Trenger råd fra noen i samme situasjon

[LilleUllsokk]

Hei. Jeg tilhører en annen termingruppe, men kontakter dere i håp om at det er andre i samme situasjon.

Veldig privat og følsomt spørsmål.
Men er det noen her som har gutt fra før og har sett for seg og drømt om at de skal få en datter også? Men så viser det seg at det er gutt nr 2 i magen? Ønsker gjerne å høre deres tanker og følelser omkring dette. Siden merker selv at jeg faktisk helt ærlig sliter litt, og forsøker å omstille meg. Vet at det hjelper å høre fra andre hva de tenker og føler. Og spesielt andre i samme situasjon. I går følte jeg meg nesten deprimert. Ønsker 3 barn - og har alltid hatt et sterkt ønske om en datter også. Føler også det er slik at alle håper jeg får jente slik at jeg får en av hver. Besteforeldre osv. Alle vet selv innerst inne at jeg vil ha blandede følelser om det blir gutt - noe det også blir. Vi har valgt å vente med å fortelle det til etter OUL slik at jeg får omstilt meg. Ønsker minst i hele verden og ha det slik og føler veldig på dårlig samvittighet. Elsker sønnen jeg har fra før over alt på jord - og når han ble født var jeg hodestups i han. Er så innmari redd jeg ikke skal få samme følelser denne gangen. Helt idiotisk. Men er nok redd jeg har litt svangerskapsdepresjon akkurat nå - men jobber med meg selv. Og det er et skritt å skrive ned hva jeg føler. Føler meg bare så utrulig deppa.

Kan bare svare deg halvveis, siden jeg ikke er i samme situasjon selv.. Men bestevenninnen min har alltid ønsker seg en jente, og hun har fått to gutter. Hun ble veldig skuffet og faktisk sannsynligvis deprimert i andre svangerskap (gikk ikke til legen, men hadde symptomene). Hun elsker begge guttene sine over alt, men hun savner fortsatt en datter! Hun vurderer sterkt å få et barn til i fremtiden, selv om hun egentlig anså seg som ferdig.

 

[nkrstn]

Så bra at du tør å anerkjenne de følelsene du har! Jeg var også skuffet etter OUL fordi jeg ønsket meg et kjønn og det viste seg å være motsatt. Men ettersom tiden gikk, og jeg begynte å se på klær og utstyr gikk følelsen av skuffelse over. Uansett hva det blir elsker man den lille over alt annet håper at depresjonen går over for deg snart, slik at du får begynne å glede deg igjen!

 

[Rimfrost92]

Du er ikke alene om å føle slik, men man vil gjerne ikke innrømme det fordi man "skal" være fornøyd uansett, siden man er så heldig å skulle få baby!

Vi venter nr 4, har 2 jenter og en gutt fra før, og vi håpet vel begge litt på at det skulle komme en gutt nå, klarte ikke helt å tro på at det skulle komme en jente til, men det har vi nå fått bekreftet 3 ganger.

Nå var dette svangerskapet generelt en overraskelse for oss, men tror nok kjønnet gjør det enda mer uvirkelig for meg ihvertfall.

Nå er det kun 10 uker til termin og jeg tenker ikke lengre på at det fortsatt kan være en mulighet for at det er gutt, og vi snakker en del om lillesøster i magen

Jeg trodde heller aldri jeg kunne bli like glad i flere barn som jeg ble i nr 1, også nr 2, men jeg er like glad i alle barna mine, uavhengig av kjønn og hvor mange de er!

 

[tolilla]

Hei. Jeg tilhører en annen termingruppe, men kontakter dere i håp om at det er andre i samme situasjon.

Veldig privat og følsomt spørsmål.
Men er det noen her som har gutt fra før og har sett for seg og drømt om at de skal få en datter også? Men så viser det seg at det er gutt nr 2 i magen? Ønsker gjerne å høre deres tanker og følelser omkring dette. Siden merker selv at jeg faktisk helt ærlig sliter litt, og forsøker å omstille meg. Vet at det hjelper å høre fra andre hva de tenker og føler. Og spesielt andre i samme situasjon. I går følte jeg meg nesten deprimert. Ønsker 3 barn - og har alltid hatt et sterkt ønske om en datter også. Føler også det er slik at alle håper jeg får jente slik at jeg får en av hver. Besteforeldre osv. Alle vet selv innerst inne at jeg vil ha blandede følelser om det blir gutt - noe det også blir. Vi har valgt å vente med å fortelle det til etter OUL slik at jeg får omstilt meg. Ønsker minst i hele verden og ha det slik og føler veldig på dårlig samvittighet. Elsker sønnen jeg har fra før over alt på jord - og når han ble født var jeg hodestups i han. Er så innmari redd jeg ikke skal få samme følelser denne gangen. Helt idiotisk. Men er nok redd jeg har litt svangerskapsdepresjon akkurat nå - men jobber med meg selv. Og det er et skritt å skrive ned hva jeg føler. Føler meg bare så utrulig deppa.

Å denne gruppen blir jeg så glad av, du valgte rett terminforum å spørre i! Forrige terminforum jeg var i var det ei som skrev det samme, og da var flere ute med ganske stygge kommentarer dessverre.

Jeg tenker at det er helt lov til å kjenne på de følelsene, og det må være lov til å si dem også. Jeg har en sønn fra før og synes det hadde vært hyggelig med ei jente denne gangen. Samtidig, da vi var på OUL merket jeg jo at det aller viktigste for oss var at barnet så ut til å være friskt og ha det bra. Kan nok innrømme at jeg ble, ja, ikke skuffet, men tenkte litt mer jaja ok. Og nå er det helt greit. Jeg er glad for at lille i magen vokser og ser ut til å ha det bra, og kommer jo til å bli like glad i denne som i storebror!

 

[Mams1987]

Å denne gruppen blir jeg så glad av, du valgte rett terminforum å spørre i! Forrige terminforum jeg var i var det ei som skrev det samme, og da var flere ute med ganske stygge kommentarer dessverre.

Jeg tenker at det er helt lov til å kjenne på de følelsene, og det må være lov til å si dem også. Jeg har en sønn fra før og synes det hadde vært hyggelig med ei jente denne gangen. Samtidig, da vi var på OUL merket jeg jo at det aller viktigste for oss var at barnet så ut til å være friskt og ha det bra. Kan nok innrømme at jeg ble, ja, ikke skuffet, men tenkte litt mer jaja ok. Og nå er det helt greit. Jeg er glad for at lille i magen vokser og ser ut til å ha det bra, og kommer jo til å bli like glad i denne som i storebror!

Tusen takk! Begynner å blir ferdig omstilt nå. Hehe! Og føler meg lettere til sinns om det kan sies på den måten Jeg tror også det vil bli litt bedre når jeg starter å kjenne spark etterhvert. tusen takk for at du deler dine erfaringer, føles godt at vi er flere i samme situasjon <3

 

[Mams1987]

Så bra at du tør å anerkjenne de følelsene du har! Jeg var også skuffet etter OUL fordi jeg ønsket meg et kjønn og det viste seg å være motsatt. Men ettersom tiden gikk, og jeg begynte å se på klær og utstyr gikk følelsen av skuffelse over. Uansett hva det blir elsker man den lille over alt annet håper at depresjonen går over for deg snart, slik at du får begynne å glede deg igjen!

Tusen takk for ditt ærlige svar! Hjelper å høre at vi er flere i samme situasjon føler meg allerede lettere til sinns, om det kan sies sånn. Og tenker det går seg til og ihvertfall blir bedre når jeg starter å kjenne spark <3

 

[Mams1987]

Du er ikke alene om å føle slik, men man vil gjerne ikke innrømme det fordi man "skal" være fornøyd uansett, siden man er så heldig å skulle få baby!

Vi venter nr 4, har 2 jenter og en gutt fra før, og vi håpet vel begge litt på at det skulle komme en gutt nå, klarte ikke helt å tro på at det skulle komme en jente til, men det har vi nå fått bekreftet 3 ganger.

Nå var dette svangerskapet generelt en overraskelse for oss, men tror nok kjønnet gjør det enda mer uvirkelig for meg ihvertfall.

Nå er det kun 10 uker til termin og jeg tenker ikke lengre på at det fortsatt kan være en mulighet for at det er gutt, og vi snakker en del om lillesøster i magen

Jeg trodde heller aldri jeg kunne bli like glad i flere barn som jeg ble i nr 1, også nr 2, men jeg er like glad i alle barna mine, uavhengig av kjønn og hvor mange de er!

Takk for ditt ærlige svar! Håper på flere barn her også, så kanskje den tredje blir en datter <3 Dersom ikke blir det nok veldig fantastisk uansett. Lykke til med dine siste 10 uker av svangerskapet.