Trening under graviditeten

[MaleneK]

Har innsett at jeg må gi meg med løping for dette svangerskapet. Redd det blir for tung belastning på bekkenet, samt at jeg får litt verk i korsryggen etter økten som sikkert kommer av litt svint i løpeteknikk.Jeg bør være stolt over kroppen som har latt meg løpe så lenge denne gangen, men syns også det er litt vemodig siden jeg har fått et mye bedre forhold til løping de siste årene som jeg er redd for å miste. Vil fortsette med stepp og elipse i stede, men det er så kjedelig i forhold. Har heldigvis enda gleden i styrketreningen..

Kjenner meg igjen, både i løpegleden og vemodigheten. . Men digg at du fikk løpt så lenge!

 

[Babyfever91]

Jeg måtte gi meg med all trening pga blødninger og fikk mye kynnere under trening. Fikk også lett "coning" av magemusklene når jeg gjorde enkelte løft og er redd for å trigge Diastasis recti. Går turer og tøyer ut. Savner trening noe voldsomt å gå fra 4-5 økter i uken de siste 5 årene til ingenting er rart haha.

 

[MaleneK]

Jeg har knapt hatt så langt opphold fra trening noen gang, den hersens sykdommen har jo ikke akkurat tillatt det den siste måneden. Håper jeg kommer i gang med rolig styrke denne uka, kroppen skriker etter bevegelse og trening. Bekkenet klarer seg relativt bra, men resten av kroppen verker. Mistenker at løpingen er over for min del også, så får bli ellipse når jeg puster skikkelig igjen. Håper på en repetisjon av tredje semester fra forrige gang, ble mye relativt lett styrke med kettlebell og intervaller på ellipse.

 

[Knottenk]

Litt godt å høre at andre også lider mentalt av det å ikke få bruke kroppen slik man vil på trening og at det ikke er bare jeg som ser på det som et tap. Trening er så viktig for den mentale helsen for de som er vant til gjevnlig økter. Vet det kun er for en liten periode i livet, men det tærer på allikevel å bli begrenset, men det er også viktig å lytte til kroppens begrensninger

 

[Babyfever91]

Litt godt å høre at andre også lider mentalt av det å ikke få bruke kroppen slik man vil på trening og at det ikke er bare jeg som ser på det som et tap. Trening er så viktig for den mentale helsen for de som er vant til gjevnlig økter. Vet det kun er for en liten periode i livet, men det tærer på allikevel å bli begrenset, men det er også viktig å lytte til kroppens begrensninger

Ja det går på psyken å ikke kunne trene. Det er en stor del av min "identitet" og treningssenteret er for meg en sosial arena i tillegg. Det gjør så godt for min mentale helse. Men når kroppen gir beskjed om at den trenger hvile så må jeg lytte. Vil ikke utsette den lille for noe risiko heller.

Treningen vil være der etter kroppen er klar etter fødsel heldigvis.

Men ja. Noe dritt å gå fra topptrent til å bli utslitt av å gå opp trappen andre som ikke trener mye skjønner ikke hvorfor jeg savner treningen så mye.

 

[Yrno]

Jeg er så grumpy av det om dagen at jeg holder på å bli sprø! Rekker så vidt å begynne og tenke på og komme meg en tur på trening før ukas virus slår inn, og med et bekken som krangler og en fot som er midlertidig ute av drift føler jeg at basehumøret mitt er så utrolig mye dårligere enn det pleier å være. Lengter etter å få beveget meg og bruke kroppen til noe annet enn baby-baking igjen..