke din feil og skulle aldri ha skjedd..

Amathea er helt fantastiske når man har det tøft rundt svangerskap og vanskelige avgjørelser..

Jeg ønsker deg masse lykke til og håper du lander på det som er best for deg

 

[mormymlen]

I dag har jeg vært til tidlig ultralyd, embryoet er 15mm og de regner meg til å være 7+6, de mener det absolutt er mest sannsynlig at mannen min er barnefar, men de kan ikke si at det er 100% sikkert Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre, jeg har så lyst på barn med mannen min - men jeg klarer ikke å gå gravid med en risiko for at det ikke er hans

 

[Julemoms]

I dag har jeg vært til tidlig ultralyd, embryoet er 15mm og de regner meg til å være 7+6, de mener det absolutt er mest sannsynlig at mannen min er barnefar, men de kan ikke si at det er 100% sikkert Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre, jeg har så lyst på barn med mannen min - men jeg klarer ikke å gå gravid med en risiko for at det ikke er hans

Det er så mye som kan sjekkes med blodprøver nå, og fosterdiagnostikk, kanskje det er noen måte du kan se DNA der tidlig?
Morkakeprøve eks?

 

[mormymlen]

Det er så mye som kan sjekkes med blodprøver nå, og fosterdiagnostikk, kanskje det er noen måte du kan se DNA der tidlig?
Morkakeprøve eks?

De har ikke lov til å teste fosterets DNA for å avgjøre farskap i Norge :-( Kun om man går gjennom politiet - og det er jeg ikke klar for..