Treffer dere folk?

Vintervår skrev:
Vi har hatt hjemmekontor og holdt oss for oss selv siden 13. mars.

Gått tur med to venninner (hver for seg) på avstand utendørs + møtt svigermor på avstand. Kun møtt folk jeg vet jobber hjemme og lever forsiktig nå. Ville ikke møtt folk som er i jobb, for så å møte svigermor f.eks. (Men også for min egen del).

Og har vært hos jordmor. Føler jo også forpliktelse for å holde meg frisk til de nødvendige møtene med henne, og ikke dra med smitte til helsestasjonen uten å vite det.

Veldig usikker på hvor forsiktige vi skal fortsette å være, og hvor lenge ... Om det blir aktuelt å besøke familie andre steder i landet til sommeren f.eks.

Mannen min dagpendler til en annen kommune og skal nok snart tilbake på jobb, føler smitten han evt kan plukke opp på kollektivtransport gjør at jeg vil kvi meg for å møte svigerforeldre + være nervøs selv.

Er helt klart mer forsiktig/nervøs/bevisst enn jeg ville vært som ikke-gravid.
Klikk for å utvide …

Høres fornuftig ut :-) Her vil nok både mannen og jeg måtte tilbake på jobb på et tidspunkt, og det gjør jo at man da også vil være i langt større risiko for å dra med seg smitte hjem. Han pleier også å ta vakter i en bekjents varehandelfirma på sommeren, men nå er vi svært usikre på om det er lurt mtp. det da etterhvert nærmer seg fødsel (juli mnd.). Uansett må jo mannen tilbake i lærerjobben når skolen starter opp i august, så det blir jo da mange møter med potensiell smitte enda nærmere fødsel. Så mye usikkerhet får hjernen til å kverne og kverne, hva er lurt osv. Vanskelig.
 
tiomamma skrev:
Høres fornuftig ut :) Her vil nok både mannen og jeg måtte tilbake på jobb på et tidspunkt, og det gjør jo at man da også vil være i langt større risiko for å dra med seg smitte hjem. Han pleier også å ta vakter i en bekjents varehandelfirma på sommeren, men nå er vi svært usikre på om det er lurt mtp. det da etterhvert nærmer seg fødsel (juli mnd.). Uansett må jo mannen tilbake i lærerjobben når skolen starter opp i august, så det blir jo da mange møter med potensiell smitte enda nærmere fødsel. Så mye usikkerhet får hjernen til å kverne og kverne, hva er lurt osv. Vanskelig.
Klikk for å utvide …

Veldig gjenkjennelig med kverning pga ukjente faktorer! Vi skal i tillegg flytte i juni/juli og gruer meg for hele prosessen (flyttehjelp, overtagelse, det blir helt umulig å ikke møte en del folk i den tida, og alle tingene våre blir jo kasta rundt på). Men man kan jo nesten ikke låse seg inne de neste fem månedene heller.. (selv om jeg har hørt om gravide som planlegger det!). Det viktigste er vel kanskje å unngå smitte nærme fødsel om man vil ha med mannen dit ja (om det først og fremst er det du tenker på).. Har ikke helt greid tenke så langt frem enda selv. Men alt av rutiner på sykehus osv kan jo også være endret innen august-sept..
 
Vi har ikke truffet noe særlig folk. Min mamma og søster har ringt på et par ganger og slått av en prat i døråpningen med god avstand. En kveld gikk jeg og min kusine tur sammen med jentene våre som går i samme klasse. På god avstand selvfølgelig☺️ Veldig godt for jentene på 11 å få prate sammen og se hverandre.

Ellers har vi holdt oss hjemme, og bare gått turer med hverandre ☺️
 
Jeg har holdt meg hjemme med storesøster mens mannen min har jobbet hver eneste dag da flere av kollegaene hans har vært i "snøring-karantene" eller sykemeldt.

Fikk besøk av min pappa her om dagen, men det har vært lite, da foreldrene mine bor i en annen kommune. Han skulle i begravelse til en venn da han var innom her. Han kunne ikke la være å dra i begravelsen, så han fikk ta sjansen.

Ellers bruker vi å være på hytta deres nå i påsken, så det er veldig rart å høre på Påskelabyrinten hjemme.
 
Vintervår skrev:
Veldig gjenkjennelig med kverning pga ukjente faktorer! Vi skal i tillegg flytte i juni/juli og gruer meg for hele prosessen (flyttehjelp, overtagelse, det blir helt umulig å ikke møte en del folk i den tida, og alle tingene våre blir jo kasta rundt på). Men man kan jo nesten ikke låse seg inne de neste fem månedene heller.. (selv om jeg har hørt om gravide som planlegger det!). Det viktigste er vel kanskje å unngå smitte nærme fødsel om man vil ha med mannen dit ja (om det først og fremst er det du tenker på).. Har ikke helt greid tenke så langt frem enda selv. Men alt av rutiner på sykehus osv kan jo også være endret innen august-sept..
Klikk for å utvide …

Ikke sant, livet stopper ikke opp heller. Vi har hatt både elektriker og maler her hos oss, men de har det heldigvis ikke vært noe problem å holde avstand til. Jeg tviler på at jeg klarer et halvt års isolasjon eller mer, til tross for en fantastisk liten kjernefamilie her hjemme, men vi finner vel ut av det. Det vanskeligste er vel egentlig jobbsituasjonene som kommer til å komme. Er i utgangspunktet ikke redd for viruset, og og er heller ikke veldig redd for å føde alene (selvom det absolutt ikke er ønskelig), men når det gjelder at alt også er så uvisst rundt smitte av ufødte/nyfødte barn så blir man jo som mor/far ekstra påpasselig og beskyttende (.. og bekymret). Det er vel bare slik. Har også en lege og jordmor som fraråder meg å tilbake på jobb om situasjonen i samfunnet ikke kan anses som trygg. Det gir jo også en pekepinn på at man bør være ekstra forsiktig.

Men så er det da den vanskelige vurderinger mellom hva er forsiktig nok og hva er mer forsiktig enn nødvendig. Det er jo også et økonomiaspekt her. Lurer på om jeg må drøfte dette med jordmor, eller kanskje gjennom den informasjonstelefonen til FHI. Har egentlig ikke bekymret meg nevneverdig over viruset eller situasjonen hittil, men nå som det strekker seg ut i tid merker jeg at jeg begynner å bekymre litt meg på ulike vis.
 
Nei vi har mange i familien som er i risiko gruppe, så vi treffer ingen famile eller venner. Sambo jobber i butikk og da tar vi ikke sjangsen på og treffe andre utenom.
 
Har ikke smitte i kommunen eller noen i risikogruppe i nærheten, heller ingen i samfunnskritiske stillinger, så vi treffer mine foreldre, et vennepar og mannens far og to brødre på 11 og 13. Mannen treffer også sine to kolleger, og jeg har vært på kontoret på jobben noen dager for å gjøre litt verneombudsarbeid. Der har jeg vært alene, men barnehagen er jo åpen for noen få barn så har jo sett og prata med kollegene mine på avstand.

Svigermor og mannens søster jobber på apotek og de var her skjærtorsdag for å treffe mini. Så der er eneste risikoen vi har tatt tenker jeg.. de bor over en time unna oss så vi drar ikke dit. Prøver å holde oss til FaceTime med dem men de ville så gjerne komme med påskeegg til mini.
 
Jg treffer ingen innendørs, men omgås mine svigerforeldre og foreldre utendørs. Bruker FaceTime med søsken og venner :)
 
Nå har jo ting gradvis begynt å åpne opp- og jeg har inntrykk av at mange i samfunnet generelt lever mer eller mindre som normalt igjen. Litt nysgjerrig på hvordan dere tenker om alt dette nå? Jeg kjenner litt på behov for å fortsette å være (veldig) forsiktig (all den tid man ikke VET mtp foster), men føles ikke som det er helt innafor og at man lett blir betrakta som litt hysterisk? Hva tenker andre?
 
Vi er ikke så mye med andre folk til vanlig heller, men tenker fortsatt at vi allikevel holder oss litt ekstra for oss selv nå pga korona. Ettåringen er tilbake i barnehagen, men ellers møter vi ikke så mye folk og holder god avstand når vi er ute. Hadde besøk av min søster på 17. mai, ellers har vi ikke møtt hverken venner eller familie siden før 12. mars. Jeg skal i bryllup i juni, så da blir det jo en del folk, men ellers holder vi oss til husstanden.

Synes det er greit å være forsiktig fortsatt. Faren er ikke over, og de samme anbefalingene gjelder vel fortsatt selv om samfunnet åpner litt mer opp? Og i tillegg det du skriver, at man ikke kan vite om det er farlig for babyen. Det er ikke verdt å ta den sjansen, mener jeg. Men nå er vi som sagt mest for oss selv til vanlig også da, så føler egentlig ikke korona har preget oss så mye hittil :)
 
Vintervår skrev:
Nå har jo ting gradvis begynt å åpne opp- og jeg har inntrykk av at mange i samfunnet generelt lever mer eller mindre som normalt igjen. Litt nysgjerrig på hvordan dere tenker om alt dette nå? Jeg kjenner litt på behov for å fortsette å være (veldig) forsiktig (all den tid man ikke VET mtp foster), men føles ikke som det er helt innafor og at man lett blir betrakta som litt hysterisk? Hva tenker andre?
Klikk for å utvide …

Jeg lever ganske normalt nå, men følger selvsagt råd om å holde avstand, ha håndsprit tilgjengelig når jeg er ute, og ha ekstra håndklær til gjester for å nevne noe. Det har føltes helt fantastisk å kunne gå ut å spise og gjøre litt mer normale ting. Jeg unngår overfylte steder, og så lenge jeg gjør det opplever jeg det som trygt.

Jordmor tok iniativ til å snakke om dette, og hun sa at det ikke virker som gravide er ekstra utsatt for korona. Hun rådet likevel til å være ekstra forsiktig etter fødsel, da nyfødte kan bli ganske syke. Så jeg kommer nok til å stramme inn litt igjen da om ting er likt som i dag :cat:
 
Jeg møter familie og venner nå. Utover det er jeg fortsatt forsiktig når det er snakk om å være ute offentlig - vet at min familie/vennekrets er flink med hygiene, men man vet jo aldri med andre :) Vi skal reise til svigerfamilien min om 1 uke, og kan ikke si jeg gleder meg til å vandre rundt på Gardermoen i påvente av neste fly... Har sagt klart fra til samboeren at vi ikke skal kjøpe noe på flyplassene, ikke gå på toalettet og har kjøpt med overflatesprit til når vi skal sitte å vente :p

Jeg tenker at man må gjøre/forholde seg sånn som man selv føler seg komfortabel med jeg. Om noen fortsatt ønsker å unngå kontakt med andre så må det være lov, det viktigste er at du selv føler det er rett :happy:
 
Vi treffer litt mer folk nå, men ikke som vi pleier. Men det blir liksom mer naturlig nå som skolene er åpnet igjen, samt noen av barnas fritidsaktiviteter. Men vi er like nøye på å ha rene hender, holde avstand og være hjemme dersom noen av oss er syke/forkjølet. Ingen klemmer dersom vi treffer familie osv. Har en søster som synes det er uutholdelig å ikke få kjenne spark for eksempel :p Hun har jeg ikke vært med siden alt stengte ned, bare korte samtale utendørs siden hun er kronisk syk. Men i morgen kommer hun og datteren her til middag og det blir koselig ❤️
 
Vi var nærmest isolerte i og rundt eget hjem mens barnehagen var stengt , etter åpning har vi vært inne hos svigers, og på overnattingsbesøk hos mine foreldre. Har også vært mer i butikker, blant annet fredag som var (i likhet med resten av Norge..), så føler vi har tatt et stort steg ,uten at ting er som normalt. Vasker og spriter hender ofte, så håper det holder.
 
Var på veg til å føle meg roligere, men nå har jeg krøpet helt opp i snegleskjellet mitt igjen. Vi har et stort utbrudd rett her i nabolaget, en restaurant hadde nyåpningsfeiring med lukket selskap 50stk 15 Mai. 11 av disse har nå testet positiv på COVID-19, 1 av disse smittedes nærmeste som ikke var tilstede, altså indirekte smitte (familie og venner), har testet positiv på COVID-19. 1 av de som har testet positiv er en lege. 120stk er i karantene. Gud vet hvor mange som ev. ellers er smittet av leverandører og arrangementfolk relatert til restauranten :(

Vi var akkurat og gikk tur med hunden, hvor vi møtte en nabo som jobbet i hagen sin. Vi kjenner de godt. Han fortalte oss at han satt på en buss for noen dager siden - med én av de som nå har testet positivt. Kona hans er gravid i nesten samme uker som oss (termin 26 August) og måtte reise rett til foreldrene sine i dag. Han ble testet for corona i mårrest. Fytterakkern så fort det kan gå. Om han har corona får de ikke sett hverandre på mange uker, ev. må hun også testes og settes i karantene. Han teller forøvrig ikke til "de i karantene" i statistikken, da han ikke tilhører direkte familie og venner av de smittede. Kun en tilfeldig rammet. Fytti. Inntil ungen er større og har bedre overlevelsessjans utenfor magen så forblir jeg eremittkreps :p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp