Synes ikke dem skal tvinge voksne folk til noe som helst. Og la oss som familie komme til løsninger som faktisk funker for oss i vår familie med våre jobber, og våre barn!
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Hadde gjort det samme om ikke mannen var ufør. Her får jeg hele permisjonen, mens han er hjemme sammen med oss. Når jeg går tilbake i jobb jobber jeg deltid (fra 0600-1200), og går glipp av mest sovetimer. Ungene koser seg med pappaen sin. [emoji4]Slipper også og bry oss om det pga termin. Og siden penger ikke er alt uansett så har ikke jeg en jobb, og gå tilbake til. Da jeg har valgt, og være hjemme med barna i mens dem er små fremfor penger. Og det å plassere dem i barnehage
Her blir det dårlig råd, og åpen barnehage På både Mor og de 3 barna [emoji14]
Mulig jeg må trø til med en bi inntekt når mannen er kommet fra sin jobb, men hva gjør man ikke for disse små
Det er snakk om å øke fedrekvoten til 14 uker. Men den har jo vært 14 uker før, uten at verden gikk under av den grunn. Så ble den redusert til 10 sist gang det var høyreregjering. Ikke en veldig dramatisk endring, med andre ord.
Vi velger barnehage fra ett år (20 mnd med eldste pga når hun ble født som resulterte i 7 mnd ulønna perm på meg, det var ikke noe vi valgte da), men det er aller mest av økonomiske hensyn. Jeg synes det hadde vært fint om det var 100 % fødselspermisjon i ett og et halvt år, fordi jeg tror faktisk jenta vår hadde godt av å være halvannet når hun begynte i barnehage. MEN både mannen min og jeg begynte i hver vår barnehage i Oslo på åttitallet LENGE før vi ble ett år (flere måneder før) og det gikk superbra for oss. Det var helt andre tider. Små koselige barnehager, ikke stress og mas og kjas... De som jobbet der var i 50-60årene, rolige erfarne koselige "bestemødre" som var kjempeflink med barn, stor voksentetthet.Slipper også og bry oss om det pga termin. Og siden penger ikke er alt uansett så har ikke jeg en jobb, og gå tilbake til. Da jeg har valgt, og være hjemme med barna i mens dem er små fremfor penger. Og det å plassere dem i barnehage
Her blir det dårlig råd, og åpen barnehage På både Mor og de 3 barna
Mulig jeg må trø til med en bi inntekt når mannen er kommet fra sin jobb, men hva gjør man ikke for disse små
Vi velger barnehage fra ett år (20 mnd med eldste pga når hun ble født som resulterte i 7 mnd ulønna perm på meg, det var ikke noe vi valgte da), men det er aller mest av økonomiske hensyn. Jeg synes det hadde vært fint om det var 100 % fødselspermisjon i ett og et halvt år, fordi jeg tror faktisk jenta vår hadde godt av å være halvannet når hun begynte i barnehage. MEN både mannen min og jeg begynte i hver vår barnehage i Oslo på åttitallet LENGE før vi ble ett år (flere måneder før) og det gikk superbra for oss. Det var helt andre tider. Små koselige barnehager, ikke stress og mas og kjas... De som jobbet der var i 50-60årene, rolige erfarne koselige "bestemødre" som var kjempeflink med barn, stor voksentetthet.
Nå er det mange unge litt småstressa folk som jobber i barnehagene (er fortsatt mange flinke og rolige altså!,Men ikke bare) som er opptatt av pedagogikk... Pedagogikk er da ikke viktig for barn under 3 år!? Ro, kos, trygghet og et fang å sitte på derimot
Skal sies at småbarnsavdelinga dattera vår gikk på fra hun var ett og et halvt til to og et halvt var helt fantastisk. Alle damene som jobbet der var rolige, koselige, kjempeflinke og hyggelige, hadde full oversikt over alt, de bretta til og med klærne i skapet hennes Så der hadde det nok gått fint å begynne da hun var ett år også.
MEN storbarnsavdelinga hun måtte begynne i da hun var to og et halvt, som aller yngste fordi hun er født sent på året, var et annet kapittel. 22 unger, to av de fire voksne er stressa og ikke gode tilknytningspersoner slik jeg ser det (de to andre er derimot helt fantastiske, og også den femte ansatte som jobber deltid). De har ingen oversikt over hva barna har i skapet, de har bedt oss ta med ting til barnehagen som hun har i skapet. Når klær (ytterklær og inneklær) er skitne/og eller våte slenger de bare alt sammen i en tett pose. Da mannen min og jeg gikk i barnehage på åttitallet var det varmeskap, og dress osv ble tørket der. Når blir det liggende inntil skitne klær og våt ull osv i en tett pose, vi må ta det med hjem, henge det opp hjemme og ta med tilbake.
Jeg liker ikke hvordan barnehagene har blitt. Jeg synes fokuset på pedagogisk utdanning og den høye andel av unge nyutdannede det har krevd å få full barnehagedekning, som jeg statistisk sett vil tro er litt mindre trygge og litt mer stressa (kjempemange unntak altså!) enn alle de gamle "barnehagetantene" som det var før i tida, synes jeg er en uheldig utvikling.
Hadde vi hatt råd til det så tror jeg faktisk jeg hadde valgt å bli hjemme en stund etter yngste fyller ett år. Der vi bor finnes ikke åpen barnehage, i nabokommunen er det en som er åpen to dager i uka. Da vi bodde i Oslo var det åpen barnehage rett ved oss som var åpen fire dager i uka. Det var fint Jeg synes nemlig det er et savn når det ikke er noe å gjøre eller noen å gjøre noe med, og da savner jeg jobben mer.