Tverrfaglig team og trist 2 åring

Gardinstanga

Gift med forumet
Høsthjerter 2017
Junilykke 2020 ♡
Jeg skriver her og ikke i skjult i håp om at flest mulig leser dette.. For jeg trenger virkelig råd og synspunkter:( . Beklager langt innlegg

Greia er at jeg har en datter på 2.5 år som mistrives i barnehagen. Hun har egentlig aldri vært noen stor fan av bhg, men ting ble betraktelig verre da hun begynte på ny avdeling forrige sommer.

Jeg er ikke spesielt fornøyd med barnehagen og ihvertfall ikke med ped leder i denne barnehagen da jeg føler at de gjør kun et minimum av det de skal hele tiden og at pedleder virker så ekstremt uinteressert og gir så lite av seg selv til barna.

Mitt barn er også veldig treg med språket og vi har mange ganger luftet denne bekymringen til bhg, men det virker som de ikke har noen særlig kunnskap på området. Nå synes jeg derimot språket begynner å løsne mer og mer, selv om hun er langt bak mange av de andre.

Det virkelige problemet begynte etter bhg stengte pga corona. Hun er en utrolig hjemmekjær jente og elsket å være hjemme med oss hele dagen. Vi har aktive dager og er masse ute i naturen. Vi spiste luncher i skogen og studerte små og store kryp. Dagene med oss er nok veldig mer spennende enn oppbevaringen i sandkassa i barnehagen dag inn, dag ut.

Da hun skulle begynne igjen ble levering et mareritt med hyl hyl skriking dag etter dag. Etter noen uker med skriking virket det som hun ga opp kampen og subber nå inn i bhg med senket hode og tomt blikk. Hun vil ikke delta i aktiviteter og viser ingen glede. Hun gir også uttrykk for at hun ikke vil i bhg hver morgen.

Hun er ikke veldig interessert i andre barn enda og er veldig avhengig av en god relasjon med voksne. Og det har vi hele tiden følt at hun ikke har fått pp denne avdelingen.

For et par dager siden uttrykte jeg i fortvilelse i ped leder at dette går ikke lenger. Barnet mitt er ulykkelig i bhg. Og jeg ønsket et møte med bhg om dette

Hun sendte meg da innkalling til samarbeid med et tverrfaglig team i kommunen. Et team bestående av bhg, ppt, barnevernet (!!) Og en rådgiver og foreldre. Vi samtykket til dette da vi virkelig ønsker at v0rt barn skal få det bedre.

Men så får jeg høre i dag at vi foreldre får ikke være med på møtene! Det skal sitte en gjeng fremmede folk som overhode ikke kjenner barnet mitt å diskutere henne uten oss. Pedleder skal liksom representere mitt barn men hun har aldri sett mitt barn som hun egentlig er! En glad, sprudlende, rampete toåring full av liv!! Hun har bare opplevd en trist, uttrykksløs liten jente...

Jeg kan ikke fatte hvordan de skaø kunne ta for oss denne saken uten oss. Og jeg må si at vi også føler oss mistenkeliggjort!

Hun er glad og normal på alle andre arenaer enn i bhg. Det er i bhg problemet ligger men vi foreldre skal ekskluderes?! ...

Råd,tips, synspunkter?? Er så fortvilet:(
 
Huff da :(
Dette høres ikke bra ut og jeg hadde nok hatt akkurat de samme tankene som deg om dette var mitt barn..
Er det et alternativ å bytte avdeling og få en annen ped leder eller bytte barnehage?
Jeg vil vanligvis finne andre løsninger, men her virker det som at barnet ditt ikke får den omsorgen hun trenger, eller den voksne som kan støtte og lede henne inn i lek og aktivitet med de andre barna slik at barnehagen blir det gode stedet det skal være. Og å endre hvordan de jobber er vel kanskje egentlig helt umulig ved mindre de vil det selv. En del voksne går dessverre rett i forsvar når de blir konfrontert med ting som kan være fordi de selv trenger å gjøre noe annet.

Her fikk vi også problemer etter gjenåpning av bhg, men vi visste at han trivdes veldig godt før den stengte, så det blir litt annerledes. Jeg ble litt fortvilet fordi han hver morgen hadde melt down og ikke ville i bhg, det var uvandt å være vekke fra oss og rutiner rundt levering var helt annerledes, samt at mer utetid i nærheten av store barn som lekte voldsomt rett ved gjorde han veldig sliten. Jeg sendte en melding til bhg og fikk et veldig fint svar om hva de observerte og noen justeringer de kunne gjøre annerledes. Og to dager etterpå hadde han bedre dager, sa selv at han ville til bhg og var glad og harmonisk om ettermiddagene (til forskjell fra før dette hvor han hadde store utbrudd av sinne og gråt).

Og akkurat sånn synes jeg man som forelder skal bli møtt. Med forståelse og vilje til å lytte, observere barnet ekstra og komme med tilbakemeldinger til bekymrede foreldre.
Det virker heller som at oed leder nå nærmest skal bygge en slags sak mot deg ved å se på barnet som et problem, fremfor å kunne se etter justeringer i sitt eget arbeid. Det er ikke sikkert det er så ille som dette, men du kan jo helt vanlig si ifra til henne at det du ønsker er en samtale mellom dere to. Kan også være at hun misforsto og tror at det er dette du ville da du ba om et møte :)

Håper det ordner seg ❤️
 
Bare ser at du reagerer med at barnevernet deltar på det tverrfaglige teamet, og de er en del av de som kommer med råd for hvordan jenta deres kan få det bedre. Barnevernet har saksbehandlere med høy kompetanse på barn og barns utvikling, og ikke minst en god faglig forståelse for helheten til barna. Ikke vær redd for at de deltar, se på det som et lavterskeltilbud hvor du kan få den barnevernsfaglige hjelpen uten at dere har klientsak hos de :)

Jeg forstår godt du reagerer på at dere ikke skal være med på møtet, for deres stemme blir svakere av det. Jeg ville skrevet et brev fra dere på hvordan dere opplever barnehagehverdagen til henne, og hvordan hun er hjemme. Skriv ned tankene deres!

tverrfaglig team er helt fantastisk fint å få tilbud om, et nyttig lavterskel tilbud hvor de skal sørge raskt for god hjelp til jenta. Mye mulig dere vil få beskjed om å bytte barnehage, eller veiledning til barnehagen på hvordan de kan ivareta henne bedre og på hvilken måte, eller veiledning til dere foreldre på hva dere bør gjøre:) mulighetene er mange- men sørg for at deres stemme blir hørt! Og for at ho får en bedre barnehagehverdag:)
 
Helsestasjonen skulle deltatt på dette møtet, fordi barnets helse er av interesse, og det er i stor grad de som skal følge opp den. Det ville jeg jeg tatt opp med dem, også lufter du bekymringene dine både om barnet og bhg.
Du kan kreve innsyn i alle dokumenter som har med ditt barn å gjøre, og sende inn det du vil.
Du kan også takke nei til tilbudet om tverrfaglige møter, eller kreve et møte med ped.leder og styrer i for- og etterkant.
Du skulle strengt tatt også deltatt på dette møtet, men ofte har de et planleggingsmøte først, også involveres foreldrene senere. (Bakvendt... I skolen gjør vi det motsatt.)

Jeg antar at barnet ditt begynte på en avdeling for de største barna i bhg? Dette vil i så fall ha kunnet vært altfor tidlig, dersom barnet mangler språk, og relasjonskompetansen til de ansatte er lav/fraværende. Det er MYE høyere tempo hos de store barna, og den sosiale rangstigen er nå brått snudd for henne. Hvis avdelingen i tillegg ikke kan skryte av noen videre didaktisk eller pedagogisk kompetanse hva omsorg, læring, og danning angår, og lek består av å sitte i en sandkasse alene... -_-
Jeg ville tatt med med Rammeplanen for barnehager (kan finnes på nettet), og vise til den. Du kan også se på Barnehageloven. Der står det rimelig tydelig hva ditt barn har krav på, og slik jeg ser det utifra hva du har fortalt, har den ikke blitt overholdt.
 
Jeg skriver her og ikke i skjult i håp om at flest mulig leser dette.. For jeg trenger virkelig råd og synspunkter:( . Beklager langt innlegg

Greia er at jeg har en datter på 2.5 år som mistrives i barnehagen. Hun har egentlig aldri vært noen stor fan av bhg, men ting ble betraktelig verre da hun begynte på ny avdeling forrige sommer.

Jeg er ikke spesielt fornøyd med barnehagen og ihvertfall ikke med ped leder i denne barnehagen da jeg føler at de gjør kun et minimum av det de skal hele tiden og at pedleder virker så ekstremt uinteressert og gir så lite av seg selv til barna.

Mitt barn er også veldig treg med språket og vi har mange ganger luftet denne bekymringen til bhg, men det virker som de ikke har noen særlig kunnskap på området. Nå synes jeg derimot språket begynner å løsne mer og mer, selv om hun er langt bak mange av de andre.

Det virkelige problemet begynte etter bhg stengte pga corona. Hun er en utrolig hjemmekjær jente og elsket å være hjemme med oss hele dagen. Vi har aktive dager og er masse ute i naturen. Vi spiste luncher i skogen og studerte små og store kryp. Dagene med oss er nok veldig mer spennende enn oppbevaringen i sandkassa i barnehagen dag inn, dag ut.

Da hun skulle begynne igjen ble levering et mareritt med hyl hyl skriking dag etter dag. Etter noen uker med skriking virket det som hun ga opp kampen og subber nå inn i bhg med senket hode og tomt blikk. Hun vil ikke delta i aktiviteter og viser ingen glede. Hun gir også uttrykk for at hun ikke vil i bhg hver morgen.

Hun er ikke veldig interessert i andre barn enda og er veldig avhengig av en god relasjon med voksne. Og det har vi hele tiden følt at hun ikke har fått pp denne avdelingen.

For et par dager siden uttrykte jeg i fortvilelse i ped leder at dette går ikke lenger. Barnet mitt er ulykkelig i bhg. Og jeg ønsket et møte med bhg om dette

Hun sendte meg da innkalling til samarbeid med et tverrfaglig team i kommunen. Et team bestående av bhg, ppt, barnevernet (!!) Og en rådgiver og foreldre. Vi samtykket til dette da vi virkelig ønsker at v0rt barn skal få det bedre.

Men så får jeg høre i dag at vi foreldre får ikke være med på møtene! Det skal sitte en gjeng fremmede folk som overhode ikke kjenner barnet mitt å diskutere henne uten oss. Pedleder skal liksom representere mitt barn men hun har aldri sett mitt barn som hun egentlig er! En glad, sprudlende, rampete toåring full av liv!! Hun har bare opplevd en trist, uttrykksløs liten jente...

Jeg kan ikke fatte hvordan de skaø kunne ta for oss denne saken uten oss. Og jeg må si at vi også føler oss mistenkeliggjort!

Hun er glad og normal på alle andre arenaer enn i bhg. Det er i bhg problemet ligger men vi foreldre skal ekskluderes?! ...

Råd,tips, synspunkter?? Er så fortvilet:(
Jeg tror nok jeg hadde sagt at jeg er verge til mitt barn og den som primært skal ivareta hennes interesser, og bedt om en forklaring på prosessen og hvorfor dere foreldre ikke skal være med på møte. Her må alle sammen bruke sin kunnskap og sitt innsyn i barnet til å hjelpe henne. Dere som foreldre må jo informeres om ting, blant annet hva møtet er om og hvorfor de mener at dere ikke skal være der.

Utrolig trist å lese hvordan jenta deres har det, sender deg en god klem..
 
Først og fremst synes jeg det er veldig trist å høre at barnet ditt ikke trives i bhg, og det ser jeg for meg at er veldig sårt for deg når hun skal leveres. Det river i mammahjerter når barna ikke har det bra eller uttrykker misnøye for noe som egentlig skal være et av verdens beste steder å være.

Tenker på at helsesykepleier burde vært med på møtet. Kan du ikke høre om vedkommende kan være med på møtet. I mellomtiden ordner du et brev med dine tanker og synspunkter. Rett og slett en ekstra stemme til barnet som helsesykepleier kan ta med seg på møte. Da kan hen være litt "advokat" for både foreldre og barn. Håper virkelig alt løser seg og barnet ditt får en fin hverdag i bhg igjen. ❤️
 
Høres veldig rart ut å ha et sånn møte uten at foreldrene får være med. Virker som ped.leder prøver å legge skylden på dere for hvordan datteren deres har det.
Jeg mistrivdes veldig i bhg som barn. Så mye at jeg ble tatt ut og fikk dagmamma som kom hjem til oss. Kanskje det kunne vært en mulighet? Eller bytte bhg?
 
Jeg vet ikke hvordan sånne møter organiseres i andre kommuner/bydeler, men der jeg jobber må foreldre først og fremst samtykke til at et møte finner sted. Og det samtykket skal være skriftlig. Og under møtet skal foreldre selvfølgelig være med. Hos oss er ikke barnevernet med, men de instansene man tror er nødvendig avhengig av hjelpen barnet har behov for. Det kan være feks fysioterapeut, familieveileder eller språkpedagogen. Spesialpedagogen og barnets helsesykepleier er alltid med. Jeg hadde krevd å få vært på med det møtet. Vi har hatt flere sånne møter og alt skjer i samarbeid med foreldrene og da må jo foreldrene i første omgang få lov til å delta. Merket jeg ble litt sjokket nå.
 
Jeg skriver her og ikke i skjult i håp om at flest mulig leser dette.. For jeg trenger virkelig råd og synspunkter:( . Beklager langt innlegg

Greia er at jeg har en datter på 2.5 år som mistrives i barnehagen. Hun har egentlig aldri vært noen stor fan av bhg, men ting ble betraktelig verre da hun begynte på ny avdeling forrige sommer.

Jeg er ikke spesielt fornøyd med barnehagen og ihvertfall ikke med ped leder i denne barnehagen da jeg føler at de gjør kun et minimum av det de skal hele tiden og at pedleder virker så ekstremt uinteressert og gir så lite av seg selv til barna.

Mitt barn er også veldig treg med språket og vi har mange ganger luftet denne bekymringen til bhg, men det virker som de ikke har noen særlig kunnskap på området. Nå synes jeg derimot språket begynner å løsne mer og mer, selv om hun er langt bak mange av de andre.

Det virkelige problemet begynte etter bhg stengte pga corona. Hun er en utrolig hjemmekjær jente og elsket å være hjemme med oss hele dagen. Vi har aktive dager og er masse ute i naturen. Vi spiste luncher i skogen og studerte små og store kryp. Dagene med oss er nok veldig mer spennende enn oppbevaringen i sandkassa i barnehagen dag inn, dag ut.

Da hun skulle begynne igjen ble levering et mareritt med hyl hyl skriking dag etter dag. Etter noen uker med skriking virket det som hun ga opp kampen og subber nå inn i bhg med senket hode og tomt blikk. Hun vil ikke delta i aktiviteter og viser ingen glede. Hun gir også uttrykk for at hun ikke vil i bhg hver morgen.

Hun er ikke veldig interessert i andre barn enda og er veldig avhengig av en god relasjon med voksne. Og det har vi hele tiden følt at hun ikke har fått pp denne avdelingen.

For et par dager siden uttrykte jeg i fortvilelse i ped leder at dette går ikke lenger. Barnet mitt er ulykkelig i bhg. Og jeg ønsket et møte med bhg om dette

Hun sendte meg da innkalling til samarbeid med et tverrfaglig team i kommunen. Et team bestående av bhg, ppt, barnevernet (!!) Og en rådgiver og foreldre. Vi samtykket til dette da vi virkelig ønsker at v0rt barn skal få det bedre.

Men så får jeg høre i dag at vi foreldre får ikke være med på møtene! Det skal sitte en gjeng fremmede folk som overhode ikke kjenner barnet mitt å diskutere henne uten oss. Pedleder skal liksom representere mitt barn men hun har aldri sett mitt barn som hun egentlig er! En glad, sprudlende, rampete toåring full av liv!! Hun har bare opplevd en trist, uttrykksløs liten jente...

Jeg kan ikke fatte hvordan de skaø kunne ta for oss denne saken uten oss. Og jeg må si at vi også føler oss mistenkeliggjort!

Hun er glad og normal på alle andre arenaer enn i bhg. Det er i bhg problemet ligger men vi foreldre skal ekskluderes?! ...

Råd,tips, synspunkter?? Er så fortvilet:(
Tverrfaglig team er ganske vanlig i mange kommuner, ofte blir barna pratet om helt anonymt og barnehagen kan få tips og råd om hvordan de kan jobbe videre med barnet. Jobber i PPT selv og har vært med på mange slike møter. Opplever de som veldig nyttige! Du sier at du opplever at barnehagen ikke har god nok kunnskap om språkutvikling, kanskje de lærer seg mer etter dette møtet og kan få veiledning om hvordan de best mulig skal bygge opp under et godt språkmiljø i barnehagen? :happy: Skjønner at det føles skremmende og rart at fremmed mennesker skal prate om ditt barn uten at du er der! Men stort sett i disse møtene så handler det ikke om det bestemte barnet, men om selve casen som er barnet og hva de har slags utfordringer. Trist at du føler at ikke pedleder kjenner barnet ditt da pg at hub ikke trives, det kan ikke være enkelt når barnet ditt er der så mange timer hver dag.... Ville bedt om samtale med pedleder etter møtet for å høre hva de har prata om og hva planen er videre for å øke hennes trivsel og støtte opp om språkmiljøet hennes :happy:
 
Takk for svar alle sammen.

Jeg skrev en mail til styrer i bhg og fortalte som sant var at vi som foreldre følte oss veldig ekskludert i denne prosessen og at det var spesielt vondt fordi vi ikke hadde fått noen begrunnelse.
Hun ringte meg dagen etter og beklaget så mye for prosessen og den manglende informasjonen vi hadde fått.
Jeg følte meg mye bedre etter denne samtalen.

På fredag møtte vi pedleder til et kort møte for å selv beskrive barnet, og vår side av saken. Hun tok notater og skulle fremlegge vår side av saken.

Jeg tror personlig at mye av problemet ligger i barnets manglende relasjon til de ansatte,og da spesielt ped leder.
Vi hadde ikke dette problemet hun gikk på miste avdelingen. Jeg så at barnet var genuint gøad for å se fle av de ansatte, noe hun ikke gjør på den nåværende avdelingen.

Mitt barn er nok mer avhengig av en god voksen kontakt enn andre barn pga hennes umodne språk. Hun er ikke så opptatt av andre barn og leker ikke så godt alene enda. Hun er bare 2.5.år.

Det tverrfaglige møtet skal avholdes på førstkommende torsdag. Jeg håper de finner ut av noe bra, men jeg har mine tvil. Jeg tror at min løsning må være å bytte bhg.
Problemet er bare at vi ønsker å flytte innen få år og da må barnet bytte bhg enda en gang. Det er ikke heldig.
 
Tverrfaglig team er nytt hos oss, men det er helt topp til nå. Man drøfter barnet anonymt å så kommer de andre med tips til hva man gjøre og hvordan man feks skal bedre relasjon til barnet og barnet skal få bedre dager som i ditt tilfelle .
 
Tverrfaglig team er nytt hos oss, men det er helt topp til nå. Man drøfter barnet anonymt å så kommer de andre med tips til hva man gjøre og hvordan man feks skal bedre relasjon til barnet og barnet skal få bedre dager som i ditt tilfelle .

Da gleder jeg meg veldig til å høre hva de har kommet frem til! Møtet er i kveld
 
Barnet er hjemme fra bhg denne uken, fordi hun er litt snufsete og bhg er ekstra strenge i disse korona tider.

I går snakket jeg med pedleder på tlf. Også sa jeg til barnet at "det var kristin fra bhg"
barnet som var i strålende humør svarte med å nesten begynne å grine "neeeei neeeei neeei" så spurte jeg "er du redd?" Så svarte hun "jaaa"

Altså.... hva gjør man!
 
Barnet er hjemme fra bhg denne uken, fordi hun er litt snufsete og bhg er ekstra strenge i disse korona tider.

I går snakket jeg med pedleder på tlf. Også sa jeg til barnet at "det var kristin fra bhg"
barnet som var i strålende humør svarte med å nesten begynne å grine "neeeei neeeei neeei" så spurte jeg "er du redd?" Så svarte hun "jaaa"

Altså.... hva gjør man!
Jeg vet ikke hva jeg skal svare deg på en måte, det er jo fælt at ungen har det slik. Kan det være en løsning å be om en bestemt kontaktperson/størrelse i bhg? En eller to personer som er mer på henne enn de andre voksne? At det blir som en slags ny tilvenning, der noen hun går overens med tar seg litt ekstra av henne i en periode? Ellers tenker jeg at kanskje barnehagebytte likevel er riktig i denne saken, selv om hun kanskje må bytte barnehage igjen senere.
 
Jeg vet ikke hva jeg skal svare deg på en måte, det er jo fælt at ungen har det slik. Kan det være en løsning å be om en bestemt kontaktperson/størrelse i bhg? En eller to personer som er mer på henne enn de andre voksne? At det blir som en slags ny tilvenning, der noen hun går overens med tar seg litt ekstra av henne i en periode? Ellers tenker jeg at kanskje barnehagebytte likevel er riktig i denne saken, selv om hun kanskje må bytte barnehage igjen senere.

Nå i disse corona tider har hun jo hele tiden vært endel av en cohort med 1 voksen og 1-2 andre barn. Denne voksne har vært tett på henne hele dagen, har tatt henne i mot og levert henne på slutten av dagen.
Det har ikke hjulpet noe som helst. Hun viser null glede når hun ser denne personen. De har ikke en god relasjon.

Jeg må nå legge til at hun er et veldig trygt barn til vanlig. Hun smiler og vinker til alle fremmede, hun koser seg hos besteforeldre selv om hun ikke har vært der på månedsvis. Hun er en trygg og god 2 åring....så lenge det ikke er i bhg.
 
Nå i disse corona tider har hun jo hele tiden vært endel av en cohort med 1 voksen og 1-2 andre barn. Denne voksne har vært tett på henne hele dagen, har tatt henne i mot og levert henne på slutten av dagen.
Det har ikke hjulpet noe som helst. Hun viser null glede når hun ser denne personen. De har ikke en god relasjon.

Jeg må nå legge til at hun er et veldig trygt barn til vanlig. Hun smiler og vinker til alle fremmede, hun koser seg hos besteforeldre selv om hun ikke har vært der på månedsvis. Hun er en trygg og god 2 åring....så lenge det ikke er i bhg.
Finnes det noen andre voksne hun er mer knyttet til? Hvis ikke ville jeg vurdert å bytte bhg. Er det flere å velge mellom der dere bor, uten å måtte dra så fryktelig langt? I så fall hadde jeg nok gjort det. Selv bare ei uke er lenge i et barns liv, og når det ikke lar seg ordne i den situasjonen dere står i . Det må i alle fall komme en løsning snart! Føler sterkt med deg.
 
Finnes det noen andre voksne hun er mer knyttet til? Hvis ikke ville jeg vurdert å bytte bhg. Er det flere å velge mellom der dere bor, uten å måtte dra så fryktelig langt? I så fall hadde jeg nok gjort det. Selv bare ei uke er lenge i et barns liv, og når det ikke lar seg ordne i den situasjonen dere står i . Det må i alle fall komme en løsning snart! Føler sterkt med deg.

Takk for det. Det er mabge barnehager her vi bor. Over 14 stk med ledig kapasitet, så det er ikke et problem å bytte.

Det er bare det som jeg nevnte tidligere at vi ønsker å flytte innen rikelig tid, og da til et helt nytt sted. Så da må hun bytte enda en gang. Men det er vel bedre enn å ha det sånn i flere år.
 
Takk for det. Det er mabge barnehager her vi bor. Over 14 stk med ledig kapasitet, så det er ikke et problem å bytte.

Det er bare det som jeg nevnte tidligere at vi ønsker å flytte innen rikelig tid, og da til et helt nytt sted. Så da må hun bytte enda en gang. Men det er vel bedre enn å ha det sånn i flere år.
Det tror jeg at det er, sånn mistrivsel er fælt for dere alle.
 
Dette var virkelig forferdelig lesning! Lurer på hvor mange barn som har det slik og foreldre er hjelpesløs ofte, gjerne uten mulighet for barnehagebytte :(

vår gutt skal starte i barnehage i august og jeg må jobbe mye med meg selv for å både akseptere at han må i den barnehagen og for å ha et åpent sinn.

med det du skriver så tenker jeg at årvåkenhet og oppmerksomhet er enda viktigere enn jeg trodde.

håper inderlig at det går bedre snart! Har en av dere anledning til å ta permisjon og rett og slett være hjemme med datteren deres til dere før ny barnehageplass? Håper alt løser seg tilslutt, jeg kan ikke uttale meg hva som er best jeg vet bare at jeg hadde tatt sønnen min ut pronto fordi jeg har mulighet til det siden er i mammapermiskon når Han begynner . Lykke til <3 gi gjerne oppdatering på hvordan det går!
 
Back
Topp