Typen drikker for mye?

NiHet

Flørter med forumet
Må bare snakke med noen om dette, er ganske frustrert og oppgitt nå.

Når kjæresten flyttet ned hit fra Island så kjøpte han og drakk øl hver dag, og ofte når han starter så drikker han til det ikke er mer igjen.
En morgen jeg stod opp så så jeg at han hadde drukket opp resten av Martinien min, nesten halvparten av en 1,5L vinflaske og resten av Cpt Morgan min i tillegg til øl.
Må også ta med at jeg har en datter på dem år fra et tidligere forhold som bor hos meg.

Etter deg tok jeg det opp med han og ham forsikret meg om at han skulle roe seg og hvertfall de helgene datteren min ikke er hos faren.

Det har gått tålig greit, men denne helga begynte han igjen.

I går kveld var vi hos foreldrene mine en tur og alle drakk litt etter at jeg hadde fått jenta i seng (bortsett fra meg seff).

Mamma sa at hun på et tidspunkt, etter jeg hadde gått hjem med dattera hadde sagt til han at det så ut som om han hadde fått nok nå.

Han kom hjem og jeg la meg på soverommet med dattera mi.

Midt på natta våkner både jeg og dattera av at han kommer snublende inn på rommet til datteren min og skrur på lyset, tok sikkert feil av det rommet og toalettet, som forøvrig er i andre enden av leiligheten.

Når jeg våknet i dag så fant jeg sengtøy på badet, han hadde tydligvis kastet opp.
Hørte også snorking fra gangen så han sloknet sikkert der på et tidspunkt.
Og når jeg gikk opp i stua så hadde han drukket en øl etter han kom hjem, og den alkoholfrie ølen min.
Jeg sjekket barglobusen min og der var resten av 1,5L men vin borte pluss en flaske til med vin.
Vet ikke om han drakk alt i går eller har tatt det i smug de kveldene jeg har lagt meg tidlig.

Tenker nå at jeg skal ta det opp med han og si at dette er siste gang jeg tar det opp, en gang til så kan han flytte.
For dette er ikke ok...

Vet også at han for mange år siden var på avvenning pga piller.

Er jeg urimelig?
Andre som har tanker rundt dette?
 
Synes ikke du er urimelig. Sniker forresten fra prøvere.
Jeg hadde kverket gubben min og så hevet han på huet og ræva ut om han holdt på sånn, og vi har ikke barn enda. Spesielt om vi hadde en liten på vei og en fra før, det er et elendig forbilde for barna.
 
Han har tydelig et alkoholproblem som ikke du kan gjøre noe med. Han må nok oppsøke profesjonell hjelp.

Enig. Din jobb er å forstå at han ikke kommer til å få ørten sjanser, du hjelper han ikke ved å la ham få det.

Lykke til - utrolig kjip situasjon!
 
Siden han prøver å skjule det, men klarer det så dårlig så virker det åpenbart at han sliter med å kontrollere seg selv når det kommer til alkohol. Kanskje du kan tilby å være med ham hvis han søker profesjonell hjelp? Så får du gitt han en siste sjanse samtidig som du forsikrer deg om at han virkelig oppsøker hjelp. Så store mengder alkohol og barn hører ikke til i samme hus. Jeg synes du reagerer helt riktig og ønsker deg lykke til :Heartred
 
Ikke urimelig i det hele tatt. Hadde selv aldri klart å leve med en partner som drakk så mye. Drikker sjeldent selv. Håper dere finner ut av det.
 
Det høres helt klart ut som at han har et problem ja. Har en i familien som sliter med alkoholproblemer, og jeg kjenner helt klart igjen atferden du beskriver. Håper du får ham med på å starte med behandling! Hvis ikke høres det dessverre ikke ut som at han bør bli boende med dere..
 
Absolutt ikke urimelig!
Høres ut som om at han har et alkoholproblem og et klart behov for hjelp.

Men, dette er verken sunt for deg, barnet ditt og heller ikke barnet i magen. Han må skaffe seg hjelp med en gang.

Jeg ville nok satt som et ultimatum at han skaffer seg profesjonell hjelp og begynner avrusningen sin
 
Huff, så leit at det er sånn ❤️
Han er helt klart alkoholiker, og her må du sette et ultimatum. Enten slutter han å drikke (og får seg den hjelpen han trenger for å klare det) eller så kan dere ikke bo sammen.

Lykke til ❤️
 
Sliter litt med det samme.. ikke så gale.. men ikke langt unna. Han blir DRIIIIT sur nåt jeg tar det opp. Drikker hver helg for han mener han fortener det å han gjør det bare for å "slappe av". Kjenner jeg blir dårli å forbanna. For hveer gang han kommer hjem (ca mellom 4-6) så vekker han meg. Å troooor at han får seg noe!! Vet ikke hvor mye mer jeg tåler av dette. Så kommer nok til å bli enda surere neste gang å jeg kommer nok til å ta me meg 5åringen å flytte ut så han ser at det er faktisk ikke tull! Han har alltid vært veldig glad i alkohol i helgene, 7år.

Vanskelig situvasjon! Lykke til♡♡
 
Dette hadde vært en dealbreaker for meg. Jeg drikker svært sjelden alkohol, aldri med barn hjemme, og har svært lav toleranse for at andre inntar alkohol rundt meg. Dette er noe han ikke kan slutte med uten hjelp tenker jeg, er han villig til det?
 
Jeg må si meg enig med de andre her. Det du beskriver er i mine øyne absolutt ikke greit. Jeg hadde avsluttet forholdet tvert. Før lille kommer og begynner å knytte seg til han. For hvis han har et så stort alkoholproblem hadde det ikke vært aktuelt med samvær i mine øyne.
 
Høres overhode ikke greit ut, og er over grensa for en voksen mann med familie. Er vel ikke noe poeng å snakke om å oppsøke hjelp før han har innsett og innrømmet at han har et problem selv, men du må bare være meget tydelig når du snakker med han..
 
Tusen takk alle sammen, skal ta det med han i kveld etter at jenta har sovnet. ☺️

Men tenker også at hvis han begynner å komme med unnskyldninger, benektelse og blir sinna på meg, så kommer jeg til å si at han kan bare flytte med en gang side han da tydligvis ikke ser alvoret.
 
Jeg har NULL toleranse for noen som drikker såpass.. mannen min har tidligere vært innlagt pga alkoholproblemer (før vi ble sammen) å jeg har sagt at om jeg ser sånne tendenser så drar jeg på dagen, tar med meg barna og drar. Men jeg er oppvokst i et hjem med en alkoholisert far, å det skal ikke mine barn få oppleve.

Så nei synes absolutt ikke du er urimelig [emoji173]️
 
Jeg var 18 år første gang jeg så mamma påvirket av alkohol. Jeg vil at barna mine skal ha en alkoholfri oppvekst. Mannen kan godt ta seg en cider etter barna er sovnet. Men skal han på fest så får han sove borte. Eller komme hjem før jeg legger meg slik at jeg er sikker på at han kommer seg i seng. Skal han komme hjem får han ikke drikke seg full. Dette godtar han uten problem. Jeg satte en ganske streng linje ang alkohol fra dag en selv om jeg var 18 når vi begynte sammen. Han hadde to barn fra før og jeg godtok ikke alkohol de helgene vi hadde barna hos oss.
 
Har snakket med han, han tok de faktisk opp selv og skammer seg veldig.
Har nå avtalt at han skal holde seg til alkoholfritt, og de gangene vi går til foreldrene mine så passer vi på.
Han hadde full fortåelse for alt, og når jeg sa at dette er siste gang jeg har denne samtalen, så forstod han det og er enig.

Nå vet han at en gang til så er det på hodet ut. ☺️

Syns hvertfall det er bra at han selv så problemet, og tok de opp før jeg fikk sjansen.
 
Jeg synes det var i overkant strenge meninger om dette i denne tråden. Ikke misforstå meg, jeg mener selvsagt at dette var langt over streken! Det er ikke greit på noen som helst måte, hverken ovenfor deg eller ovenfor barna. Og du må selvsagt sette grenser, for dette kan ikke fortsette. Men alkoholisme er en sykdom og jeg synes du bør hjelpe han med å oppsøke hjelp før du kaster han på dør. Det er lettere sagt enn gjort, men det er verdt et forsøk mener jeg. Med tanke på at han har vært på avvenning før så kan det jo tenkes at han er mottagelig for hjelp, men at han kanskje trenger litt støtte for å komme dit.
 
Back
Topp