Ja- hadde ikke det med første (rakk ikke siden jeg ble glemt) men håper på det nå. Fungerte det godt altså?Skjønner deg veldig godt altså! Jeg grua meg skikkelig jeg også, men håper din blir like fin som minOgså sier jeg bare en ting; epidural er livet
Ja fyyyyy fader!! Tror jeg hadde det vondt i kanskje 45 min under hele fødselen! Skjønner ikke at folk orker å føde uten hvis de ikke må
Holdt på i 36 timer med første, så håper jeg rekker epidural og får god effekt av det nå denne gangen.Ja fyyyyy fader!! Tror jeg hadde det vondt i kanskje 45 min under hele fødselen! Skjønner ikke at folk orker å føde uten hvis de ikke må
men er også glad for å ha opplevd to fødsler uten
Så betryggende å høre. Kanskje det kan roe meg litt, og gi meg litt mer følelse av kontroll (det er jo det å miste kontroll som skremmer meg så, blant annet). Hva gjør den, sånn konkret? Demper den smertetoppene liksom? Og var den veldig vondt å sette?Jeg hadde heller ikke epidural med nr 1 og 2, men tok det denne gangen. Og sier som Kadi: epidural var helt fantastisk. Tok bort det verste av smertene og gjorde at en kunne beholde en helt annen ro under hele fødselen. Veldig glad jeg gikk for det denne gangen
Hos meg tok epidural smerten fra riene frem til full åpning helt, jeg kunne sove og kjente riene omtrent ikke. Kunne se de på ctg-skjermen liksom, det var nesten det. Jeg gir epidural æren for at jeg hadde en veldig avslappet og fin fødsel (helt frem til siste timen, men det er en annen historie da).
Jeg har ganske intense rier - gikk fra 4cm til 8cm på fem minutt. Så for meg tok epiduralen bort smerten av en rie, men jeg kjente fortsatt at den var der - kjente sammentrekningen godt uten at den var vond hvis det gir mening. Den tar ikke smerter i «tissen», så jeg kjente fortsatt godt at riene lagde mer og mer åpning og trykk der nede, men dette heller var ikke vondt. Men for meg hadde det ikke vært nubbesjans å sove gjennom riene sånn som andre sier. Men jeg likte at jeg fortsatt kjente dem, for da kunne jeg jobbe med dem og trykke når jeg kjente jeg måtte trykke, ikke på innstruks av lege/jordmor. Å sette den var det jeg gruet meg mest til. Og jeg var såå overraska, for den gjorde ikke vondt å ta i det hele tatt. Og jeg måtte stikkes to ganger for de bommet første gang. Litt rar, trykkende følelse liksom, men ikke vond. De setter lokalbedøvelse i huden, så man kjenner veldig lite
Hadde en tøff første fødsel jeg også, hadde epidural da og men da var jeg så sliten allerede.
Masse lykke til i dagJeg settes i gang på tirsdag- det er helt uvirkeligGruer meg så sykt!
Lykke til idag!!Jeg settes i gang på tirsdag- det er helt uvirkelig
Masse lykke til i dag!!!Jeg settes i gang på tirsdag- det er helt uvirkelig
Første ordentlige rie klokka 18, og begge ute 1945. Personalet var helt i sjokk- og vi også så klart 
men jeg var mest letta- den halvannen timen med rier er det jævligste jeg har opplevd- mest på grunn av panikken. Fikk en overfladisk grad 2 rift og en del sting, men ikke så rart med det tempoet… Fikk trille dem selv ned til barsel i natt, og har sovet fire timer. Spiste tre brødskiver med spekeskinke på fødestua, haha!
Oi, heftig! Takk for oppdatering!Legger inn fødehistorien for dere som evt ikke er på skjult:
Navn på barna: Vilde og Tuva
Dato født: 9.mai
Født i uke: 38+5
Termin: 21.mai
Klokken: 1942 og 1945
Kjønn: Jenter
Vekt: 2960 og 2695
Lengde: 49cm (Tuva ikke målt pga seteleie)
Hodeomkrets: 33 cm
Forløsningsmetode: Vaginal (hode og sete)
Smertelindring: Ingen!
Fødselshistorie:
Lagt inn for igangsetting tirsdag denne uken. Måtte vente mange timer grunnet føderush, ballong satt inn 2100. Fikk umiddelbart rier hvert tiende minutt av ballongen, men fikk noe å sove på og de avtok. Ballong falt ut påfølgende dag klokka 1550. Fortsatt føderush, så fikk modningspille klokka 21 og 23. Ingen effekt. Modningspiller neste dag (torsdag) klokka 08, 10, 12, 14, 16. Ingen effekt. 2cm åpning klokka 16. Fikk klyster klokka 17, det starta litt murringer. Så modningspille klokka 18, og da SMALT det. Rier som var lengre enn pausene non stop.
Jeg fikk helt panikk, for rakk ikke roe panikkreaksjonen mellom riene. Måtte ligge med ctg og det ga meg også noia for følte null kontroll. «Har du tenkt på smertelindring» spurte jordmor (som var dansk, så jeg sleit litt med å forstå henne oppi kaoset). Jeg skal ha ALT! brølte jeg.
Fordi jeg var så panisk/redd og påvirket av riene ville hun flytte meg til fødestue og kontakte anestesi, selv om det «var veldig tidlig for det». Gikk til fødestue 1920. Jordmor ringte anestesi og gikk for å fikse medisiner- da gikk vannet, og kroppen bare begynte å presse! Ropte: ring på dem! De kommer nå!! til mannen, som ikke fant ringesnora. Brøøøølte: Du mååå finne noen!!! Da kom jordmor inn, løp til og prøvde febrilsk å få meg til å ikke presse. Vanskeligste jeg har gjort noensinne!! Inn med en haug folk, jordmødre, leger, barnepleiere, medisinstudent. 1942 kom Vilde i hodeleie, legen tok tak i føttene på Tuva og dro henne etter i seteleie, hun kom 1945. Visstnok den raskeste tvillingfødselen på Riksen noensinne
Nå er vi på barsel og jobber med amming. Enorm kontrast til nr 1, som lå i varmeseng med masse ledninger, sonding og overvåking på NFI. Dette føles foreløpig helt surrealistisk og «lett».
Fun fact: Ikke ETT jævla strekkmerke, 40 år gammel med tvillinger
Åj det høres ut som det gikk fort når det først var i gang ja! Gratulerer så masse!!Legger inn fødehistorien for dere som evt ikke er på skjult:
Navn på barna: Vilde og Tuva
Dato født: 9.mai
Født i uke: 38+5
Termin: 21.mai
Klokken: 1942 og 1945
Kjønn: Jenter
Vekt: 2960 og 2695
Lengde: 49cm (Tuva ikke målt pga seteleie)
Hodeomkrets: 33 cm
Forløsningsmetode: Vaginal (hode og sete)
Smertelindring: Ingen!
Fødselshistorie:
Lagt inn for igangsetting tirsdag denne uken. Måtte vente mange timer grunnet føderush, ballong satt inn 2100. Fikk umiddelbart rier hvert tiende minutt av ballongen, men fikk noe å sove på og de avtok. Ballong falt ut påfølgende dag klokka 1550. Fortsatt føderush, så fikk modningspille klokka 21 og 23. Ingen effekt. Modningspiller neste dag (torsdag) klokka 08, 10, 12, 14, 16. Ingen effekt. 2cm åpning klokka 16. Fikk klyster klokka 17, det starta litt murringer. Så modningspille klokka 18, og da SMALT det. Rier som var lengre enn pausene non stop.
Jeg fikk helt panikk, for rakk ikke roe panikkreaksjonen mellom riene. Måtte ligge med ctg og det ga meg også noia for følte null kontroll. «Har du tenkt på smertelindring» spurte jordmor (som var dansk, så jeg sleit litt med å forstå henne oppi kaoset). Jeg skal ha ALT! brølte jeg.
Fordi jeg var så panisk/redd og påvirket av riene ville hun flytte meg til fødestue og kontakte anestesi, selv om det «var veldig tidlig for det». Gikk til fødestue 1920. Jordmor ringte anestesi og gikk for å fikse medisiner- da gikk vannet, og kroppen bare begynte å presse! Ropte: ring på dem! De kommer nå!! til mannen, som ikke fant ringesnora. Brøøøølte: Du mååå finne noen!!! Da kom jordmor inn, løp til og prøvde febrilsk å få meg til å ikke presse. Vanskeligste jeg har gjort noensinne!! Inn med en haug folk, jordmødre, leger, barnepleiere, medisinstudent. 1942 kom Vilde i hodeleie, legen tok tak i føttene på Tuva og dro henne etter i seteleie, hun kom 1945. Visstnok den raskeste tvillingfødselen på Riksen noensinne
Nå er vi på barsel og jobber med amming. Enorm kontrast til nr 1, som lå i varmeseng med masse ledninger, sonding og overvåking på NFI. Dette føles foreløpig helt surrealistisk og «lett».
Fun fact: Ikke ETT jævla strekkmerke, 40 år gammel med tvillinger
Legger inn fødehistorien for dere som evt ikke er på skjult:
Navn på barna: Vilde og Tuva
Dato født: 9.mai
Født i uke: 38+5
Termin: 21.mai
Klokken: 1942 og 1945
Kjønn: Jenter
Vekt: 2960 og 2695
Lengde: 49cm (Tuva ikke målt pga seteleie)
Hodeomkrets: 33 cm
Forløsningsmetode: Vaginal (hode og sete)
Smertelindring: Ingen!
Fødselshistorie:
Lagt inn for igangsetting tirsdag denne uken. Måtte vente mange timer grunnet føderush, ballong satt inn 2100. Fikk umiddelbart rier hvert tiende minutt av ballongen, men fikk noe å sove på og de avtok. Ballong falt ut påfølgende dag klokka 1550. Fortsatt føderush, så fikk modningspille klokka 21 og 23. Ingen effekt. Modningspiller neste dag (torsdag) klokka 08, 10, 12, 14, 16. Ingen effekt. 2cm åpning klokka 16. Fikk klyster klokka 17, det starta litt murringer. Så modningspille klokka 18, og da SMALT det. Rier som var lengre enn pausene non stop.
Jeg fikk helt panikk, for rakk ikke roe panikkreaksjonen mellom riene. Måtte ligge med ctg og det ga meg også noia for følte null kontroll. «Har du tenkt på smertelindring» spurte jordmor (som var dansk, så jeg sleit litt med å forstå henne oppi kaoset). Jeg skal ha ALT! brølte jeg.
Fordi jeg var så panisk/redd og påvirket av riene ville hun flytte meg til fødestue og kontakte anestesi, selv om det «var veldig tidlig for det». Gikk til fødestue 1920. Jordmor ringte anestesi og gikk for å fikse medisiner- da gikk vannet, og kroppen bare begynte å presse! Ropte: ring på dem! De kommer nå!! til mannen, som ikke fant ringesnora. Brøøøølte: Du mååå finne noen!!! Da kom jordmor inn, løp til og prøvde febrilsk å få meg til å ikke presse. Vanskeligste jeg har gjort noensinne!! Inn med en haug folk, jordmødre, leger, barnepleiere, medisinstudent. 1942 kom Vilde i hodeleie, legen tok tak i føttene på Tuva og dro henne etter i seteleie, hun kom 1945. Visstnok den raskeste tvillingfødselen på Riksen noensinne
Nå er vi på barsel og jobber med amming. Enorm kontrast til nr 1, som lå i varmeseng med masse ledninger, sonding og overvåking på NFI. Dette føles foreløpig helt surrealistisk og «lett».
Fun fact: Ikke ETT jævla strekkmerke, 40 år gammel med tvillinger
Oi det hørtes dramatisk ut!! Du får hilse gamlegjengenMeg som sniker igjen!
Gratulerer så så så så mye! Hurra for deg og dere!
Så kjekt med en god opplevelse med å kunne ordne i etterkant
Min fødsel ble av det dramatiske slaget med helikoptertransport til intensivavdeling for minien vår. På sykehuset trodde fødselen skulle gå så raskt siden jeg kom dit først i full fødsel og hurramegrundt en slags panikk ja. Jeg skulle på ingen måte komme og gå på sykehuset, så jeg venta og venta og venta litt for lenge hjemme. Ingen smertelindring av den grunn (og at legen var opptatt) Au! Det var et lite helvete å komme seg gjennom som førstegangs. Varte og rakk derifra også, pressing to timer uten resultat, vakuum virka da, heldigvis! Og alt gikk bra til slutt, ammingen til og med, på tross av separasjon i starten, sonde og you name it.
Imponert over deg med tvilling, sete og alt!
Nyt tida med jentene dine
Savner deg i novembergruppa, vi holder koken vi!
