Jeg sniker

Dette er jo et veldig interessant tema, og tabubelagt. Jeg trodde nr.1 var jente og ble først skuffa av den grunn at jeg trodde jeg visste kjønnet. Nr.2 hadde jeg ingen følelse på og ble ikke skuffa selv det var en gutt nr.2. Nr.3 ville vi ha uansett, fordi vi synes 1 søsken er lite. Hadde vel en liten følelse på at det var jente, men trodde IKKE jordmora da hun sa det var det. Jeg begynte faktisk å gråte en skvett for jeg hadde vel ikke trodd jeg skulle oppleve jente noen gang. Hun er jo så heldig å ha 2 storebrødre. Gutta krutt deler jo rom og både koser seg og sloss. Hærlig å se de sammen, tror jo at samme kjønn er litt mer stas i forhold til vennskap og lek

Vet om en familie som har 4 gutter mellom 4 og 11 år, nå er a faktisk gravid igjen

De SKAL ha jenta, men det er fortsatt ingen garanti... Jeg tenker som så: ungene skal opp og fram også, en kan jo ikke fortsette å få barn fordi en vil ha et bestemt kjønn

Vi hadde stoppa på 3 uansett.
Jeg har faktisk også tenkt litt på dette med svigerdøtre, har også litt det samme inntrykket. At mora hennes er viktigere. I mitt tilfellet er det ikke sånn, jeg og mannen har bygd oss hus på gården til svigers og har et veldig nært forhold til de. Der løper jo ungene mellom husa våre. Samtidig har jeg et bra forhold til min egen mamma, men hun bor langt unna og ser barna sjeldnere. Alikevel, er det kjempestas å se mommo/besøke mommo. Så INGEN regel uten unntak. Vet av flere venner som også har like godt forhold til begge sett med besteforeldre. Forresten tenker jeg at det er svært synd for barnet at en ikke streber etter å ha kontakt med alle besteforeldre, så lenge det ikke er et anstrengt forhold fra før av.