Marken76
Glad i forumet
Jeg skrev ett innlegg her tidligere om at min sønn måtte bli igjen på småbarnsavdelingen, mens alle de andre barna han har lært og kjenne og blitt venner med, ble flyttet over til hovedbarnehagen etter sommeren. Lukas måtte bli igjen sammen med to andre (som han aldri lekte med) også da en ny gjeng med 1 og 1,5 åringer.
Jeg klaget og klaget og klaget og krevde forklaring på hvorfor akkurat min gutt måtte bli igjen. Vi hadde fått beskjed om at alle skulle bli flyttet over fra høsten. Fikk ikke noe forklaringer. Jeg lurte fordi flere av de som ble flyttet, var født senere på året enn disse tre, og synes ikke det var logisk at 3 av de eldste barna måtte bli igjen på småbarnsavdelingen.
Jeg kom ingen vei med mine klager. Dette var før sommerferien.
Uken før sommerferien, måtte alle barna være i denne hovedbarnehagen (barn fra 2,5-6 år). Lukas ELSKET det.. fra første dag vi kom inn, så løp han bare rett inn og begynte å leke, enset ikke meg, og jeg kunne bare gå. Flere andre barn gråt og synes omgivelsene var uvante, men ikke min lille sosiale gutt, som elsker nye ting og nye barn. Han stortrives hele den uken, snakket bare om “store barnehagen”, og gledet seg hver morgen til vi skulle dra.
Så var det ferie i 3 uker. 2 august var det barnehagen igjen, og Lukas måtte tilbake til småbarnsavdelingen (denne ligger altså separat fra hoved avdelingen)
Lukas gledet seg til å begynne igjen. Vi kom i den “gamle” barnehagen og alt var greit, det var en som var der før han, og han pleide alltid det før også. Men så kom jo ingen av vennene hans. Han sa han ville leke med “alle barna” og ville til “store” barnehagen. Hele den uken ble ett helvette ved levering, og det fortsatte egentlig, han protesterte når vi skulle dra hjemmefra og ved levering, han prøvde å rømme ut av bhg, sa han ikke ville være der, være med meg hjem og på jobb.
De ansatte i bhg feide det bort med at det var en stund siden han hadde vært i bhg (3 uker….!!!!) at det var derfor. Grunnen kunne ikke være at han savnet alle vennene sine og synes det var trist å måtte leke med en han aldri har kommet overens med, og en 2,5 åring får ikke nye venner i 1 åringer)
Leveringen ble etter hvert noe bedre, men det var alltid grining. Og en kamp for å dra ut av huset om morgenen. Han sier jo ingenting, men jeg skjønner at motivasjonen ikke er der – før var det aldri ett problem.
Jeg fortsatte å klage, helt opp på øverste nivå i kommunen – uten å få gjennomslag. Det var ikke plass til flere barn, og sånn var det. Fikk aldri noe grunn til hvorfor de hadde valgt ut barna som de gjorde.
Nå er det slutten av oktober, han har gått 3 mnd i bhg, det er fortsatt en kamp hver dag å komme ut og levering er alltid gråt.
Både jeg og samboer VET at hadde han gått i den andre barnehagen, sammen med vennene og de eldre barna, hadde han ikke protestert. Begynner å bli sliten å lei av dette, og synes så synd på gutten min. Jeg føler jeg tvinger han ett sted han egentlig ikke vil hver eneste dag. Han sier jo ingenting og tilpasser seg jo hver dag. Han har det fint, masse voksne og rolig lek. Men jeg kjenner gutten min, og vet han hadde trivdes så mye bedre i den andre barnehagen.
Vi har blitt lovet plass (har de sagt da), hvis noen slutter i løpet av året. Men det trenger jo ikke å skje, da er det mange måneder til neste august.. mye krangling og slåssing om morgenen og mange triste leveringer.
Måtte bare få ut litt frustrasjon - føler meg så maktesløs når jeg ikke kan gjøre det beste for barnet mitt.
Jeg klaget og klaget og klaget og krevde forklaring på hvorfor akkurat min gutt måtte bli igjen. Vi hadde fått beskjed om at alle skulle bli flyttet over fra høsten. Fikk ikke noe forklaringer. Jeg lurte fordi flere av de som ble flyttet, var født senere på året enn disse tre, og synes ikke det var logisk at 3 av de eldste barna måtte bli igjen på småbarnsavdelingen.
Jeg kom ingen vei med mine klager. Dette var før sommerferien.
Uken før sommerferien, måtte alle barna være i denne hovedbarnehagen (barn fra 2,5-6 år). Lukas ELSKET det.. fra første dag vi kom inn, så løp han bare rett inn og begynte å leke, enset ikke meg, og jeg kunne bare gå. Flere andre barn gråt og synes omgivelsene var uvante, men ikke min lille sosiale gutt, som elsker nye ting og nye barn. Han stortrives hele den uken, snakket bare om “store barnehagen”, og gledet seg hver morgen til vi skulle dra.
Så var det ferie i 3 uker. 2 august var det barnehagen igjen, og Lukas måtte tilbake til småbarnsavdelingen (denne ligger altså separat fra hoved avdelingen)
Lukas gledet seg til å begynne igjen. Vi kom i den “gamle” barnehagen og alt var greit, det var en som var der før han, og han pleide alltid det før også. Men så kom jo ingen av vennene hans. Han sa han ville leke med “alle barna” og ville til “store” barnehagen. Hele den uken ble ett helvette ved levering, og det fortsatte egentlig, han protesterte når vi skulle dra hjemmefra og ved levering, han prøvde å rømme ut av bhg, sa han ikke ville være der, være med meg hjem og på jobb.
De ansatte i bhg feide det bort med at det var en stund siden han hadde vært i bhg (3 uker….!!!!) at det var derfor. Grunnen kunne ikke være at han savnet alle vennene sine og synes det var trist å måtte leke med en han aldri har kommet overens med, og en 2,5 åring får ikke nye venner i 1 åringer)
Leveringen ble etter hvert noe bedre, men det var alltid grining. Og en kamp for å dra ut av huset om morgenen. Han sier jo ingenting, men jeg skjønner at motivasjonen ikke er der – før var det aldri ett problem.
Jeg fortsatte å klage, helt opp på øverste nivå i kommunen – uten å få gjennomslag. Det var ikke plass til flere barn, og sånn var det. Fikk aldri noe grunn til hvorfor de hadde valgt ut barna som de gjorde.
Nå er det slutten av oktober, han har gått 3 mnd i bhg, det er fortsatt en kamp hver dag å komme ut og levering er alltid gråt.
Både jeg og samboer VET at hadde han gått i den andre barnehagen, sammen med vennene og de eldre barna, hadde han ikke protestert. Begynner å bli sliten å lei av dette, og synes så synd på gutten min. Jeg føler jeg tvinger han ett sted han egentlig ikke vil hver eneste dag. Han sier jo ingenting og tilpasser seg jo hver dag. Han har det fint, masse voksne og rolig lek. Men jeg kjenner gutten min, og vet han hadde trivdes så mye bedre i den andre barnehagen.
Vi har blitt lovet plass (har de sagt da), hvis noen slutter i løpet av året. Men det trenger jo ikke å skje, da er det mange måneder til neste august.. mye krangling og slåssing om morgenen og mange triste leveringer.
Måtte bare få ut litt frustrasjon - føler meg så maktesløs når jeg ikke kan gjøre det beste for barnet mitt.