Treårstrass

Romle

Gift med forumet
VIP
Junibarna 2015
Dere som har/har hatt treåringer: hvordan har dere opplevd denne berømte trassalderen? Hvis det var utfordringer; hva var de og hva var verst? Hvordan prøvde dere å løse det, og når ble det bedre?
 
Jenta vår er 1 år og 9 mnd og jeg syns hun trasser nok allerede:p krysser fingrene for at det ikke blir verre, men det er nok bare ønsketenkning:p svigerinna min sin datter begynte ved 1 års alderen og er nå 5,5år og har absolutt ikke blitt bedre enda Hehe, men det er nok store forskjeller der som med alt annet:) er vel sunt å ha egne meninger også, vi får bare velge kampene våres:p
 
Nja, frøkna her er 3.5 og det går veldig opp og ned.

Noen dager er ille, andre bra.

Det verste er nok at hun er så hissig, og at den minste lille ting kan få henne til å skrike og hyle eller gråte. Feks at hun skulle ta av/på genseren selv, ikke ha risen til middagen på den siden av tallerkenen osv.

Tilsnakk er hun ikke glad for :-P

Ellers er hun i grunnen grei å ha med å gjøre når vi ikke blir sinte eller er stresset.
Å beholde roen er alfa og omega ;-)

Om det går over? Tja, den ene fasen overlapper den andre, så jeg synes alltid at det er ett eller annet :-P

6-åringen er ikke helt grei han heller :-P
 
Jenta vår er 1 år og 9 mnd og jeg syns hun trasser nok allerede:p krysser fingrene for at det ikke blir verre, men det er nok bare ønsketenkning:p svigerinna min sin datter begynte ved 1 års alderen og er nå 5,5år og har absolutt ikke blitt bedre enda Hehe, men det er nok store forskjeller der som med alt annet:) er vel sunt å ha egne meninger også, vi får bare velge kampene våres:p
Vår begynte på den tiden også, og det viste seg å være barnemat... Bare sånn for å være positiv og støttende. ;) Neida, vi har ei "kraftfull" jente, ikke alle som er sånn, så klart. God jente, altså, bare viljesterk. :)
 
Nja, frøkna her er 3.5 og det går veldig opp og ned.

Noen dager er ille, andre bra.

Det verste er nok at hun er så hissig, og at den minste lille ting kan få henne til å skrike og hyle eller gråte. Feks at hun skulle ta av/på genseren selv, ikke ha risen til middagen på den siden av tallerkenen osv.

Tilsnakk er hun ikke glad for :-P

Ellers er hun i grunnen grei å ha med å gjøre når vi ikke blir sinte eller er stresset.
Å beholde roen er alfa og omega ;-)

Om det går over? Tja, den ene fasen overlapper den andre, så jeg synes alltid at det er ett eller annet :-P

6-åringen er ikke helt grei han heller :-P
Dette kjenner jeg veldig igjen. Det går jo opp og ned. Hvordan reagerer hun på tilsnakk, da? Her blir det ofte total meltdown selv om vi er rolige og ikke sinte, vet ikke om noe går inn da.
Det blir jo spennende å se hva neste fase blir, da! :p
 
Vår begynte på den tiden også, og det viste seg å være barnemat... Bare sånn for å være positiv og støttende. ;) Neida, vi har ei "kraftfull" jente, ikke alle som er sånn, så klart. God jente, altså, bare viljesterk. :)
Haha takk for oppmuntringen!:p neida jeg har hørt flere si det, at det bare er begynnelsen, er bare stor overgang å plutselig ha en veeeldig viljesterk frøken i hus når hun tidligere kun har vært blid Og en engel:p er jo ikke noe vondt i hu, hu har nok bare arvet både temperament og stahet fra begge foreldrene sine tenker jeg:p
 
Frøkna her var ganske ille fra 3 til ca 4/5 årsalderen :p jeg kaller det ikke trass men egne meninger...og det hadde hu nok av.... Alt var en kamp, hun ville velge klær og kle på selv, hendte hun ble levert i barnehagen i bare pysj :p , mat skulle hun ikke spise så vi hadde noen middager som varte i flere timer, hun ville som regel bestemme og klare alt selv... Noe utfordrende til tider, spess når hun hyla så høyt at hele nabolaget hørte henne :p

Vi måtte svelge stoltheten og velge våre kamper, utrolig nok overlevde vi ;) "møtes på halvveien" ble redningen her :)
 
Viljesterk. Skal klare alt selv og har allverdenstid til å få det til når mor har dårlig tid. Noe som gjør det lettere for oss er valg. Diskuterer ikke om vi ekal ha lue eller ikke, men hvem bestemmer hun selv. Jo mer stress jo verre blir det.
 
Her begynte det ikke før hun var 4, følte vi hadde feila totalt. Den snille gode jenta blei et "monster", men det gikk heldigvis over! Hardt når det står på, bare ikke la deg rive med! :)
 
Viljesterk. Skal klare alt selv og har allverdenstid til å få det til når mor har dårlig tid. Noe som gjør det lettere for oss er valg. Diskuterer ikke om vi ekal ha lue eller ikke, men hvem bestemmer hun selv. Jo mer stress jo verre blir det.
Ja, stress er det verste!
 
Her begynte det ikke før hun var 4, følte vi hadde feila totalt. Den snille gode jenta blei et "monster", men det gikk heldigvis over! Hardt når det står på, bare ikke la deg rive med! :)
Ja, det føles jo sånn, at man har feilet... Da er det godt å høre fra andre med like erfaringer. Så takk! :)
 
Hehe..vi har gjerne et ekstremt tilfelle av trass hjemme ;)
Er det mye? Jeg har nok hatt ganske klare forventninger om at det kom til å bli en del trass, eller øving på å bestemme over seg selv om du vil, så jeg har ikke tenkt noe videre over at jenta vår blir lemensint minst en gang om dagen, gjerne tre. Men så har jeg skjønt at ikke alle har det sånn... Hvordan er det hos dere?
 
Er det mye? Jeg har nok hatt ganske klare forventninger om at det kom til å bli en del trass, eller øving på å bestemme over seg selv om du vil, så jeg har ikke tenkt noe videre over at jenta vår blir lemensint minst en gang om dagen, gjerne tre. Men så har jeg skjønt at ikke alle har det sånn... Hvordan er det hos dere?
Her blir han så sint at det svartner for han.da biter og slår han..men tror han er veldig bortskjemt fra liten av så er vanskelig å endre på det no ;)
 
Her var det bare en liten periode der hun skulle gjøre alt selv. Kle av/på seg selv, pusse tenner selv, åpne døra, åpne og lukke bildøra osv.

Så hvis vi glemte noe av det ble det dramaskrik. Så når vi husket på det, var det ikke noe problem. ;)
 
Dette kjenner jeg veldig igjen. Det går jo opp og ned. Hvordan reagerer hun på tilsnakk, da? Her blir det ofte total meltdown selv om vi er rolige og ikke sinte, vet ikke om noe går inn da.
Det blir jo spennende å se hva neste fase blir, da! :p
Kommer litt an på hva det er hun får tilsnakk for. Noen ganger begynner hun å gråte, andre ganger illsint :-P
 
Her blir han så sint at det svartner for han.da biter og slår han..men tror han er veldig bortskjemt fra liten av så er vanskelig å endre på det no ;)
Ja, kan hende... Får jo håpe han blir roligere når han vokser til litt, da. :) Her blir hun hysterisk, virker som om hun har lyst til å rømme. Holder vi henne bikker det helt over. Det er vondt at det skal være sånn, men det har heldigvis vært bedre i noen dager nå, for vi har gjort om på noen rutiner og fått litt hjelp av barnehagen. Det føles bra! :)
 
Her var det bare en liten periode der hun skulle gjøre alt selv. Kle av/på seg selv, pusse tenner selv, åpne døra, åpne og lukke bildøra osv.

Så hvis vi glemte noe av det ble det dramaskrik. Så når vi husket på det, var det ikke noe problem. ;)
Så deilig, da! Da er det jo levelig! :)
 
Back
Topp