Ultralyd - bare positivt?

Sylvanas

Sylvanas

Forumet er livet
Himmelbarn
Sommerfuglene 2017
Jeg har hatt to ultralyder allerede, dette pga kromosomfeil i forrige scangerskap. Greit nok. Så blir det ordinær UL rundt uke 18. Problemet er at det ikke blir det eneste. Jeg skal også ha en ultralyd rundt uke 14-15, og så blir det 1 eller 2 til senere i svangerskapet. Er med i en studie som tar for seg trening av overvektige gravide. Er selv i kontrollgruppen, men får/må ha alle oppfølginger og tester.

Problemet for meg er at jeg blir så nervøs. Jeg liker ikke ultralyd i det hele tatt, og etter at det er konstantert at alt er bra vil jeg helst at det hele skal være over. Men ultralyd er jo ikke bare for kos, det er jo en medisinsk undersøkelse. Angrer litt på at jeg meldte meg på den studien, nettopp pga ekstra ultralyder. Jeg antar at det kan komme av at min baby hadde en kromosomfeil som ifølge JM er en ultralyddiagnose, men hvordan slapper man av da?

Er det flere her som ikke er så hypp på ultralyd?
 
Offa, skal ikke være lett alt dette.. Jeg foreslår at du rådfører deg med jm/legen din og tar opp bekymringene dine. Det er jo ikke riktig at det skal legge en demper på svangerskapet ditt dersom det ikke er nødvendig at du gjennomfører dette.
Ønsker deg lykke til og håper det ordner seg! *god klem*
 
jeg skal også på mange ultralyder, men ser bare positivt på det egentlig, aldri tenkt på det som en negativ ting.
Er jo greit å "se" at de små har det bra, ikke bare stole på magefølelsen og bevegelser.

Er det en grunn til at du ikke synes om det, eller er det prinsippet?
 
Hvis du angrer på å være med i studien, så er det sikkert ikke umulig å trekke seg fra den.. De kan jo ikke "tvinge" deg til å stille opp på noe du egentlig ikke har lyst til lengre.. Men snakk med jordmor eller lege om tankene dine, kanskje de har noe lurt å si for å berolige deg litt..?
 
Forstår godt hva du mener. UL er jo ikke bare for "gøy" og for at vi skal få se barnet. 
Jeg har vært nervøs flere ganger, før UL, men heldigvis har det ikke vært noe galt.
Når du i tillegg har fått påvist kromosomfeil ved UL tidligere kan jeg meget godt forstå at du ikke har gode assosiasjoner med dette.
Jeg vet om noen som vet første UL på sitt første barn fikk vite at barnet muligens hadde vannhode, dette ga de bare bekymringer, det viste seg senere at barnet bare hadde stort hode...
Det jeg har kommet fram til er at det tross alt er positivt, det som regel ikke noe galt med barnet, og de kan da oppdage andre ting som igjen kan hjelpe barnet, lite fostervann etc.
Så sum sumarum har jeg kommet fram til at det alt i alt er positivt. Jeg var med på forskning om svangerskapsdiabetes i forrige svangerskap og hadde flere UL pga det, jeg sitter igjen med en trygghetsfølelse etter det.
 
Forstår godt hva du mener. UL er jo ikke bare for "gøy" og for at vi skal få se barnet. 
Jeg har vært nervøs flere ganger, før UL, men heldigvis har det ikke vært noe galt.
Når du i tillegg har fått påvist kromosomfeil ved UL tidligere kan jeg meget godt forstå at du ikke har gode assosiasjoner med dette.
Jeg vet om noen som vet første UL på sitt første barn fikk vite at barnet muligens hadde vannhode, dette ga de bare bekymringer, det viste seg senere at barnet bare hadde stort hode...
Det jeg har kommet fram til er at det tross alt er positivt, det som regel ikke noe galt med barnet, og de kan da oppdage andre ting som igjen kan hjelpe barnet, lite fostervann etc.
Så sum sumarum har jeg kommet fram til at det alt i alt er positivt. Jeg var med på forskning om svangerskapsdiabetes i forrige svangerskap og hadde flere UL pga det, jeg sitter igjen med en trygghetsfølelse etter det.
 
Jeg har igrunn ikke lyst til å trekke meg fra studien, jeg får jo oppfølging på andre måter pga det. Kjekt å vite hvordan en ligger an med tanke på vekt, fettprosent, størrelse på baby osv. Likevel.... Skal til legen i uken som kommer, kanskje jeg får snakket med han om dette da.

Det er igrunn litt rart med ultralyd. Ser babyen på skjermen, men ikke snakk om at jeg forstår at den babyen er inni meg. Kanskje det blir bedre når jeg fatisk begynner å kjenne spark og bli litt større over magen? Kanskje det blir mindre negativt med ultralyd og da? Håper det, går liksom rundt med en følelse av at graviditeten ikke angår meg. Bare det å si "jeg er gravid" får meg til å føle at jeg lyver. Si at det vil endre seg da emoticon 
 
Det vil nok endre seg litt når du føler bevegelser og spark, men jeg må ærlig innrømme at det gikk nok noen dager ETTER FØDSEL faktisk før jeg forsto at jeg var blitt mamma....jeg trodde på at jeg var gravid, men det er litt som du sier at det er noe man kan si høyt, men det er vanskelig å virkelig ta det inn over seg at det er sant....på en måte... vanskelig å forklare dette, men jeg tror jeg skjønner hva du mener.
Jeg håper du får litt hjelp av legen din med tankene dine og så er det sikkert greit å snakke med de på gyn i forkant av hver ul også, om tankene dine og følelsene dine. Det setter de nok pris på, du er jo der for å hjelpe dem!
Lykke til videre :)
 
Takk for det :)
Enn så lenge er jeg bare plagsom for JM, spør og graver som bare det. Men finner jo ut hvilken JM jeg liker etter hvert i alle fall, selv om jeg ikke ser for meg at jeg kommer til å bry meg om hvem det er som skal ta imot babyen.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp