Ungdomstiden

Hadde en fin ungdomstid :) var jo mye drama innimellom. Hadde noen gode venninner som er det fortsatt, men hang mest med gutta.
 
Masse gøy og fyll :P Var ei som var venner med nesten alle, så lenge de ville være venner med meg :P Så hang sammen med flere "gjenger". Og kunne aldri gå glipp av noe, så på den tiden skjedde det noe hele tiden! :P
 
Savner den ikke i det hele tatt. Ble mye mobbet, hadde ingen venner og var dypt deprimert.
 
Uff så trist! Håper livet som voksen er bedre :-)
Alt ble bedre når jeg fant mannen min, men det tok likevel årevis før jeg klarte å tro på at noen faktisk kunne elske meg og at jeg var verdt noe.
 
Hatt mimrekveld med venninna mi. Snakket om ungdomstiden og hvor glade vi er for at den for lengst er over :rolleyes:

Hvordan var din ungdomstid? Skole, fritid, forelskelser og hjertesorg?

Hvem var du i gjengen? Lederen, følgerne, den stillferdige, modige eller mobberen?

Kort oppsummert fra denne fronten:
Hierarki-helvette, buffalosko og åletrang miss sixty bukse:P Hakkekylling som kunne bite fra seg til slutt.
Savner ungdomstiden veldig faktiskt :P. Buffalosko og rosa miss sixty bukse :D herreguud:)

Vi var en liten jentegjeng, men aldri en av de kule, jeg var uten tvil lederen, de andre skulle gjøre som meg, krangla om hvem som skulle jobbe på gruppe med meg og slikt :P haha.. Husker at vi etter skoletid kunne bruke timevis med tid på msn :P. Var også en og annen forelskelse ja :p
 
Savner den en del for da var jeg så aktiv idrettsutøver :) Håndball var livet! Reiste mye, på cup, turneringer, sosiale arrangementer :) Savner det:) Mye latter og sprell vi fant på :) Men savner de to siste årene på barneskolen også, da var det sommerleir på sommeren :) Hudøy :) Elsket det :) Andre som har vært der?

Jeg var der i 1. eller 2. klasse :) Jeg hatet det, men det var fordi jeg var så livredd for å sove borte... Og hu ene lederen insisterte på at jeg faktisk kunne svømme og kastet meg for langt ut... :p Jeg kunne ikke svømme ;)
 
Alt ble bedre når jeg fant mannen min, men det tok likevel årevis før jeg klarte å tro på at noen faktisk kunne elske meg og at jeg var verdt noe.
Slik var det her også. Når jeg traff mannen klarte jeg å finne en balanse. Fikk også nye venner som følger meg enda :-) Det er SÅ godt å være voksen!
 
Slik var det her også. Når jeg traff mannen klarte jeg å finne en balanse. Fikk også nye venner som følger meg enda :-) Det er SÅ godt å være voksen!
Absolutt. Føler alt bare er blitt bedre med årene, og enda bedre skal det bli :)
 
Jeg var der i 1. eller 2. klasse :) Jeg hatet det, men det var fordi jeg var så livredd for å sove borte... Og hu ene lederen insisterte på at jeg faktisk kunne svømme og kastet meg for langt ut... :p Jeg kunne ikke svømme ;)
Oi :o det var jo ikke hyggelig :( Derfor jeg ikke var der før i 6. og 7.klasse, fordi jeg ikke klarte å sove borte før da ;)
 
Oi :o det var jo ikke hyggelig :( Derfor jeg ikke var der før i 6. og 7.klasse, fordi jeg ikke klarte å sove borte før da ;)

Neh, men kommer til å sende lille dit hvis han ønsker, så helt avskrekket er jeg ikke :) Hehe :) Godt noen hadde vett på å vente :p
 
Neh, men kommer til å sende lille dit hvis han ønsker, så helt avskrekket er jeg ikke :) Hehe :) Godt noen hadde vett på å vente :p
Det er bra da :) Tenker jeg skal sende jentungen om hun også vil :) Det var vel mer mamma som ikke ville sende meg fordi jeg klart ikke å sove hos venninnen min som bodde i blokken rett ved siden av :p Så da valgte hun å vente til jeg klarte å sove borte i allefall ;)
 
Min ungdomstid (12 - 18 år), var fra 1996 - 2003.

På skolen ble jeg mobba, opptil jeg var 16. Før det hadde jeg bare to venner, og vi hadde en god balanse ift hvem som var hvem, det har vi fortsatt i dag. Da jeg begynte på videregående langt unna, var det ingen som kjente meg, og alle kom over ens med meg. Det var en uvant følelse. Jeg fikk en venninne der, og det vennskapet varte i ca 15 år, da jeg fant ut via facebook at hun hadde blitt mor for andre gang. Hun hadde ikke en gang fortalt meg at hun var gravid =(

Fritid gikk greit. Jeg gikk på drama og jazz fra 12 - 15, og etter det begynte jeg på cheerleading, og går på det enda.

Jeg var forelsket i en i klassen da jeg var 14/15, men da han fant det ut sendte han gjenger etter meg for å drepe meg, og sendte meg trusler på telefonen. Da jeg var 16 fikk jeg en herlig kjæreste, men han var så snill, at jeg trodde noe var feil. Hvorfor skulle noen være så god mot meg? Så jeg slo opp med han, og ble sammen med en som ikke var like snill, men helt ok. Vi var sammen i 2.5 år.

Ellers slet jeg mye med selvmordstanker, angst og depresjoner. Følte at det eneste fristedet jeg hadde var ungdomsklubben i Lillestrøm. Kranglet mye hjemme med foreldrene mine, og hadde ingen å snakke med.

Jeg er trener for jenter i den alderen i dag, og har stor respekt for dem. Mange av dem har det nok veldig tøft, mens andre har det lettere. Alle opplever livet på hver sin måte, og jeg syns de er en fantastisk gjeng.
 
Last edited:
Jeg er glad ungdomstiden er over!!
Ble mye mobbet på ungdomsskolen, jenter kan virkelig være stygge mot hverandre. Hadde veldig få venner, ingen i klassen min. Hadde ingen fritidsaktiviteter på det tidspunktet, så satt mye hjemme. Fikk en kjæreste når jeg var 15. Han er en kamerat av min bror, og gikk ikke på samme skole som oss. Det tok slutt etter ca 6 mnd, da følte jeg meg nok en gang veldig ensom og ubrukelig.

Jeg begynte endelig på videregående, og fikk meg gode venninner. Har kontakten med flere av de enda ♡ Spilte fotball en stund, og følte at jeg var delaktig i noe kjekt, selv om jeg ikke var god ;)
Har alltid likt å gå på skole, liker å lære masse nytt. Bøkene reddet meg nok litt! Var sånn sett skoleflink og.
Har slitt mye i etterkant. Spiseforstyrrelse, depresjon. Er nå 30 år og har det veldig fint :)
 
Er på mange måter glad den er over. Kommer fram et veldig konservativt hjem hvor det mest er synd (tv, musikk som ikke er kristen, og selvsagt alkohol og kjærester). Det har ført til at jeg ser tilbake på ungdomstiden som en tid hvor jeg var veldig begrenset og ikke fikk være meg selv fullt og helt.

Jeg har likevel gode minner ettersom jeg hadde to gode venner som vokste opp på samme måte. Vi gjorde mye i smug: som å se Titanic, lytte til Backsteet boys og diskutere guttene som vi ikke fikk være sammen med! Hehe :D
 
Back
Topp