Treårstrass
- Trådstarter Romle
- Opprettet
MissyC
Elsker forumet
blir det bedre? Hehe
Jenta vår er 1 år og 9 mnd og jeg syns hun trasser nok allerede
krysser fingrene for at det ikke blir verre, men det er nok bare ønsketenkning svigerinna min sin datter begynte ved 1 års alderen og er nå 5,5år og har absolutt ikke blitt bedre enda Hehe, men det er nok store forskjeller der som med alt annet
er vel sunt å ha egne meninger også, vi får bare velge kampene våres
krysser fingrene for at det ikke blir verre, men det er nok bare ønsketenkning svigerinna min sin datter begynte ved 1 års alderen og er nå 5,5år og har absolutt ikke blitt bedre enda Hehe, men det er nok store forskjeller der som med alt annet er vel sunt å ha egne meninger også, vi får bare velge kampene våres
Nja, frøkna her er 3.5 og det går veldig opp og ned.
Noen dager er ille, andre bra.
Det verste er nok at hun er så hissig, og at den minste lille ting kan få henne til å skrike og hyle eller gråte. Feks at hun skulle ta av/på genseren selv, ikke ha risen til middagen på den siden av tallerkenen osv.
Tilsnakk er hun ikke glad for
Ellers er hun i grunnen grei å ha med å gjøre når vi ikke blir sinte eller er stresset.
Å beholde roen er alfa og omega ;-)
Om det går over? Tja, den ene fasen overlapper den andre, så jeg synes alltid at det er ett eller annet
6-åringen er ikke helt grei han heller
Noen dager er ille, andre bra.
Det verste er nok at hun er så hissig, og at den minste lille ting kan få henne til å skrike og hyle eller gråte. Feks at hun skulle ta av/på genseren selv, ikke ha risen til middagen på den siden av tallerkenen osv.
Tilsnakk er hun ikke glad for
Ellers er hun i grunnen grei å ha med å gjøre når vi ikke blir sinte eller er stresset.
Å beholde roen er alfa og omega ;-)
Om det går over? Tja, den ene fasen overlapper den andre, så jeg synes alltid at det er ett eller annet
6-åringen er ikke helt grei han heller
Oppmuntrende....blir det bedre? Hehe
Vår begynte på den tiden også, og det viste seg å være barnemat... Bare sånn for å være positiv og støttende.Jenta vår er 1 år og 9 mnd og jeg syns hun trasser nok allerede
Neida, vi har ei "kraftfull" jente, ikke alle som er sånn, så klart. God jente, altså, bare viljesterk.
Dette kjenner jeg veldig igjen. Det går jo opp og ned. Hvordan reagerer hun på tilsnakk, da? Her blir det ofte total meltdown selv om vi er rolige og ikke sinte, vet ikke om noe går inn da.Nja, frøkna her er 3.5 og det går veldig opp og ned.
Noen dager er ille, andre bra.
Det verste er nok at hun er så hissig, og at den minste lille ting kan få henne til å skrike og hyle eller gråte. Feks at hun skulle ta av/på genseren selv, ikke ha risen til middagen på den siden av tallerkenen osv.
Tilsnakk er hun ikke glad for
Ellers er hun i grunnen grei å ha med å gjøre når vi ikke blir sinte eller er stresset.
Å beholde roen er alfa og omega ;-)
Om det går over? Tja, den ene fasen overlapper den andre, så jeg synes alltid at det er ett eller annet
6-åringen er ikke helt grei han heller
Det blir jo spennende å se hva neste fase blir, da!
Haha takk for oppmuntringen!Vår begynte på den tiden også, og det viste seg å være barnemat... Bare sånn for å være positiv og støttende.
neida jeg har hørt flere si det, at det bare er begynnelsen, er bare stor overgang å plutselig ha en veeeldig viljesterk frøken i hus når hun tidligere kun har vært blid Og en engel er jo ikke noe vondt i hu, hu har nok bare arvet både temperament og stahet fra begge foreldrene sine tenker jeg
I
Ingenbruker
Guest
Frøkna her var ganske ille fra 3 til ca 4/5 årsalderen jeg kaller det ikke trass men egne meninger...og det hadde hu nok av.... Alt var en kamp, hun ville velge klær og kle på selv, hendte hun ble levert i barnehagen i bare pysj , mat skulle hun ikke spise så vi hadde noen middager som varte i flere timer, hun ville som regel bestemme og klare alt selv... Noe utfordrende til tider, spess når hun hyla så høyt at hele nabolaget hørte henne
Vi måtte svelge stoltheten og velge våre kamper, utrolig nok overlevde vi "møtes på halvveien" ble redningen her
jeg kaller det ikke trass men egne meninger...og det hadde hu nok av.... Alt var en kamp, hun ville velge klær og kle på selv, hendte hun ble levert i barnehagen i bare pysj , mat skulle hun ikke spise så vi hadde noen middager som varte i flere timer, hun ville som regel bestemme og klare alt selv... Noe utfordrende til tider, spess når hun hyla så høyt at hele nabolaget hørte henne Vi måtte svelge stoltheten og velge våre kamper, utrolig nok overlevde vi
"møtes på halvveien" ble redningen her 
Sleepwalker
Elsker forumet
Her begynte det ikke før hun var 4, følte vi hadde feila totalt. Den snille gode jenta blei et "monster", men det gikk heldigvis over! Hardt når det står på, bare ikke la deg rive med!
MissyC
Elsker forumet
Hehe..vi har gjerne et ekstremt tilfelle av trass hjemmeOppmuntrende....
Ja, stress er det verste!
Ja, det føles jo sånn, at man har feilet... Da er det godt å høre fra andre med like erfaringer. Så takk!Her begynte det ikke før hun var 4, følte vi hadde feila totalt. Den snille gode jenta blei et "monster", men det gikk heldigvis over! Hardt når det står på, bare ikke la deg rive med!
Er det mye? Jeg har nok hatt ganske klare forventninger om at det kom til å bli en del trass, eller øving på å bestemme over seg selv om du vil, så jeg har ikke tenkt noe videre over at jenta vår blir lemensint minst en gang om dagen, gjerne tre. Men så har jeg skjønt at ikke alle har det sånn... Hvordan er det hos dere?Hehe..vi har gjerne et ekstremt tilfelle av trass hjemme
MissyC
Elsker forumet
Her blir han så sint at det svartner for han.da biter og slår han..men tror han er veldig bortskjemt fra liten av så er vanskelig å endre på det no
Her var det bare en liten periode der hun skulle gjøre alt selv. Kle av/på seg selv, pusse tenner selv, åpne døra, åpne og lukke bildøra osv.
Så hvis vi glemte noe av det ble det dramaskrik. Så når vi husket på det, var det ikke noe problem.
Så hvis vi glemte noe av det ble det dramaskrik. Så når vi husket på det, var det ikke noe problem.
Kommer litt an på hva det er hun får tilsnakk for. Noen ganger begynner hun å gråte, andre ganger illsintDette kjenner jeg veldig igjen. Det går jo opp og ned. Hvordan reagerer hun på tilsnakk, da? Her blir det ofte total meltdown selv om vi er rolige og ikke sinte, vet ikke om noe går inn da.
Det blir jo spennende å se hva neste fase blir, da!
Ja, kan hende... Får jo håpe han blir roligere når han vokser til litt, da.Her blir han så sint at det svartner for han.da biter og slår han..men tror han er veldig bortskjemt fra liten av så er vanskelig å endre på det no
Her blir hun hysterisk, virker som om hun har lyst til å rømme. Holder vi henne bikker det helt over. Det er vondt at det skal være sånn, men det har heldigvis vært bedre i noen dager nå, for vi har gjort om på noen rutiner og fått litt hjelp av barnehagen. Det føles bra!
Så deilig, da! Da er det jo levelig!Her var det bare en liten periode der hun skulle gjøre alt selv. Kle av/på seg selv, pusse tenner selv, åpne døra, åpne og lukke bildøra osv.
Så hvis vi glemte noe av det ble det dramaskrik. Så når vi husket på det, var det ikke noe problem.