tulips historie - prøve på nr 7

[tulips]

GRAVID 33+1, barn nr 5
Tiden flyr.. jeg klarer ikke å henge med, dette går altfor fort! August er her, snart har jeg vært gravid i over ett år, om man ser bort i fra de få ukene etter svangerskapsavbruddet november i fjor.

Jeg fikk en knekk i stad. Begynte plutselig å gråte ustanselig mens jeg tenkte på englejenta mi, samtidig som jeg kjente bevegelser av lille i magen Det er lenge siden jeg har grått på den måten. Kan ikke huske sist. Hender seg jeg feller en tåre her og der når jeg tenker på henne og det jeg har vært igjennom, men lenge siden det har vært sånn som nå.

Men men, dette svangerskapet går bra Jeg har det bra og lille i magen har det bra. Hun følger kurven sin. Jeg får god oppfølgning med UL hver fjerde uke Neste kontroll er førstkommende tirsdag. Da blir det en ekstra UL - innvendig UL for å se om morkaken ligger langt nok unna åpningen, noe den mest sannsynlig gjør nå. Jeg blir satt i gang i uke 38 pga insulinkrevende svangerskapsdiabetes. Jeg er litt delt i hva jeg synes om det, men jeg vil selvfølgelig følge anbefalingene En positiv ting er at jeg kommer til å rekke sykehuset før hun er i åpningen

Jeg har innsett at jeg burde begynne med nestingen de kommende dagene, for snart er kroppen min for svak til å ta i et tak Bekkenet/symfysen/ryggen tåler ingenting lenger, dessverre. Så om jeg skal få ordnet ting selv så burde jeg ta det nå da det sikkert ikke blir bedre de kommende ukene Men alt i alt så trives jeg som gravid! Er ikke klar for at svangerskapet skal være over snart. Gleder meg til fødsel og møte lille jenta mi(!!), men samtidig blir det så trist å ikke være gravid lenger! Jeg har alltid følt sånn på det med alle barna, så det er som forventet

 

[Lillafrosk]

Ikke sååå lenge igjen nå Skal jo bli fint å møte lille, selv om det også betyr at du blir ferdig å være gravid.

 

[Tiol]

Hvordan går det med deg?

 

[tulips]

Hvordan går det med deg?

Koselig du spør Her er alt bra! 35+5 i dag. Får ukentlige kontroller nå. Vært på to allerede Og neste kontroll er i morgen. Morkaken ligger 2,5cm unna åpningen, så jeg kan føde vaginalt!! Har mye fostervann, men er på grensa. Er spent på morgendagens kontroll, om det er noe nytt i forhold til fostervann og vekst. Hun hadde gjort et hopp på vekstkurven for to uker siden. Gikk fra 11% til 20%. Håper det ikke blir noe særlig mer

 

[tulips]

Så ligger jeg her med baby i armene Trist å ikke være gravid lenger, men samtidig så kos å ha henne hos meg på utsiden

Dato født: 07.09.2023
Uke: 38+0
Termin: 24.09.2023
Klokken: 22.19
Kjønn: jente
Vekt: 3410 gram
Lengde: 51 cm
Hodeomkrets: 36 cm
Forløsningsmetode: vaginal fødsel
Smertelindring: lystgass, rakk dessverre ikke epidural

Fødselshistorie:
Møtte opp på føden kl 9.10 for igangsettelse. Ble tatt imot av jordmor som koblet på CTG. Legen kom inn for å snakke om prosessen og planen videre. CTG’en var bra. Etter den gikk jeg på toalettet for å ta en urinprøve, som var helt fin. Så utførte legen en vaginal undersøkelse, for å vite om det skulle settes ballong eller om man skulle gå rett på tabletter.

Undersøkelsen viste bare 2 cm og lang livmorhals. Det ble derfor bestemt at jeg skulle starte med ballong. Da ballongen skulle settes inn hadde ting allerede forandret seg litt oppi dåsemor, så hun trodde ballongen ville falle ut fort, da den ikke hadde så mye å gå på.

Ballongen var på plass kl 10.30. Den ga meg etterhvert vonde og regelmessige sammentrekninger, som holdt på i ca 2 timer. Jeg ringte til søsteren min og fortalte det, og vi bestemte at hun skulle komme, i tilfelle det ville fortsette sånn. Hun har en reisevei på 1 time. Rett før hun kom ble sammentrekningene borte og ting roet seg.

Kl 13.20 falt ballongen ut mens jeg satt på toalettet. Hadde jeg gått på toalettet litt før hadde den nok falt ut før også. Mest sannsynlig på samme tid som jeg sluttet å merke de vonde, regelmessige sammentrekningene, sa jordmor.

Det var travelt på føden, så det tok sin tid før jeg fikk gått videre med igangsettelsesprosessen. Ny CTG ble koblet på kl 15.10. Og første tablett ble tatt kl 16. Jeg fikk noen murringer og sammentrekninger. Gikk mye rundt på avdelingen, i trapper og korridorer. Hadde også noen turer ut. Kl nærmet seg 19, og jeg begynte å føle på tidspress i forhold til søstera mi og mannen min. Om jeg ikke var i aktiv fødsel innen natta, så måtte de reise, og stakkars søstera mi måtte tatt enda en fridag fra jobb. Hun har 4 barn også, som trenger mammaen sin. Jeg fikk så dårlig samvittighet for at jeg hadde fått hun hit, uten at det var fødsel, ting hadde jo stoppet opp??

Da klokken var 20 var det ny CTG og sjekk av åpning. Fortsatt intet nytt! 2 cm, kaaanskje bittelitt mykere. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor det ikke hadde skjedd noe mer, når jeg hadde hatt vonde sammentrekninger i løpet av dagen, i tillegg til at ballongen falt ut så fort. Det var en stor nedtur. Jeg tok neste tablett og fikk mange tanker i hodet. Hva skulle vi gjøre? Jeg, mannen og søstera mi… Skulle jeg be de dra hjem? Det begynte å bli sent. Jeg visste at dagens siste tablett skulle tas kl 22, tiden begynte å renne ut. Kjedet de seg? Ville de sove? Vil de være her? Jeg ble litt stille, de ble litt stille. Men så snudde plutselig ting!

Kl 20.30 begynte riene. De ble smertefulle rundt kl 20.40. Jeg måtte puste meg igjennom. Ca 1 minutt mellom hver rie, og de varte i ca 40-45 sek.

Kl 21.10 ringer vi på jordmor. Hun kommer, vi forteller om smertefulle rier, hvor tette de er, regelmessighet og lengde. Hun er usikker på om hun vil utføre en vaginal undersøkelse, selvom jeg ber om det. Hun tror riene kan være «pillerier». Rier som kommer av tablettene, som ikke har noen effekt på åpning. Jeg opplevde hun som veldig demotiverende… Hun går for å snakke med jordmor som sjekket meg kl 20. I mens kommer det et par veldig smertefulle rier. Jeg kjente det begynte å sprenge og sier «jeg tror vannet kommer til å gå snart». Søstera mi finner en sykehusskjorte til meg, sånn at jeg kan kle av meg buksa, men samtidig være tildekket nedentil ved hjelp av den lange sykehusskjorta. Jeg hadde ikke lyst til at buksa mi skulle bli våt av fostervann.

Jordmor kommer tilbake ca 21.20. Det følger på med smertefulle rier. Jeg får ikke snakket med jordmora pga det. Jordmor fikk ikke tak i jordmoren som sjekket meg kl 20, men nå ønsket hun å ta en sjekk fordi hun såg hvor vondt jeg hadde det. Jeg legger meg ned, hun sjekker og måler 5 cm. I mens hu sjekker kommer det ei ny rie og vannet går, og det åpnet seg til 6-7 cm. Jeg sa skuffet «da rekker jeg ikke epidural nå heller», noe jordmor bekreftet med en gang. Så blir jeg trillet direkte inn på fødeavdelingen. Jordmor stopper utenfor rommet. Jeg må gå fra døra og bort til fødesenga. Det er såvidt jeg rekker det før det kommer ei ny rie. Jeg kaster meg ned på fødesenga.

Kl 21.35 fikk jeg min etterlengtede lystgass! Oh happy happy! Det ble satt elektrode på babyens hode, og jeg drar inn alt jeg makter av lystgassen. Babyen stod høyt, så jordmor måtte presse seg godt oppi, det var smertefullt.

Kl 21.55 blir riene mer intense og babyen presser mer nedover. Ca 8 cm åpning.

Kl 22.14 begynner jeg å presse ubevisst. Hodet til babyen er ute ca 22.18, men får beskjed om å holde igjen litt og bare puste. Vet ikke om jeg gjorde det, men hun ble født kl 22.19. Fikk to pyntesting.

Fra jeg kommer på fødestua husker jeg ikke mye. Jeg blir såpass rusa på lystgass, men takket være søstera mi vet jeg allikevel mye om tiden der inne. Sååå takknemlig for søstera mi altså, hun talte min sak og ordnet opp for meg. Stod ved min side hele tiden, hjalp meg med å holde fokus og minnet meg på å puste da det stod på som verst.

 

[Tiol]

Så ligger jeg her med baby i armene Trist å ikke være gravid lenger, men samtidig så kos å ha henne hos meg på utsiden

Dato født: 07.09.2023
Uke: 38+0
Termin: 24.09.2023
Klokken: 22.19
Kjønn: jente
Vekt: 3410 gram
Lengde: 51 cm
Hodeomkrets: 36 cm
Forløsningsmetode: vaginal fødsel
Smertelindring: lystgass, rakk dessverre ikke epidural

Fødselshistorie:
Møtte opp på føden kl 9.10 for igangsettelse. Ble tatt imot av jordmor som koblet på CTG. Legen kom inn for å snakke om prosessen og planen videre. CTG’en var bra. Etter den gikk jeg på toalettet for å ta en urinprøve, som var helt fin. Så utførte legen en vaginal undersøkelse, for å vite om det skulle settes ballong eller om man skulle gå rett på tabletter.

Undersøkelsen viste bare 2 cm og lang livmorhals. Det ble derfor bestemt at jeg skulle starte med ballong. Da ballongen skulle settes inn hadde ting allerede forandret seg litt oppi dåsemor, så hun trodde ballongen ville falle ut fort, da den ikke hadde så mye å gå på.

Ballongen var på plass kl 10.30. Den ga meg etterhvert vonde og regelmessige sammentrekninger, som holdt på i ca 2 timer. Jeg ringte til søsteren min og fortalte det, og vi bestemte at hun skulle komme, i tilfelle det ville fortsette sånn. Hun har en reisevei på 1 time. Rett før hun kom ble sammentrekningene borte og ting roet seg.

Kl 13.20 falt ballongen ut mens jeg satt på toalettet. Hadde jeg gått på toalettet litt før hadde den nok falt ut før også. Mest sannsynlig på samme tid som jeg sluttet å merke de vonde, regelmessige sammentrekningene, sa jordmor.

Det var travelt på føden, så det tok sin tid før jeg fikk gått videre med igangsettelsesprosessen. Ny CTG ble koblet på kl 15.10. Og første tablett ble tatt kl 16. Jeg fikk noen murringer og sammentrekninger. Gikk mye rundt på avdelingen, i trapper og korridorer. Hadde også noen turer ut. Kl nærmet seg 19, og jeg begynte å føle på tidspress i forhold til søstera mi og mannen min. Om jeg ikke var i aktiv fødsel innen natta, så måtte de reise, og stakkars søstera mi måtte tatt enda en fridag fra jobb. Hun har 4 barn også, som trenger mammaen sin. Jeg fikk så dårlig samvittighet for at jeg hadde fått hun hit, uten at det var fødsel, ting hadde jo stoppet opp??

Da klokken var 20 var det ny CTG og sjekk av åpning. Fortsatt intet nytt! 2 cm, kaaanskje bittelitt mykere. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor det ikke hadde skjedd noe mer, når jeg hadde hatt vonde sammentrekninger i løpet av dagen, i tillegg til at ballongen falt ut så fort. Det var en stor nedtur. Jeg tok neste tablett og fikk mange tanker i hodet. Hva skulle vi gjøre? Jeg, mannen og søstera mi… Skulle jeg be de dra hjem? Det begynte å bli sent. Jeg visste at dagens siste tablett skulle tas kl 22, tiden begynte å renne ut. Kjedet de seg? Ville de sove? Vil de være her? Jeg ble litt stille, de ble litt stille. Men så snudde plutselig ting!

Kl 20.30 begynte riene. De ble smertefulle rundt kl 20.40. Jeg måtte puste meg igjennom. Ca 1 minutt mellom hver rie, og de varte i ca 40-45 sek.

Kl 21.10 ringer vi på jordmor. Hun kommer, vi forteller om smertefulle rier, hvor tette de er, regelmessighet og lengde. Hun er usikker på om hun vil utføre en vaginal undersøkelse, selvom jeg ber om det. Hun tror riene kan være «pillerier». Rier som kommer av tablettene, som ikke har noen effekt på åpning. Jeg opplevde hun som veldig demotiverende… Hun går for å snakke med jordmor som sjekket meg kl 20. I mens kommer det et par veldig smertefulle rier. Jeg kjente det begynte å sprenge og sier «jeg tror vannet kommer til å gå snart». Søstera mi finner en sykehusskjorte til meg, sånn at jeg kan kle av meg buksa, men samtidig være tildekket nedentil ved hjelp av den lange sykehusskjorta. Jeg hadde ikke lyst til at buksa mi skulle bli våt av fostervann.

Jordmor kommer tilbake ca 21.20. Det følger på med smertefulle rier. Jeg får ikke snakket med jordmora pga det. Jordmor fikk ikke tak i jordmoren som sjekket meg kl 20, men nå ønsket hun å ta en sjekk fordi hun såg hvor vondt jeg hadde det. Jeg legger meg ned, hun sjekker og måler 5 cm. I mens hu sjekker kommer det ei ny rie og vannet går, og det åpnet seg til 6-7 cm. Jeg sa skuffet «da rekker jeg ikke epidural nå heller», noe jordmor bekreftet med en gang. Så blir jeg trillet direkte inn på fødeavdelingen. Jordmor stopper utenfor rommet. Jeg må gå fra døra og bort til fødesenga. Det er såvidt jeg rekker det før det kommer ei ny rie. Jeg kaster meg ned på fødesenga.

Kl 21.35 fikk jeg min etterlengtede lystgass! Oh happy happy! Det ble satt elektrode på babyens hode, og jeg drar inn alt jeg makter av lystgassen. Babyen stod høyt, så jordmor måtte presse seg godt oppi, det var smertefullt.

Kl 21.55 blir riene mer intense og babyen presser mer nedover. Ca 8 cm åpning.

Kl 22.14 begynner jeg å presse ubevisst. Hodet til babyen er ute ca 22.18, men får beskjed om å holde igjen litt og bare puste. Vet ikke om jeg gjorde det, men hun ble født kl 22.19. Fikk to pyntesting.

Fra jeg kommer på fødestua husker jeg ikke mye. Jeg blir såpass rusa på lystgass, men takket være søstera mi vet jeg allikevel mye om tiden der inne. Sååå takknemlig for søstera mi altså, hun talte min sak og ordnet opp for meg. Stod ved min side hele tiden, hjalp meg med å holde fokus og minnet meg på å puste da det stod på som verst.

Ååå gratulerer så mye fine deg! Tenk at det gikk så fort nå er det bare å nye endelig er dere komplett

 

[Vifårse]

Gratulerer så mye med ei lita tulle

 

[Lil_sol]

Gratulerer så mye

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Gratulerer så mye med den lille jenta Kose deg masse med den lille skatten, og bare nyyyt nyfødtbobla

 

[Smågoth]

Gratulerer!

 

[Brooke]

Gratulerer så mye

 

[Balderina]

Gratulerer så mye!

 

[Maggie86]

Gratulerer så mye

 

[tulips]

Tusen takk, alle sammen

 

[Kitty]

Gratulerer!

 

[Marsmamman]

Gratulerer så masse For en reise du har hatt, ligner litt på min historie, hadde senabort for to år siden og nå er hjerteplasteret litt over 1 år Klarte ikke slå meg til ro med at han var siste, så nå er jeg gravid med nummer 4(5)

 

[Luna94]

Gratulerer så mye

 

[tulips]

Gratulerer så masse For en reise du har hatt, ligner litt på min historie, hadde senabort for to år siden og nå er hjerteplasteret litt over 1 år Klarte ikke slå meg til ro med at han var siste, så nå er jeg gravid med nummer 4(5)

Gratulerer med lille spire Tror jeg følger etter deg med tiden, jeg tror ikke hun her blir den siste i rekka heller

 

[Nei helsike heller]

Gratulerer!

 

[Sola19911]

Gratulerer så mye