Jeg tror det er viktig å passe på at hun ikke skal få dårlig selvtilitt, oppgitthet og sinne blir veldig lett oppfattet negativt hos barna. Og føre til dårlig selvtilitt.
Det er gitt mange gode svar her, og jeg tror nok det er viktig og sjekke opp på fysiske defekter og evt. forandringer eller andre psykiske grunner.
Men det er en ting som mange ikke tenker over, det er noen som syntes det er deilig å tisse på seg. Og det at hun ikke gjør noen ting av å bruke bleie, kan jo også tyde på det.
Jeg snakker her av egen erfaring, og jeg har lest noen historier om folk som har hatt det på samme måten. Og hvordan foreldrene har gjort mye rart for å få en stopp på "det tullet", som ofte kan ødelegge barns selvtilitt.
Jeg sier ikke det er det, men det kan være en mulighet for at hun rett og slett tisser på seg fordi hun syntes det er deilig.
Jeg forstår at dette kan virke ekkelt for de aller fleste, men for noen få personer så kan det til og med også være en nytelse, også hos barn.
Jeg tror det kan være lurt å ha en forsiktig samtale med barnet, for å høre mere grundig hvorfor hun/han gjør tisser på seg, men pass på at det ikke skal virke negativt da tør ikke barnet snakke sant.
Jeg snakker her også av egen erfaring, og jeg torde ALDRIG fortelle dette til noen før jeg ble voksen, og jeg manglet selvtilitt langt opp i voksen alder.
Det kan jo rett og slett også tyde på giddalaus het også, men også en kombinasjon av begge deler.
Skulle det være det som er årsaken, så bli ening med barnet hvor han/hun skal gjøre av klærne o.l. (noen har en tendens til å legge klærne innderst i skapet). Og for all del IKKE gi barnet dårlig selvtilitt fordi at han eller henne føler det sånn.
Det kan da også være lettere for foreldrene da og forstå at barnet tisser jeg ut av og til.
