Jaja så var den epoken i gang. Pleier alltid å komme noen uker før fødsel. Hvor alt skal skje på en gang. Og hodet vil mye mer enn hva kroppen orker. Energien som egentlig har vert på bånn hele svangerskapet er nå på topp og jeg klarer å gjøre alt annet enn å roe ned. Flere som føler seg truffet? Bekkenet straffer meg hver kveld men klarer likevell ikke stoppe.