HahahaJeg stopper nok en stund før nummer 10 gitt. Men har aldri vært fremmed for å ha fire barn, så vi får se da.
Hihi...en i klassen min på vgs hadde 4 brødre....de skulld ha 3 barn...meeeen de prøvde å på jente..såååFnis! Er redd jeg er der selvPå 10-ende forsøk går det sikkert!!
Det siste du skriver her har jeg også tenkt på. Døtre har ofte et tettere forhold til moren sin, men det trenger jo ikke å bli sånn. Jeg tenker at hvis man legger opp til å ha et hjem der man kan være åpen og snakke om alt så vil barna søke seg til foreldrene når de trenger noen å snakke med om vanskelige ting uansett.Ja, det er absolutt en stor fordel. Jeg tenker også at utgangspunktet for et tett og flott brødre-forhold er veldig bra! I tillegg til masse praktiske fordeler som MASSE klær i BLÅTT, gutteleker, gutterom etc
Jeg har nok ønsket meg en jente hele tiden, og det handler litt om det du sier (pynte de opp, håret etc) men også mye om når de igjen får barn - da har jeg inntrykk av at døtre søker sine egne mødre + at jeg føler døtre generelt har mer kontakt med familien sin etter de gifter seg, mens sønner ofte prioriterer sin kjære og mindre familien? Aner ikke om dette stemmer altså?
Og jeg skal virkelig forsøke å ikke dømme noen når de står i vanskelige situasjoner.
Samtidig syns jeg veldig mange damer får er problematisk forhold til svigermor når det er et tett forhold mellom mor og sønn. Eksen til mannen min var sjalu på mora hans. Helt sprøtt, men jeg har også venninner som er tydelig sjalu på svigermora si. Vil ikke at mannen skal dra dit alene, klager over at de skryter av ham og viser kjærlighet for ham. Det er vrient å forebygge som mor da, handler kanskje mer om å "lage" trygge jenter.Det siste du skriver her har jeg også tenkt på. Døtre har ofte et tettere forhold til moren sin, men det trenger jo ikke å bli sånn. Jeg tenker at hvis man legger opp til å ha et hjem der man kan være åpen og snakke om alt så vil barna søke seg til foreldrene når de trenger noen å snakke med om vanskelige ting uansett.
Jeg har selv en svigermor som jeg kan snakke med alt om, og som virkelig bryr seg om meg og støtter meg i tykt og tynt. Skal ha henne i tankene når jeg en dag er i samme situasjon. Skal ikke kreve en plass i livene deres, men det skal alltid være stor takhøyde og hjerterom, og det skal alltid være enkelt å snakke med meg uansett hva det skulle være
Ja. Mye handler nok også om at jenter/kvinner kan være nokså kompliserte. Både unge og voksne. Håper jeg klarer å ta med meg det å forholde meg avslappet til det meste videre i livet, også når barna blir eldre og bekymringer blir mer kompliserte og komplekse.
Men hun er jo galen "at best" Gutter har kanskje litt lettere for å trekke seg unna for å unngå drama..
Akkurat i det tilfellet høres det ut som at svigermor i seg selv er det største problemetMannen og mora hadde bare et OK forhold men forhindret ikke henne i å baksnakke oss bygda rund, presse oss ut av familien og fortelle løyner om meg til alle
Tante sa en gang at jenter har du for alltid. Gutter må du holde litt mer fast i. Og hun har derfor alltid anstrengt seg litt ekstra for å knytte bånd med svigerdøtrene
Kan jo også være svigermødre som blir sjalu på svigerdøtrene, er nok ikke helt uvanlig det heller. Skal se at det blir en nr3 også
Akkurat i det tilfellet høres det ut som at svigermor i seg selv er det største problemet
Litt lur greie å passe på å bli god venn med svigerdøtre da. Selv har jeg hatt godt forhold til begge mine svigermødre. Glad for det
Og mannen bare: "Øh.. Din inviterer, inkluderer, sier de er glade i oss og et ærlige. Så om det så hadde vært en konkurranse vet jeg hvem som vant" Men det er hun som sammenlikner og prøvde å konkurrere. Og det er så feil... Men neeeida
Det siste du skriver her har jeg også tenkt på. Døtre har ofte et tettere forhold til moren sin, men det trenger jo ikke å bli sånn. Jeg tenker at hvis man legger opp til å ha et hjem der man kan være åpen og snakke om alt så vil barna søke seg til foreldrene når de trenger noen å snakke med om vanskelige ting uansett.
Jeg har selv en svigermor som jeg kan snakke med alt om, og som virkelig bryr seg om meg og støtter meg i tykt og tynt. Skal ha henne i tankene når jeg en dag er i samme situasjon. Skal ikke kreve en plass i livene deres, men det skal alltid være stor takhøyde og hjerterom, og det skal alltid være enkelt å snakke med meg uansett hva det skulle være
Mannen og mora hadde bare et OK forhold men forhindret ikke henne i å baksnakke oss bygda rund, presse oss ut av familien og fortelle løyner om meg til alle
Tante sa en gang at jenter har du for alltid. Gutter må du holde litt mer fast i. Og hun har derfor alltid anstrengt seg litt ekstra for å knytte bånd med svigerdøtrene
Og det er det flere av brødrene til mine venninner som også er. Min samboer også.. vil mye oftere på besøk til si mor enn sin far Ofte stikker han innom henne en liten tur i arbeidstiden og slikt også Synes bare det er koselig asså Så jeg føler meg veldig glad for at jeg får en sønn på den måten. Han blir sikkert super mammadalt han også
Veldig trist, ja. Og veldig dumt at det blir sånn. Kanskje en gang blir det bedreJepp! Hun mener jeg sammenlikner familiene hele tiden og mener min er bedre
Egentlig veldig trist. Hadde også skikkelig godt forhold til tidligere svigermor og drømte om at svigermor ble bonusmor. One big happy family
Lov å håpe iallfall!
Jeg føler at dette er helt omvendt jeg. Jeg synes det er så mange voksne menn som er sååå mammadalter og må kjempe ofte på besøk til mamma. Min bror er innom mamma nesten hver dag
Hihi...en i klassen min på vgs hadde 4 brødre....de skulld ha 3 barn...meeeen de prøvde å på jente..sååå
Jeg vil å ha det...hehe... Men jeg syntes ofte det er noe i " ei jente har du for alltid, mens en gutt har du på lån".. Mannen er enebarn og ganske godt forhold til foreldrene...men de jobber hardt føler jeg...og ser det op mange i familien med mange gutter...at de jobber hardt for å samme rettigheter hos sønnen som foreldrene til jenta...men ingen regel uten unntak..
Vi har lyst på tre barn, og nå håper jeg egentlig at nr tre også blir gutt. Jeg tror jeg passer godt som guttemamma, og jeg ser flere andre fordeler med det også. Jeg tror f.eks ungdomsårene blir lettere med gutter enn med jenter. Og selv om det er mye press for guttene og, er det helt forferdelig for jenter dessverre 
Glad blir man jo uansett kjønnet da, men ser for meg en liten gutteflokk 
Dette er jo et veldig interessant tema, og tabubelagt. Jeg trodde nr.1 var jente og ble først skuffa av den grunn at jeg trodde jeg visste kjønnet. Nr.2 hadde jeg ingen følelse på og ble ikke skuffa selv det var en gutt nr.2. Nr.3 ville vi ha uansett, fordi vi synes 1 søsken er lite. Hadde vel en liten følelse på at det var jente, men trodde IKKE jordmora da hun sa det var det. Jeg begynte faktisk å gråte en skvett for jeg hadde vel ikke trodd jeg skulle oppleve jente noen gang. Hun er jo så heldig å ha 2 storebrødre. Gutta krutt deler jo rom og både koser seg og sloss. Hærlig å se de sammen, tror jo at samme kjønn er litt mer stas i forhold til vennskap og lek De SKAL ha jenta, men det er fortsatt ingen garanti... Jeg tenker som så: ungene skal opp og fram også, en kan jo ikke fortsette å få barn fordi en vil ha et bestemt kjønn Vi hadde stoppa på 3 uansett.
Jeg sniker
Vet om en familie som har 4 gutter mellom 4 og 11 år, nå er a faktisk gravid igjen
Jeg har faktisk også tenkt litt på dette med svigerdøtre, har også litt det samme inntrykket. At mora hennes er viktigere. I mitt tilfellet er det ikke sånn, jeg og mannen har bygd oss hus på gården til svigers og har et veldig nært forhold til de. Der løper jo ungene mellom husa våre. Samtidig har jeg et bra forhold til min egen mamma, men hun bor langt unna og ser barna sjeldnere. Alikevel, er det kjempestas å se mommo/besøke mommo. Så INGEN regel uten unntak. Vet av flere venner som også har like godt forhold til begge sett med besteforeldre. Forresten tenker jeg at det er svært synd for barnet at en ikke streber etter å ha kontakt med alle besteforeldre, så lenge det ikke er et anstrengt forhold fra før av.
