Det har noe med hvor mye de verdsetter deg og respekterer deg, tenker jeg. Jeg betaler jo tross alt ganske mye for mat til disse personene som ikke kom en gang, så å i det minste få en lykkeønskning hadde vært fint. Istedenfor føler jeg at når de ikke kom + ikke en gang sender gave eller kort, da betyr jeg vel ikke så mye for de da? Om du skjønner. Det er jo tanken som teller, og her er jeg tydeligvis ikke sjenket så mye som en tanke. Det er ihvertfall følelsen jeg sitter igjen med.
så de har vel ikke lært seg opplegget enda. 
Jeg forstår godt hvorfor du føler som du gjør. Bestevenninnen min skrev verdens fineste brev (+gave) da jeg fikk barna mine. Ble jo glad for gaven, men de brevene betydde veldig mye
tanken bak er det som betyr noe for min del.
Hvis de hater bryllup, hvorfor si ja først da? Hvorfor ikke bare takke nei? Det var jo andre som ikke kunne komme og takket nei, både av ene og andre grunner. Det er bare sånn det er. Og, hvorfor ikke sende en gave istedenfor bare? Det hadde jo vært helt innafor.Jeg tenker at kona sa ja også ville ikke mannen. Så hadde de diskusjon også endte det med hytta. Eller at de sa ja for å være hyggelig også ble det hytta . Kjenner meg litt igjen selv , for jeg vil ikke såre noen, men hater bryllup og slike store tilstelninger.
Igjen så har det hvert diskusjoner på slik tidligere , at man skal også respektere de som plutselig ikke kan , de kan ha angst for store forsamlinger osv så jeg tenker at det bare ikke hadde hvert noe mer å snakke om .
En krangel og barnslig paret , ja det er jeg enig med deg hehe.... hadde sagt det til dem jeg da. Er dere 2 år eller? Nå vet jeg ikke hva det gjaldt heller , så fortsatt kan det være en god grunn også.
Tenk heller på alle som kom isteden
Jeg syns det er uhøflig å melde avbud så sent, med den typen årsaker. Når man i tillegg ikke sender med noen en oppmerksomhet så virker det som om dette ikke betydde noe særlig for dem.
Opplevde noe liknende til vårt bryllup, noen i familien til mannen meldte avbud pga en festival som de er på hvert år. De kunne ikke la være en kveld for et bryllup. Forholdet har ikke vært det samme siden, og det kommer ikke til å bli det heller (5 år siden nå).
Så jeg skjønner skuffelsen din godt, og hadde nok ikke gjort noe for å ta vare på vennskapene fremover.
Det merkes spesielt godt når det ikke er mange gjestene, da anser man jo de inviterte som veldig nære.
Enig med deg,det er uhøflig. I tillegg ville jeg tenkt som deg, at tydeligvis er ikke vennskapet så viktig. Det handler om respekt og det å bry seg om hverandre. Er litt i mot å alltid lete etter unnskyldninger for folk sin oppførsel, det må konstruerer stadig mer vanvittige scenarier som kanskje er grunn til folk sin uhøflige og merkelige oppførsel. Ja, en sjelden gang kan det finnes gode grunner, men de fleste gangene gjør det jo ikke det.
Er så enig, hvorfor skal man ikke kunne forvente at voksne mennesker kan oppføre seg? Jeg tenker det er helt lov å bli skuffet. Ja, folk kan ha problemer de ikke deler med hvermannsen, men altså om man er gode venner vet man vel gjerne litt av hva den andre sliter med. Og jeg tenker uansett, bursdag/dåp/bryllup eller en hvilken som helst tilstelning bør man ha en god grunn til å ikke dukke opp, her er det noen som har stått på og som gjerne vil dele noe med deg, da tenker jeg at nesten den eneste gode grunnen til å ikke dukke opp er sykdom
Enig , jeg har gjort det samme i tøffe perioder uten å dele med venner hvorfor .
