Jeg skriver her og ikke i skjult i håp om at flest mulig leser dette.. For jeg trenger virkelig råd og synspunkter . Beklager langt innlegg
Greia er at jeg har en datter på 2.5 år som mistrives i barnehagen. Hun har egentlig aldri vært noen stor fan av bhg, men ting ble betraktelig verre da hun begynte på ny avdeling forrige sommer.
Jeg er ikke spesielt fornøyd med barnehagen og ihvertfall ikke med ped leder i denne barnehagen da jeg føler at de gjør kun et minimum av det de skal hele tiden og at pedleder virker så ekstremt uinteressert og gir så lite av seg selv til barna.
Mitt barn er også veldig treg med språket og vi har mange ganger luftet denne bekymringen til bhg, men det virker som de ikke har noen særlig kunnskap på området. Nå synes jeg derimot språket begynner å løsne mer og mer, selv om hun er langt bak mange av de andre.
Det virkelige problemet begynte etter bhg stengte pga corona. Hun er en utrolig hjemmekjær jente og elsket å være hjemme med oss hele dagen. Vi har aktive dager og er masse ute i naturen. Vi spiste luncher i skogen og studerte små og store kryp. Dagene med oss er nok veldig mer spennende enn oppbevaringen i sandkassa i barnehagen dag inn, dag ut.
Da hun skulle begynne igjen ble levering et mareritt med hyl hyl skriking dag etter dag. Etter noen uker med skriking virket det som hun ga opp kampen og subber nå inn i bhg med senket hode og tomt blikk. Hun vil ikke delta i aktiviteter og viser ingen glede. Hun gir også uttrykk for at hun ikke vil i bhg hver morgen.
Hun er ikke veldig interessert i andre barn enda og er veldig avhengig av en god relasjon med voksne. Og det har vi hele tiden følt at hun ikke har fått pp denne avdelingen.
For et par dager siden uttrykte jeg i fortvilelse i ped leder at dette går ikke lenger. Barnet mitt er ulykkelig i bhg. Og jeg ønsket et møte med bhg om dette
Hun sendte meg da innkalling til samarbeid med et tverrfaglig team i kommunen. Et team bestående av bhg, ppt, barnevernet (!!) Og en rådgiver og foreldre. Vi samtykket til dette da vi virkelig ønsker at v0rt barn skal få det bedre.
Men så får jeg høre i dag at vi foreldre får ikke være med på møtene! Det skal sitte en gjeng fremmede folk som overhode ikke kjenner barnet mitt å diskutere henne uten oss. Pedleder skal liksom representere mitt barn men hun har aldri sett mitt barn som hun egentlig er! En glad, sprudlende, rampete toåring full av liv!! Hun har bare opplevd en trist, uttrykksløs liten jente...
Jeg kan ikke fatte hvordan de skaø kunne ta for oss denne saken uten oss. Og jeg må si at vi også føler oss mistenkeliggjort!
Hun er glad og normal på alle andre arenaer enn i bhg. Det er i bhg problemet ligger men vi foreldre skal ekskluderes?! ...
Råd,tips, synspunkter?? Er så fortvilet
Greia er at jeg har en datter på 2.5 år som mistrives i barnehagen. Hun har egentlig aldri vært noen stor fan av bhg, men ting ble betraktelig verre da hun begynte på ny avdeling forrige sommer.
Jeg er ikke spesielt fornøyd med barnehagen og ihvertfall ikke med ped leder i denne barnehagen da jeg føler at de gjør kun et minimum av det de skal hele tiden og at pedleder virker så ekstremt uinteressert og gir så lite av seg selv til barna.
Mitt barn er også veldig treg med språket og vi har mange ganger luftet denne bekymringen til bhg, men det virker som de ikke har noen særlig kunnskap på området. Nå synes jeg derimot språket begynner å løsne mer og mer, selv om hun er langt bak mange av de andre.
Det virkelige problemet begynte etter bhg stengte pga corona. Hun er en utrolig hjemmekjær jente og elsket å være hjemme med oss hele dagen. Vi har aktive dager og er masse ute i naturen. Vi spiste luncher i skogen og studerte små og store kryp. Dagene med oss er nok veldig mer spennende enn oppbevaringen i sandkassa i barnehagen dag inn, dag ut.
Da hun skulle begynne igjen ble levering et mareritt med hyl hyl skriking dag etter dag. Etter noen uker med skriking virket det som hun ga opp kampen og subber nå inn i bhg med senket hode og tomt blikk. Hun vil ikke delta i aktiviteter og viser ingen glede. Hun gir også uttrykk for at hun ikke vil i bhg hver morgen.
Hun er ikke veldig interessert i andre barn enda og er veldig avhengig av en god relasjon med voksne. Og det har vi hele tiden følt at hun ikke har fått pp denne avdelingen.
For et par dager siden uttrykte jeg i fortvilelse i ped leder at dette går ikke lenger. Barnet mitt er ulykkelig i bhg. Og jeg ønsket et møte med bhg om dette
Hun sendte meg da innkalling til samarbeid med et tverrfaglig team i kommunen. Et team bestående av bhg, ppt, barnevernet (!!) Og en rådgiver og foreldre. Vi samtykket til dette da vi virkelig ønsker at v0rt barn skal få det bedre.
Men så får jeg høre i dag at vi foreldre får ikke være med på møtene! Det skal sitte en gjeng fremmede folk som overhode ikke kjenner barnet mitt å diskutere henne uten oss. Pedleder skal liksom representere mitt barn men hun har aldri sett mitt barn som hun egentlig er! En glad, sprudlende, rampete toåring full av liv!! Hun har bare opplevd en trist, uttrykksløs liten jente...
Jeg kan ikke fatte hvordan de skaø kunne ta for oss denne saken uten oss. Og jeg må si at vi også føler oss mistenkeliggjort!
Hun er glad og normal på alle andre arenaer enn i bhg. Det er i bhg problemet ligger men vi foreldre skal ekskluderes?! ...
Råd,tips, synspunkter?? Er så fortvilet