Tom fostersekk 6+3

[Nettea90]

Legen anbefalte utskrapning for å være sikre på at det var BO og div, men som sagt, jeg valgte piller. Tok blodprøver med noen ukers mellomrom i etterkant for å sjekke at HCG-nivået sank til null. Og nei, moro var det ikke uansett. Kjenner at det sitter i fortsatt, og jeg er litt redd for en reprise, men håper på det beste.

Huff. Skjønner godt du er redd for reprise, men denne gang skal det gå bra <3 Når skal du på ul?

 

[Nettea90]

Jeg opplevde det i februar i fjor. Man vil liksom ikke tro på det først men etter å ha ventet de dagene man får beskjed om og ingenting har skjedd så må man bare akseptere. Jeg valgte utskrapning for å bli ferdig med det. Fikk et sa i nov samme år og er nå gravid igen. Skal på første tul på mandag og er kjempenervøs.. håper du er kortere og det finns noe der.

Så fælt! Ja man har ikke så mye annet valg enn bare akseptere. Føler meg helt utenfor egen kropp. Ene øyeblikket fungerer jeg helt normalt, neste renner bare tårene. Gleder meg egentlig bare til å få vite fakta og komme meg videre.

Skjønner du er nervøs for ul, men denne gangen skal det gå bra <3

 

[martar80]

Huff. Skjønner godt du er redd for reprise, men denne gang skal det gå bra <3 Når skal du på ul?

Vet ikke. Skal ta ny HCG-måling i morgen og så skal jeg til legen igjen den 13., så hvis målingene er positive da, så regnet jeg med å få en henvisning. Håper iallfall før jul!!

 

[Nettea90]

Første gangen så oppdaget ikke kroppen min det i det hele tatt. Fostersekk og morkake vokste nesten akkurat sånn den skulle om det hadde vært et embryo der. Ingen tegn til SA før jeg fikk utskrapning i uke 10.
Andre gangen, den nå, så hadde jeg en bitteliten fostersekk på første tul i uke 5+6 og da jeg kom inn igjen to uker senere var den bittelitt mindre og jeg begynte å blø litt dagen før. Så da fikk jeg med meg piller hjem og sa begynte under 1t etter jeg satte stikkpillene. Så da hadde kroppen egentlig oppdaget det og jeg hadde begynt en sa men pillene bare framskyndet det litt.
Min hcg denne gangen (tok ikke første runde) hadde bare en stigning på under 80 så hadde allerede begynt å stoppe helt opp.

Helt enig - er så rart at kroppen på den ene siden er frisk og opplagt til å kvitte seg med "dårlige" egg men samtidig så tar det sååå lang tid før man faktisk sa....

Krysser fingre for at de neste dagene går fort og at du får god hjelp hos legen. Når ting først er som de er så er utskrapning en veldig fort og grei inngrepen. Får du piller og kan være hjemme er det også greit, men bare husk å få litt kraftig smertestillende. Begge deler er greit fysisk synes jeg, men man blir litt nedfor og lei seg selvfølgelig så vær litt egoist og ta være på deg selv først og fremst.

Og tenk at dette betyr ikke at det er noe feil med oss - vi kan bli gravide og blir det helt sikkert igjen

Så vondt når du gikk så lenge første gang. Håper blødningene gir seg snart <3

Takk for råd ang smertestillende. Tror kanskje jeg velger å gå for utskrapning, dersom jeg kan det.

Har legene sagt noe om hvor lang tid man bør vente før man prøver igjen? vi skal på forsamtale for ivf i januar så håper vi får starte opp med det temmelig raskt. Sjangsene for at vi skulle klare å bli gravide på egenhånd har legene sagt er ørliten, så får se på dette som en liten seier. Som du sier så har vi i hvertfall bevist at vi kan bli gravide.


God å ha dere fine damer her inne, da det er ikke så mange andre å prate om dette med.

 

[Lillemy1980]

Så fælt! Ja man har ikke så mye annet valg enn bare akseptere. Føler meg helt utenfor egen kropp. Ene øyeblikket fungerer jeg helt normalt, neste renner bare tårene. Gleder meg egentlig bare til å få vite fakta og komme meg videre.

Skjønner du er nervøs for ul, men denne gangen skal det gå bra <3

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Håper det går bra for deg. <3