Tom fostersekk 6+3

Nettea90

Forelsket i forumet
Etter 1,5 år med prøving ble vi så lykkelige når testene endelig lyste "gravid", men nå ser det dessverre ut til at det ikke blir noen julispire på oss :( Har hatt litt småblødninger og en del magevondt, men ellers har jeg de vanlige gravidsymtomene som kvalme, trøtthet og ømme bryst. Men likevel har jeg hatt en vond følelse av at alt ikke er helt som det skal.

Fikk time hos legen i går og hun tok en innvendig ultralyd, men så ingenting. Hun ble stressa og sa bare at jeg måtte ringe gyn og be om en hastetime. Heldigvis fikk jeg time samme dag. Hos gyn fant de bare en tom fostersekk. Han sa at enten er jeg mye kortere på vei enn det jeg tror, eller så er dette MA/ BO. Skal tilbake om en uke, men jeg klarer virkelig ikke å tenke på noe annet :( er det noen som har opplevd det samme eller har noen erfaringer de vil dele?
 
Hei, veldig trist å høre. Men kan jo være som legen sier at du er kortere på vei enn du tror. Fikk du ta blodprøve for å sjekke hcg stigningen din?

Kan bare snakke av egen erfaring. Er barnløs og har vært gravid to ganger siden juli og begge har vært BO...går igjennom den siste aborten akkurat nå.

Det positive, om det viser seg at det er det samme med deg, så er det jo at kroppen din har kvittet seg med en befruktning som hadde en kromosomfeil og det er bra at kroppen din ordner opp selv i såfall.

Men vil absolutt anbefale deg å ta en blodprøve og se om det er hcg stigning. Kan fort være at du er kortere på vei og plutselig er det en liten spire der om en uke. Men veldig vondt å gå sånn og vente - vet akkurat hvordan du har det. Men med en blodprøve så venter du bare 48t, så tar du en prøve til og får fort svar.

Masse lykke til og sender deg varme tanker
 
Jeg oppdaget en BO i oktober. Lite symptomer, men det hadde jeg med sønnen min også, så var ikke så bekymret. Men etterhvert ble det enda færre symptomer, og litt småblødninger, og dett var dett. Ble gravid igjen ved første EL etterpå, er 6+0 i dag og merker flere symptomer nå og håper på det beste, og ikke nok en BO. Skal til TUL om noen uker.
 
Jeg gikk igjennom det samme i august. Fant ut jeg var gravid i midten av juli, vi konkluderte med at det ikke var noen fremgang i begynnelsen av august (da hadde jeg vært på ul 2 eller 3 ganger for å se om d utviklet seg etter blødninger) så hadde jeg utskrapning 2 sep fordi disse pillene som skal støte det ut ikke virket. Det er kjempe vondt å vente så lenge før man får svar.

I denne graviditeten har jeg vært på 2 ul, den første var det ikke hjerteslag. Men jeg ventet 1 uke og etter en uke slo hjertet, så kan jo være du er mindre på vei :) pluss det er jo et positivt tegn at du har symptomer :)

Masse lykke til! Håper dette går fint <3
 
For noen er det for tidlig å se noe på UL! Så ville ikke gitt opp helt enda! Håper dere får se et bankende hjerte om en uke!!!
 
Sender en god klem og krysser fingre for at du er kortere på vei enn du tror :signs003
 
Hei, veldig trist å høre. Men kan jo være som legen sier at du er kortere på vei enn du tror. Fikk du ta blodprøve for å sjekke hcg stigningen din?

Kan bare snakke av egen erfaring. Er barnløs og har vært gravid to ganger siden juli og begge har vært BO...går igjennom den siste aborten akkurat nå.

Det positive, om det viser seg at det er det samme med deg, så er det jo at kroppen din har kvittet seg med en befruktning som hadde en kromosomfeil og det er bra at kroppen din ordner opp selv i såfall.

Men vil absolutt anbefale deg å ta en blodprøve og se om det er hcg stigning. Kan fort være at du er kortere på vei og plutselig er det en liten spire der om en uke. Men veldig vondt å gå sånn og vente - vet akkurat hvordan du har det. Men med en blodprøve så venter du bare 48t, så tar du en prøve til og får fort svar.

Masse lykke til og sender deg varme tanker

Hei. Tusen takk for svar. Fikk akkurat svar på prøvene jeg tok. Hcg prøven på fredag var 1200 og den på mandag var 1806, så en liten økning, men nivået er jo alt for lavt?
Kan jo hende jeg er kortere på vei enn jeg tror, men får ikke det til å stemme med testene jeg tok heller.

Så forferdelig at du måttet oppleve BO to ganger på så kort tid :( krysser fingrene for at du snart blir gravid igjen! sender deg en god klem <3

Vi kan ikke gjøre noe annet enn å bare vente å se. Er som du sier bra at kroppen ordner opp selv og kvitter seg med det, syns bare det er så rart at kroppen da i såfall ikke oppfatter at den ikke er gravid lengre? men er vel slik det er ved BO. Må man da ta tabletter for å fremskynde aborten?
 
Jeg oppdaget en BO i oktober. Lite symptomer, men det hadde jeg med sønnen min også, så var ikke så bekymret. Men etterhvert ble det enda færre symptomer, og litt småblødninger, og dett var dett. Ble gravid igjen ved første EL etterpå, er 6+0 i dag og merker flere symptomer nå og håper på det beste, og ikke nok en BO. Skal til TUL om noen uker.

Så fælt. Ante ikke at det var så vanlig jeg. Krysser fingrene for at det er en liten spire hos deg nå <3
 
Er som du sier bra at kroppen ordner opp selv og kvitter seg med det, syns bare det er så rart at kroppen da i såfall ikke oppfatter at den ikke er gravid lengre? men er vel slik det er ved BO. Må man da ta tabletter for å fremskynde aborten?
Jeg valgte å ta abortpiller for å rydde opp, og ikke utskrapning. (Legen anbefalte vel det siste, men jeg ønsket ikke narkose etc.) Det var ikke veldig vondt, litt kraftige menssmerter bare, og jeg blødde ikke så voldsomt mer enn en heftig mens heller. (et var jo ingenting der å få ut, så..) Og jeg tror det er slik med BO, at det blir en MA i tillegg, når det går så langt. De fleste BO skjer i løpet av de to første ukene uansett, og da vet man jo gjerne ikke at man er gravid en gang. (Har jeg lest og blitt fortalt.)
 
Jeg gikk igjennom det samme i august. Fant ut jeg var gravid i midten av juli, vi konkluderte med at det ikke var noen fremgang i begynnelsen av august (da hadde jeg vært på ul 2 eller 3 ganger for å se om d utviklet seg etter blødninger) så hadde jeg utskrapning 2 sep fordi disse pillene som skal støte det ut ikke virket. Det er kjempe vondt å vente så lenge før man får svar.

I denne graviditeten har jeg vært på 2 ul, den første var det ikke hjerteslag. Men jeg ventet 1 uke og etter en uke slo hjertet, så kan jo være du er mindre på vei :) pluss det er jo et positivt tegn at du har symptomer :)

Masse lykke til! Håper dette går fint <3

Takk for svar <3 Trist å høre at du gikk igjennom det samme. og så fælt med pillene som ikke virket. Så bra at du ble fort gravid igjen og at det er en liten spire som gror hos deg nå <3 :)

Håper så inderlig jeg bare er kortere på vei og at det derfor er for tidlig å se noe, men får bare vente å se.
 
Jeg valgte å ta abortpiller for å rydde opp, og ikke utskrapning. (Legen anbefalte vel det siste, men jeg ønsket ikke narkose etc.) Det var ikke veldig vondt, litt kraftige menssmerter bare, og jeg blødde ikke så voldsomt mer enn en heftig mens heller. (et var jo ingenting der å få ut, så..) Og jeg tror det er slik med BO, at det blir en MA i tillegg, når det går så langt. De fleste BO skjer i løpet av de to første ukene uansett, og da vet man jo gjerne ikke at man er gravid en gang. (Har jeg lest og blitt fortalt.)

Takk for svar. Bra det ikke var så mye verre enn menssmerter og kraftig blødning. Som du sier sikkert bedre å bare ta pillene og være hjemme og slippe narkosen og sykehus. Men fælt uansett.
 
Takk for svar. Bra det ikke var så mye verre enn menssmerter og kraftig blødning. Som du sier sikkert bedre å bare ta pillene og være hjemme og slippe narkosen og sykehus. Men fælt uansett.
Legen anbefalte utskrapning for å være sikre på at det var BO og div, men som sagt, jeg valgte piller. Tok blodprøver med noen ukers mellomrom i etterkant for å sjekke at HCG-nivået sank til null. Og nei, moro var det ikke uansett. Kjenner at det sitter i fortsatt, og jeg er litt redd for en reprise, men håper på det beste.
 
Jeg opplevde det i februar i fjor. Man vil liksom ikke tro på det først men etter å ha ventet de dagene man får beskjed om og ingenting har skjedd så må man bare akseptere. Jeg valgte utskrapning for å bli ferdig med det. Fikk et sa i nov samme år og er nå gravid igen. Skal på første tul på mandag og er kjempenervøs.. håper du er kortere og det finns noe der.
 
Hei. Tusen takk for svar. Fikk akkurat svar på prøvene jeg tok. Hcg prøven på fredag var 1200 og den på mandag var 1806, så en liten økning, men nivået er jo alt for lavt?
Kan jo hende jeg er kortere på vei enn jeg tror, men får ikke det til å stemme med testene jeg tok heller.

Så forferdelig at du måttet oppleve BO to ganger på så kort tid :( krysser fingrene for at du snart blir gravid igjen! sender deg en god klem <3

Vi kan ikke gjøre noe annet enn å bare vente å se. Er som du sier bra at kroppen ordner opp selv og kvitter seg med det, syns bare det er så rart at kroppen da i såfall ikke oppfatter at den ikke er gravid lengre? men er vel slik det er ved BO. Må man da ta tabletter for å fremskynde aborten?

Første gangen så oppdaget ikke kroppen min det i det hele tatt. Fostersekk og morkake vokste nesten akkurat sånn den skulle om det hadde vært et embryo der. Ingen tegn til SA før jeg fikk utskrapning i uke 10.
Andre gangen, den nå, så hadde jeg en bitteliten fostersekk på første tul i uke 5+6 og da jeg kom inn igjen to uker senere var den bittelitt mindre og jeg begynte å blø litt dagen før. Så da fikk jeg med meg piller hjem og sa begynte under 1t etter jeg satte stikkpillene. Så da hadde kroppen egentlig oppdaget det og jeg hadde begynt en sa men pillene bare framskyndet det litt.
Min hcg denne gangen (tok ikke første runde) hadde bare en stigning på under 80 så hadde allerede begynt å stoppe helt opp.

Helt enig - er så rart at kroppen på den ene siden er frisk og opplagt til å kvitte seg med "dårlige" egg men samtidig så tar det sååå lang tid før man faktisk sa....

Krysser fingre for at de neste dagene går fort og at du får god hjelp hos legen. Når ting først er som de er så er utskrapning en veldig fort og grei inngrepen. Får du piller og kan være hjemme er det også greit, men bare husk å få litt kraftig smertestillende. Begge deler er greit fysisk synes jeg, men man blir litt nedfor og lei seg selvfølgelig så vær litt egoist og ta være på deg selv først og fremst.

Og tenk at dette betyr ikke at det er noe feil med oss - vi kan bli gravide og blir det helt sikkert igjen :)
 
Back
Topp