Time-out

  • Trådstarter Trådstarter Kickie
  • Opprettet Opprettet
Vi bruker det av og til (på eldsten), fordi når hun er sint/hysterisk nok,så nytter det ikke å snakke til henne. Jeg setter meg alltid ned til henne og forklarer hvorfor hun må sitte å tenke litt på hva hun har gjort, så snakker vi om det etterpå igjen...
 
Kjenner at når jeg leser dette har jeg ikke lyst å hisse meg opp å forsvare meg til jeg blir blå (som jeg normalt ville ha gjort[:D]). Jeg blir rett og slett litt lei meg...tenker hva i all verden jeg skal finne på om time out og er galt..når vi først får rutine på det,så er det skadelig og...vet jo snart ikke hvordan en skal oppføre seg, alt er jo plutselig feil.. Ja,jeg har en skikkelig tester i hus og ei som hyler og springer rundt som en galmann til hun blir fjernet fra situasjonen...og jeg er litt sliten til tider, prøver og å få samkjørt meg og sambo sånn at vi gjør likt,men det er heller ikke så lett..
 
Det er ikke dere her inne på bv som bestemmer hvordan jeg skal oppdra mine barn,men når det er så mange som mener det er skadelig, så begynner en jo å tenke...vil jo for all del ikke gjøre noe som skader ungene mine!! Følte at sånn vi gjør det nå er rett ting for oss, jeg må og roe meg før jeg kan snakke ut om jeg er skikkelig sint, så trodde rett og slett dette var en smart måte å gjøre det på.[&:] Mine barn trenger at noe skjer, snakking når ikke inn når de er skikkelig sinte..jeg kan som regel avlede og snakke til de, men når det ikke går, må de jo på en måte vite at det de gjør ikke er greit[&:] Så hva i all verden finner en på da??
 
ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: *Super Mario*

ORIGINAL: Kickie

Jeg forstår ikke hvorfor alle skal bruke time-out uten å ha satt seg inn i denne metoden i det hele tatt.

Time-out er opprinnelig en metode som ble utviklet for å takle ekstremadferd hos ungdommer. Det er først nå i det siste at det er blitt en poppis-metode blandt småbarnsforeldre. En ny type skammekrok.

Ja, man skal selvfølgelig fjerne barnet fra situasjonen om det er utagerende, eller om h*n trenger en pause, men jeg tror det er veldig viktig å skape et skille mellom time-out og time-in.

En time-out for meg er at barnet skal taes vekk fra situasjonen og bli plassert alene en plass i så og så mange minutter for å tenke over det gale h*n har gjort.
Ved en time-IN derimot tar man også barnet vekk fra situasjonen, men istedenfor å plassere det alene, setter man seg ned med barnet og snakker med det. Gir rom for følelsene. Kanskje barnet rett og slett bare trenger litt oppmerksomhet?

Begge "metodene" starter med det samme, nemlig å ta barnet vekk fra en situasjon, men metoden som gagner barnet best er en time-in. Istedenfor å bli ekskludert når ting er vanskelig, blir man heller inkludert for å lære.

En time-out kan føre til at barnet føler at når ting blir trist og vanskelig inni seg, blir forholdet til foreldre og andre autoritetspersoner vanskelig. Satt på spissen: Når jeg er trist og frustert er det ingen som liker meg.

Det er så mange som bruker time-out bare fordi det er det som er "in" nå, uten å ha satt seg inn i alternativene eller de grunnleggende prinsippene til metoden.

Time-out er dressur!


Mye bra her Kickie!!

Ja, små barn vil føle SKAM og ikke skyld når de blir plassert bort for å "tenke"...

Himmel.. jeg blir helt matt jeg hører/leser om foreldre sender barna sine i kroker og hjørner for å tenke..
mange bra poengt muligens, men det går jo ann å tenke at folk er forskjellige å da, og alt funker ikke for alle..tror du virkelig unger får traumer av det?? låse de inne på kaldt, mørkt rom ,ja, men herregud da.....


Ikke rart mange barn blir oppfarende med årene, der foreldrene oppgitt roper etter hjelp for å mestre barnas uønskede oppførsel - der barn "ler rått opp i trynet" på foreldrene, der barna i lengre tid har opparbeidet sitt eget forsvar mot foreldrenes råskap av ymse og tvilsomme metoder.
Jeg vil si at det gjør noe med et barnesinn - å bli påført skam i liten eller stor skala skader barnet i det lange løpet.
Skammekroken kan virke som en fin løsning der og da - men HVA tenker det lille barnet om dette og hvilke utslag vil vel ikke slike metoder gi barnet senere i livet..

Jeg selv, som voksen, hadde blitt opprørt og sint hvis jeg måtte tilbringe en lengre/kortere tid i en krok/hjørne for å tenke.. !
Hva tenker/føler ikke et barn da.. ?
hjelper ikke å snakke ting ihjel til så små barn hele tida heller, som ei anna nevner her før meg..
og når vi er inne på "det lange løp" uti livet, så kan det fader meg ikke være bra å beskytte de mot alt og gå etter en pedagogisk riktig liste hele oppveksten heller, de kommer til å bli svake mennesker når de møter voksenlivet, fordi mamma og\eller pappa har holdt de i hånden i enhver vanskelig situasjon og snakket de ihjel hele livet!


Jeg bruker heller MYE tid til å snakke med barna mine enn å plassere de i skammekroken. Er vel heller innholdet av diskusjonen/samtalen med barnet som avgjørende - ikke at man prater ting "ihjel" som du sier.
En god samtale er mye viktigere enn at jeg skal finne en så dårlig løsning som timeout.
Jeg vil ikke si at fordi jeg er glad for å hjelpe og ikke minst finne en god samtale med barna så er jeg "pedagogisk riktig" - faller meg heller naturlig å diskutere enn å ty til metoder som faktisk ikke gagner noen. Men så har jeg også for vanen, både jeg og barnefar, å diskutere når ting ikke går slik vi ønsker det.
Ingen av oss plassere den andre i skammekroken - hadde vært for ille dumt det!

Jeg synes du latterliggjør foreldre som tar følelser på alvor. Har ingenting å skulle være overbeskyttende eller holde barn i hånden resten av livet.
-og jeg føler du "rakker ned på" de som ikke gjør ting etter boka heller[;)]
det at man setter de i skammekroken ett par minutter har ingen dødd av, og det betyr IKKE at vi ikke snakker med barna våres om føleleser heller..faktisk er det også en viktig del å ta hensyn til ved bruk av time-out..
og ikke meningen å latterliggjøre noen heller, men ærlig talt, det er jo sant! barn som i tide og utide blir holdt i hånden opp igjennom, ja det mener jeg er å gjøre de en bjørnetjeneste, og ikke bra det heller.


Jeg elsker å holde hånden til både mine barn og samboer, både i tid og utide og ingen, hverken jeg, samboer eller barna har tatt skade av det. Men du legger sikkert noe annet i det å holde hånden i tid og utide...

Jeg vil vel heller si at foreldre som kommer med uttalelser som er helt på jordet, som kommer med argumenter som er hodeløse, ja - da kan jeg kanskje komme med kommentarer som kanskje ikke er helt forenlig med hva dere andre tenker og mener.
Jeg beklager dette, er overhodet ikke meningen og gjøre dere triste. Skal skjerpe meg - men jeg tenker så sårt på alle disse små som får gjennomgå allverdens metoder og som blir oversett daglig. Beklager virkelig - skal ta dette til meg.

Så må jeg si at jeg overhodet ikke oppdrar mine barn etter boka - etter hjerte vil jeg heller si. Noe fornuftig har jeg lært under alle disse årene jeg har hatt småbarn og erfaringene tilsier at barn må bli tatt på alvor! Følelsene er like sterke som hos oss voksne - om ikke sterkere!

Skal avlsutte diskusjonen her - ser at jeg kunne skrevet i timevis om dette. Lar heller dere dele erfaringer dere imellom. Men anbefaler dere å lese litt i de linkene som er blitt presentert i denne tråden.
[:)]
takk for saklig svar, og det skal jeg gjøre[;)][:)]
 
jeg har vært på jobb til nå, så har derfor ikke vært delaktig de siste timene, men gleder meg å se at denne ikke er blitt slettet[8D][8D]

og jeg vil også få kommentere dette med disiplin i skolen(eller skal vi si den ikke-eksisterende?)
Jeg jobbet i 1 klasse og SFO som lærling før, og jeg har aldri vært så deppa som da tror jeg!!
Ja, de er bare barn, og jeg skulle være den voksne, men jeg ble ikke respektert I DET HELETATT siden jeg ikke var voksen i dems øyne(slik som de gamle lærerne der)..
Jeg ble kallt ting hver dag, spyttet i trynet mens de lo av det, kløpet i puppa,fordi pupper er jo så morro[:-][>:]
ja, lista er lang!
til slutt måtte jeg bare slutte!! gi opp hele skolegangen min pga noen uoppdragne drittunger(jepp!!)
dere vil kanskje si det var uvoksent gjort, "de er bare barn,tar du deg nær av det?" osv osv, men det var skikkelig dritt å dra på jobben om morran og grue seg pga. det alltid var ett eller annet dritt fra flere(jeg vil påstå omtrent 80% av de, noen værre enn andre selvfølgelig)! til slutt rant begeret over, man ble psykisk sliten av alt støyet i klasserommene hver time, og unger som ikke hører.

Glemmer ikke når den ene ungen spyttet meg i trynet og lo..jeg hadde lyst til å denge ungen(sorry uttrykket,veldig lite pedagogisk riktig,men da snappet det for meg altså, det går bare ikke ann!), og i tilegg står ungen å ler, og ser jeg blir sint og sier "Du kan ikke ta i meg for det er ikke lov, da sier jeg det til mamma og du havner du i fengsel"...eeeeehhhhhhhh? mulig han har rett i det, men er det slik vi vil ha det på skolen??(skal ha mitt på det rene å si at jeg ikke "dengte" han altså[8D] men det for noen tanker gjennom hodet mitt da ja[:-]) I dag kan man ikke ta en unge i armen for å holde de igjen når du snakker til de engang, uten at en 6 åring(??) sier at det ikke er lov å ta i meg!!!
Fri oppdragelse kalles det, og utfallet er skummelt!!!
er det rart unger sliter på skolen, små barn får hodepine når dagen er ferdig![8|][8|]
 
så er det den "vandrehistorien" som er litt morsom,som sånn ca går slik;

En dame står i kø på matbutikken, og en unge bak henne står stadig å dulter borti henne med vilje med den lille handlevogna si!
Damen snur seg til moren og spørr om hun ikke kan be sønnen om å la være.
Moren svarer at nei,det kan hun ikke,fordi de bruker fri oppdragelse...
Da tar damen opp ett yoghurt beger fra kurven,åpner den og slenger den i trynet på guttungen.
Moren står igjen og måper og er helt forskrekket..
Hvordan kan du gjøre noe slikt? spør hun.
Jo,du skjønner at jeg har fått fri oppdragelse! svarer damen og går

[8D][:D]
 
ORIGINAL: Helene Burugle

Som MalinDalin skriver... Hvis noen hadde satt seg ned og holdt meg i hånda eller strykt meg over håret når jeg er sint.. Ja da hadde jeg nok kastet en leke i huet på vedkommende jeg også.

Er jeg sint så vil jeg være sint i noen minutter. For meg selv!

Enig!
 
Liker ikke time-out jeg heller!
Kommer heller ikke til å ta i bruk den metoden..
 
ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

jeg har vært på jobb til nå, så har derfor ikke vært delaktig de siste timene, men gleder meg å se at denne ikke er blitt slettet[8D][8D]

og jeg vil også få kommentere dette med disiplin i skolen(eller skal vi si den ikke-eksisterende?)
Jeg jobbet i 1 klasse og SFO som lærling før, og jeg har aldri vært så deppa som da tror jeg!!
Ja, de er bare barn, og jeg skulle være den voksne, men jeg ble ikke respektert I DET HELETATT siden jeg ikke var voksen i dems øyne(slik som de gamle lærerne der)..
Jeg ble kallt ting hver dag, spyttet i trynet mens de lo av det, kløpet i puppa,fordi pupper er jo så morro[:-][>:]
ja, lista er lang!
til slutt måtte jeg bare slutte!! gi opp hele skolegangen min pga noen uoppdragne drittunger(jepp!!)
dere vil kanskje si det var uvoksent gjort, "de er bare barn,tar du deg nær av det?" osv osv, men det var skikkelig dritt å dra på jobben om morran og grue seg pga. det alltid var ett eller annet dritt fra flere(jeg vil påstå omtrent 80% av de, noen værre enn andre selvfølgelig)! til slutt rant begeret over, man ble psykisk sliten av alt støyet i klasserommene hver time, og unger som ikke hører.

Glemmer ikke når den ene ungen spyttet meg i trynet og lo..jeg hadde lyst til å denge ungen(sorry uttrykket,veldig lite pedagogisk riktig,men da snappet det for meg altså, det går bare ikke ann!), og i tilegg står ungen å ler, og ser jeg blir sint og sier "Du kan ikke ta i meg for det er ikke lov, da sier jeg det til mamma og du havner du i fengsel"...eeeeehhhhhhhh? mulig han har rett i det, men er det slik vi vil ha det på skolen??(skal ha mitt på det rene å si at jeg ikke "dengte" han altså[8D] men det for noen tanker gjennom hodet mitt da ja[:-]) I dag kan man ikke ta en unge i armen for å holde de igjen når du snakker til de engang, uten at en 6 åring(??) sier at det ikke er lov å ta i meg!!!
Fri oppdragelse kalles det, og utfallet er skummelt!!!
er det rart unger sliter på skolen, små barn får hodepine når dagen er ferdig![8|][8|]

 
Hva gjorde du selv?
Jeg er ingen tilhenger av time-out, spesielt ikke på førskolebarn, men heller ikke spesielt fan av det i skolealder. Likevel er jeg for mye strengere disiplin i skolen (ro og orden). Det er flott at barn er lekne og undrende, stiller spørsmål, ikke finner seg i alt fra voksne osv., men det er ikke greit der de skal diskutere ALT og yppe. Jeg misliker sterkt "forhandlingspedagogikken" og manglende grenser. Samtidig er jeg FOR involvering og barneperspektiv, men mener alt dette (var bare noen eksempler) kan kombineres uten at det ender i fri flyt på ene siden ELLER lydige bikkjer i den andre enden av skalaen. Men ja, jeg mener noen foreldre i vår generasjon er for utydelige overfor barna, og det merkes godt i skolen
 
ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

jeg har vært på jobb til nå, så har derfor ikke vært delaktig de siste timene, men gleder meg å se at denne ikke er blitt slettet[8D][8D]

og jeg vil også få kommentere dette med disiplin i skolen(eller skal vi si den ikke-eksisterende?)
Jeg jobbet i 1 klasse og SFO som lærling før, og jeg har aldri vært så deppa som da tror jeg!!
Ja, de er bare barn, og jeg skulle være den voksne, men jeg ble ikke respektert I DET HELETATT siden jeg ikke var voksen i dems øyne(slik som de gamle lærerne der)..
Jeg ble kallt ting hver dag, spyttet i trynet mens de lo av det, kløpet i puppa,fordi pupper er jo så morro[:-][>:]
ja, lista er lang!
til slutt måtte jeg bare slutte!! gi opp hele skolegangen min pga noen uoppdragne drittunger(jepp!!)
dere vil kanskje si det var uvoksent gjort, "de er bare barn,tar du deg nær av det?" osv osv, men det var skikkelig dritt å dra på jobben om morran og grue seg pga. det alltid var ett eller annet dritt fra flere(jeg vil påstå omtrent 80% av de, noen værre enn andre selvfølgelig)! til slutt rant begeret over, man ble psykisk sliten av alt støyet i klasserommene hver time, og unger som ikke hører.

Glemmer ikke når den ene ungen spyttet meg i trynet og lo..jeg hadde lyst til å denge ungen(sorry uttrykket,veldig lite pedagogisk riktig,men da snappet det for meg altså, det går bare ikke ann!), og i tilegg står ungen å ler, og ser jeg blir sint og sier "Du kan ikke ta i meg for det er ikke lov, da sier jeg det til mamma og du havner du i fengsel"...eeeeehhhhhhhh? mulig han har rett i det, men er det slik vi vil ha det på skolen??(skal ha mitt på det rene å si at jeg ikke "dengte" han altså[8D] men det for noen tanker gjennom hodet mitt da ja[:-]) I dag kan man ikke ta en unge i armen for å holde de igjen når du snakker til de engang, uten at en 6 åring(??) sier at det ikke er lov å ta i meg!!!
Fri oppdragelse kalles det, og utfallet er skummelt!!!
er det rart unger sliter på skolen, små barn får hodepine når dagen er ferdig![8|][8|]


Hva gjorde du selv?
Jeg er ingen tilhenger av time-out, spesielt ikke på førskolebarn, men heller ikke spesielt fan av det i skolealder. Likevel er jeg for mye strengere disiplin i skolen (ro og orden). Det er flott at barn er lekne og undrende, stiller spørsmål, ikke finner seg i alt fra voksne osv., men det er ikke greit der de skal diskutere ALT og yppe. Jeg misliker sterkt "forhandlingspedagogikken" og manglende grenser. Samtidig er jeg FOR involvering og barneperspektiv, men mener alt dette (var bare noen eksempler) kan kombineres uten at det ender i fri flyt på ene siden ELLER lydige bikkjer i den andre enden av skalaen. Men ja, jeg mener noen foreldre i vår generasjon er for utydelige overfor barna, og det merkes godt i skolen
ja, det kan jeg si meg enig i, er en mellomting der som alt annet!
Hva jeg gjorde,med hva tenker du på?[:)] spyttingen?
det husker jeg ærlig talt ikke helt, men regner med at jeg, som alltid, måtte gå "til en voksen" altså en kollega å "sladre" som en annen drittunge, fordi de ikke ville høre på meg!-dermed fikk de jo enda mindre respekt for meg..
jeg prøvde mye hele tiden jeg var der..
Jeg prøvde å være voksen(var 18 år da,så ung, men allikevel voksen ovenfor en 1 klassing)
og prate rolig med de, sette meg ned så de så meg i øyenene og alt det pedagogiske riktige man skal..funket ikke!
jeg ble noen ganger sint og veldig streng,funket ikke..
så hva fader skal en stakkars sjel gjøre da?? ingenting nyttet overhodet, de hadde fått makta over meg, voksen eller ikke!!
 
Men altså, selvom jeg er i mot time-out så betyr det ikke at jeg bare sitter og stryker barna over hodet i barnehagen der jeg er ped.leder når de er sinte, eller kommer til å gjøre det på sønnen min når han blir større. Nei selvfølgelig må man få tid til å være for seg selv og roe seg ned når man er sint, men man trenger jo ikke å bli satt på en stol og få beskjed om å sitte der av den grunn.
Jeg tar gjerne barna ut av situasjonen, men da blir jeg med dem og snakker om hva som kunne ha vært gjort annerledes, og hvordan vi kan unngå dette senere. Om barnet har slått eller gjort noe annet galt så er det selvfølgelig ikke greit, langt ifra, og dette må barnet få høre, men det er også min feil som forelder eller voksen å ikke ha vært der i forkant og hjulpet barnet i situasjonen som førte til at barnet gjorde noe galt. Jeg mener at det er begges feil, og vi må sammen finne ut hvordan dette kan unngås.

Selvfølgelig kan barn være så sinte og opprørte at de må få rase fra seg før du snakker med dem, men de trenger ikke sitte alene på en stol. Ta dem med på et rom og vær der sammen med dem (nei, du trenger ikke stryke dem over håret og holde dem i hånda[8D]).

Som HI skriver, Time-in istedenfor Time-out. (ser det allerede er en del som bruker time-in, men som føler de blir kritisert fordi de tror de bruker time-out)
 
ORIGINAL: snusmumrik

Men altså, selvom jeg er i mot time-out så betyr det ikke at jeg bare sitter og stryker barna over hodet i barnehagen der jeg er ped.leder når de er sinte, eller kommer til å gjøre det på sønnen min når han blir større. Nei selvfølgelig må man få tid til å være for seg selv og roe seg ned når man er sint, men man trenger jo ikke å bli satt på en stol og få beskjed om å sitte der av den grunn.
Jeg tar gjerne barna ut av situasjonen, men da blir jeg med dem og snakker om hva som kunne ha vært gjort annerledes, og hvordan vi kan unngå dette senere. Om barnet har slått eller gjort noe annet galt så er det selvfølgelig ikke greit, langt ifra, og dette må barnet få høre, men det er også min feil som forelder eller voksen å ikke ha vært der i forkant og hjulpet barnet i situasjonen som førte til at barnet gjorde noe galt. Jeg mener at det er begges feil, og vi må sammen finne ut hvordan dette kan unngås.

Selvfølgelig kan barn være så sinte og opprørte at de må få rase fra seg før du snakker med dem, men de trenger ikke sitte alene på en stol. Ta dem med på et rom og vær der sammen med dem (nei, du trenger ikke stryke dem over håret og holde dem i hånda[8D]).

Som HI skriver, Time-in istedenfor Time-out. (ser det allerede er en del som bruker time-in, men som føler de blir kritisert fordi de tror de bruker time-out)
det er vel ganske vanskelig eller? man kan ikke akkurat forutse alt som skjer hele tiden.
da blir man sliten etterhver tror jeg, hvis man hele tiden skal være på vakt, slik at det ikke skjer at barnet blir sint[:-][8D] sorry hvis jeg missforstår den setninga der men..
 
ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: snusmumrik

Men altså, selvom jeg er i mot time-out så betyr det ikke at jeg bare sitter og stryker barna over hodet i barnehagen der jeg er ped.leder når de er sinte, eller kommer til å gjøre det på sønnen min når han blir større. Nei selvfølgelig må man få tid til å være for seg selv og roe seg ned når man er sint, men man trenger jo ikke å bli satt på en stol og få beskjed om å sitte der av den grunn.
Jeg tar gjerne barna ut av situasjonen, men da blir jeg med dem og snakker om hva som kunne ha vært gjort annerledes, og hvordan vi kan unngå dette senere. Om barnet har slått eller gjort noe annet galt så er det selvfølgelig ikke greit, langt ifra, og dette må barnet få høre, men det er også min feil som forelder eller voksen å ikke ha vært der i forkant og hjulpet barnet i situasjonen som førte til at barnet gjorde noe galt. Jeg mener at det er begges feil, og vi må sammen finne ut hvordan dette kan unngås.

Selvfølgelig kan barn være så sinte og opprørte at de må få rase fra seg før du snakker med dem, men de trenger ikke sitte alene på en stol. Ta dem med på et rom og vær der sammen med dem (nei, du trenger ikke stryke dem over håret og holde dem i hånda[8D]).

Som HI skriver, Time-in istedenfor Time-out. (ser det allerede er en del som bruker time-in, men som føler de blir kritisert fordi de tror de bruker time-out)
det er vel ganske vanskelig eller? man kan ikke akkurat forutse alt som skjer hele tiden.
da blir man sliten etterhver tror jeg, hvis man hele tiden skal være på vakt, slik at det ikke skjer at barnet blir sint[:-][8D] sorry hvis jeg missforstår den setninga der men..


Selvfølgelig er det vanlig, det skjer hele tiden. Alle gjør feil, hele tiden, men jeg tror fortsatt det er viktig å vise barnet at du som voksen også kan ha skyld i det som har skjedd. Den som er oppdrageren må også ta ansvar når den man skal oppdra feiler... om du skjønner?

Ble visst litt rot det der, begynner visst å bli litt trøtt.
Noe lei denne diskusjonen nå, time-out er langt ifra det verste man kan gjøre med ungen sin. Finnes det ikke værre ting har vi det vel strengt tatt ganske godt[:)]
Greia er at jeg aldri kommer til å gjøre det med min unge, og kommer heller ikke til å bruke det i barnehagen.

Men folk får oppdra ungen sin som de vil, og så lenge det ikke er snakk om barnemishandling så skal jeg ikke bry meg noe mer [8D]
 
La meg bare si: åhh, herregud!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!![:-]

"ikke gjør ditt med barna, ikke gjør datt med barna...... De får traumer"

Også lurer jeg virkelig på om det finnes noen der ute som har erfaringer eller studier som viser hvordan barn som blir irettesatt med følelser og pedagogikk egentlig ter seg i resten av oppveksten og livet???
Aldri fått "straff" i hele sitt liv, bare en masse sprøyt om følelser .For å sette det helt på spissen: Hvordan er det egentlig å leve med en mann som aldri har blitt kjeftet på, aldri satt på plass, moren har elsket han ihjel hele livet? Hvordan skal man egentlig lære forskjell på rett og galt hvis man ikke gjør forskjell på det?
Og man må jo ha lykke til i dagens samfunn (som helt sikkert er enda tøffere om 15 år) hvis man ikke engang har hatt en time-out i sitt liv[8|]
 
ORIGINAL: snusmumrik

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: snusmumrik

Men altså, selvom jeg er i mot time-out så betyr det ikke at jeg bare sitter og stryker barna over hodet i barnehagen der jeg er ped.leder når de er sinte, eller kommer til å gjøre det på sønnen min når han blir større. Nei selvfølgelig må man få tid til å være for seg selv og roe seg ned når man er sint, men man trenger jo ikke å bli satt på en stol og få beskjed om å sitte der av den grunn.
Jeg tar gjerne barna ut av situasjonen, men da blir jeg med dem og snakker om hva som kunne ha vært gjort annerledes, og hvordan vi kan unngå dette senere. Om barnet har slått eller gjort noe annet galt så er det selvfølgelig ikke greit, langt ifra, og dette må barnet få høre, men det er også min feil som forelder eller voksen å ikke ha vært der i forkant og hjulpet barnet i situasjonen som førte til at barnet gjorde noe galt. Jeg mener at det er begges feil, og vi må sammen finne ut hvordan dette kan unngås.

Selvfølgelig kan barn være så sinte og opprørte at de må få rase fra seg før du snakker med dem, men de trenger ikke sitte alene på en stol. Ta dem med på et rom og vær der sammen med dem (nei, du trenger ikke stryke dem over håret og holde dem i hånda[8D]).

Som HI skriver, Time-in istedenfor Time-out. (ser det allerede er en del som bruker time-in, men som føler de blir kritisert fordi de tror de bruker time-out)
det er vel ganske vanskelig eller? man kan ikke akkurat forutse alt som skjer hele tiden.
da blir man sliten etterhver tror jeg, hvis man hele tiden skal være på vakt, slik at det ikke skjer at barnet blir sint[:-][8D] sorry hvis jeg missforstår den setninga der men..


Selvfølgelig er det vanlig, det skjer hele tiden. Alle gjør feil, hele tiden, men jeg tror fortsatt det er viktig å vise barnet at du som voksen også kan ha skyld i det som har skjedd. Den som er oppdrageren må også ta ansvar når den man skal oppdra feiler... om du skjønner?

Ble visst litt rot det der, begynner visst å bli litt trøtt.
Noe lei denne diskusjonen nå, time-out er langt ifra det verste man kan gjøre med ungen sin. Finnes det ikke værre ting har vi det vel strengt tatt ganske godt[:)]
Greia er at jeg aldri kommer til å gjøre det med min unge, og kommer heller ikke til å bruke det i barnehagen.

Men folk får oppdra ungen sin som de vil, og så lenge det ikke er snakk om barnemishandling så skal jeg ikke bry meg noe mer [8D]
jeg skrev ikke vanlig, men vanskelig![8D]
 
ORIGINAL: Bolla85

ORIGINAL: snusmumrik

Men altså, selvom jeg er i mot time-out så betyr det ikke at jeg bare sitter og stryker barna over hodet i barnehagen der jeg er ped.leder når de er sinte, eller kommer til å gjøre det på sønnen min når han blir større. Nei selvfølgelig må man få tid til å være for seg selv og roe seg ned når man er sint, men man trenger jo ikke å bli satt på en stol og få beskjed om å sitte der av den grunn.
Jeg tar gjerne barna ut av situasjonen, men da blir jeg med dem og snakker om hva som kunne ha vært gjort annerledes, og hvordan vi kan unngå dette senere. Om barnet har slått eller gjort noe annet galt så er det selvfølgelig ikke greit, langt ifra, og dette må barnet få høre, men det er også min feil som forelder eller voksen å ikke ha vært der i forkant og hjulpet barnet i situasjonen som førte til at barnet gjorde noe galt. Jeg mener at det er begges feil, og vi må sammen finne ut hvordan dette kan unngås.

Selvfølgelig kan barn være så sinte og opprørte at de må få rase fra seg før du snakker med dem, men de trenger ikke sitte alene på en stol. Ta dem med på et rom og vær der sammen med dem (nei, du trenger ikke stryke dem over håret og holde dem i hånda[8D]).

Som HI skriver, Time-in istedenfor Time-out. (ser det allerede er en del som bruker time-in, men som føler de blir kritisert fordi de tror de bruker time-out)

Bra svar. Jeg tror at de som bruker time in i stedet for time out kanskje er de som setter best grenser, ikke omvendt. Time out er jo på mange måter en lettere utvei. Jeg tror også at et barn med godt selvbilde er bedre rusta til å møte den virkelige verden når de blir større, og lettere kan håndtere vanskelige situasjoner da.
men poenget er at det nytter ikke å snakke til en unge som bare hyler og hikster, og kaster ting rundt seg!!! det er umulig!!![:-] dattra mi KLIKKER I VINKEL,og trenger å roes ned,ALENE..det kan ta lang tid også!!!
hun er langsur til tider! og de kan da ha ett godt selvbilde selv om de fikk time out noen ganger for 20 år siden?[8|]

ooog,en ting til..istedet for at trøtte meg med skallebank skal bla 100 sider bakover, kan noen forklare en gang til hva time-IN går ut på og utføres?[:-][:)]
 
ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: snusmumrik

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: snusmumrik

Men altså, selvom jeg er i mot time-out så betyr det ikke at jeg bare sitter og stryker barna over hodet i barnehagen der jeg er ped.leder når de er sinte, eller kommer til å gjøre det på sønnen min når han blir større. Nei selvfølgelig må man få tid til å være for seg selv og roe seg ned når man er sint, men man trenger jo ikke å bli satt på en stol og få beskjed om å sitte der av den grunn.
Jeg tar gjerne barna ut av situasjonen, men da blir jeg med dem og snakker om hva som kunne ha vært gjort annerledes, og hvordan vi kan unngå dette senere. Om barnet har slått eller gjort noe annet galt så er det selvfølgelig ikke greit, langt ifra, og dette må barnet få høre, men det er også min feil som forelder eller voksen å ikke ha vært der i forkant og hjulpet barnet i situasjonen som førte til at barnet gjorde noe galt. Jeg mener at det er begges feil, og vi må sammen finne ut hvordan dette kan unngås.

Selvfølgelig kan barn være så sinte og opprørte at de må få rase fra seg før du snakker med dem, men de trenger ikke sitte alene på en stol. Ta dem med på et rom og vær der sammen med dem (nei, du trenger ikke stryke dem over håret og holde dem i hånda[8D]).

Som HI skriver, Time-in istedenfor Time-out. (ser det allerede er en del som bruker time-in, men som føler de blir kritisert fordi de tror de bruker time-out)
det er vel ganske vanskelig eller? man kan ikke akkurat forutse alt som skjer hele tiden.
da blir man sliten etterhver tror jeg, hvis man hele tiden skal være på vakt, slik at det ikke skjer at barnet blir sint[:-][8D] sorry hvis jeg missforstår den setninga der men..


Selvfølgelig er det vanlig, det skjer hele tiden. Alle gjør feil, hele tiden, men jeg tror fortsatt det er viktig å vise barnet at du som voksen også kan ha skyld i det som har skjedd. Den som er oppdrageren må også ta ansvar når den man skal oppdra feiler... om du skjønner?

Ble visst litt rot det der, begynner visst å bli litt trøtt.
Noe lei denne diskusjonen nå, time-out er langt ifra det verste man kan gjøre med ungen sin. Finnes det ikke værre ting har vi det vel strengt tatt ganske godt[:)]
Greia er at jeg aldri kommer til å gjøre det med min unge, og kommer heller ikke til å bruke det i barnehagen.

Men folk får oppdra ungen sin som de vil, og så lenge det ikke er snakk om barnemishandling så skal jeg ikke bry meg noe mer [8D]
jeg skrev ikke vanlig, men vanskelig![8D]


Haha... der ser du... trøtt ja [8D]

Time-in er at du tar ungen ut av situasjonen, men er der sammen med den og snakker om hva som gikk feil.. sammen... ungen blir fortsatt tatt vekk, og får høre at det her var feil, og ikke greit osv, men du går ikke fra den, og får den ikke til å sitte stille på en stol.

Om noen orker å lese så fant jeg verdens lengste link her: http://books.google.no/books?id=WeUdgBPXXxoC&printsec=frontcover&dq=time-in&source=bl&ots=vDqG9ojeUw&sig=7L3gTOuSfu8s3qGYkcLN1u4ZGEE&hl=no&ei=2SgqTc3hMNKo8QOEr-izAg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CEIQ6AEwAw#v=onepage&q&f=false

Er visst en hel bok [8D]
 
hvor er alle de nå som mener det er god disiplin og folkeskikk i skolen?[:-][8D]
 
ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

hvor er alle de nå som mener det er god disiplin og folkeskikk i skolen?[:-][8D]


Aner ikke hvordan det er i skolen, takk og pris jobber jeg i barnehage og ikke skole [8D] (og der er det faktisk ikke så værst[:D])
 
ORIGINAL: Bolla85

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: Bolla85

ORIGINAL: snusmumrik

Men altså, selvom jeg er i mot time-out så betyr det ikke at jeg bare sitter og stryker barna over hodet i barnehagen der jeg er ped.leder når de er sinte, eller kommer til å gjøre det på sønnen min når han blir større. Nei selvfølgelig må man få tid til å være for seg selv og roe seg ned når man er sint, men man trenger jo ikke å bli satt på en stol og få beskjed om å sitte der av den grunn.
Jeg tar gjerne barna ut av situasjonen, men da blir jeg med dem og snakker om hva som kunne ha vært gjort annerledes, og hvordan vi kan unngå dette senere. Om barnet har slått eller gjort noe annet galt så er det selvfølgelig ikke greit, langt ifra, og dette må barnet få høre, men det er også min feil som forelder eller voksen å ikke ha vært der i forkant og hjulpet barnet i situasjonen som førte til at barnet gjorde noe galt. Jeg mener at det er begges feil, og vi må sammen finne ut hvordan dette kan unngås.

Selvfølgelig kan barn være så sinte og opprørte at de må få rase fra seg før du snakker med dem, men de trenger ikke sitte alene på en stol. Ta dem med på et rom og vær der sammen med dem (nei, du trenger ikke stryke dem over håret og holde dem i hånda[8D]).

Som HI skriver, Time-in istedenfor Time-out. (ser det allerede er en del som bruker time-in, men som føler de blir kritisert fordi de tror de bruker time-out)

Bra svar. Jeg tror at de som bruker time in i stedet for time out kanskje er de som setter best grenser, ikke omvendt. Time out er jo på mange måter en lettere utvei. Jeg tror også at et barn med godt selvbilde er bedre rusta til å møte den virkelige verden når de blir større, og lettere kan håndtere vanskelige situasjoner da.
men poenget er at det nytter ikke å snakke til en unge som bare hyler og hikster, og kaster ting rundt seg!!! det er umulig!!![:-] dattra mi KLIKKER I VINKEL,og trenger å roes ned,ALENE..det kan ta lang tid også!!!
hun er langsur til tider! og de kan da ha ett godt selvbilde selv om de fikk time out noen ganger for 20 år siden?[8|]

ooog,en ting til..istedet for at trøtte meg med skallebank skal bla 100 sider bakover, kan noen forklare en gang til hva time-IN går ut på og utføres?[:-][:)]

Det finnes garantert unntak! Jeg er absolutt ingen ekspert, og jeg mener absolutt ikke å dømme noen, dette er bare mitt syn på det. Står det ikke en god forklaring i hovedinnlegget ang time in? Og i en annen tråd jeg leste her var det et godt eksempel. Jeg har også lest en god artikkel av Jesper Juul om det en gang, men han er kanskje ikke så poppis her på bv[8D]


Joda! jeg elsker jespes juul! [8D]
 
ORIGINAL: snusmumrik

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

hvor er alle de nå som mener det er god disiplin og folkeskikk i skolen?[:-][8D]


Aner ikke hvordan det er i skolen, takk og pris jobber jeg i barnehage og ikke skole [8D] (og der er det faktisk ikke så værst[:D])
bare det at jeg skrev ett innlegg ang det over her,av egen erfaring..
bare lurte på hva de hadde å si,og sikkert fortelle meg hvordan jeg burde gjort det og bla bla bla[:-]
 
ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

jeg har vært på jobb til nå, så har derfor ikke vært delaktig de siste timene, men gleder meg å se at denne ikke er blitt slettet[8D][8D]

og jeg vil også få kommentere dette med disiplin i skolen(eller skal vi si den ikke-eksisterende?)
Jeg jobbet i 1 klasse og SFO som lærling før, og jeg har aldri vært så deppa som da tror jeg!!
Ja, de er bare barn, og jeg skulle være den voksne, men jeg ble ikke respektert I DET HELETATT siden jeg ikke var voksen i dems øyne(slik som de gamle lærerne der)..
Jeg ble kallt ting hver dag, spyttet i trynet mens de lo av det, kløpet i puppa,fordi pupper er jo så morro[:-][>:]
ja, lista er lang!
til slutt måtte jeg bare slutte!! gi opp hele skolegangen min pga noen uoppdragne drittunger(jepp!!)
dere vil kanskje si det var uvoksent gjort, "de er bare barn,tar du deg nær av det?" osv osv, men det var skikkelig dritt å dra på jobben om morran og grue seg pga. det alltid var ett eller annet dritt fra flere(jeg vil påstå omtrent 80% av de, noen værre enn andre selvfølgelig)! til slutt rant begeret over, man ble psykisk sliten av alt støyet i klasserommene hver time, og unger som ikke hører.

Glemmer ikke når den ene ungen spyttet meg i trynet og lo..jeg hadde lyst til å denge ungen(sorry uttrykket,veldig lite pedagogisk riktig,men da snappet det for meg altså, det går bare ikke ann!), og i tilegg står ungen å ler, og ser jeg blir sint og sier "Du kan ikke ta i meg for det er ikke lov, da sier jeg det til mamma og du havner du i fengsel"...eeeeehhhhhhhh? mulig han har rett i det, men er det slik vi vil ha det på skolen??(skal ha mitt på det rene å si at jeg ikke "dengte" han altså[8D] men det for noen tanker gjennom hodet mitt da ja[:-]) I dag kan man ikke ta en unge i armen for å holde de igjen når du snakker til de engang, uten at en 6 åring(??) sier at det ikke er lov å ta i meg!!!
Fri oppdragelse kalles det, og utfallet er skummelt!!!
er det rart unger sliter på skolen, små barn får hodepine når dagen er ferdig![8|][8|]


Hva gjorde du selv?
Jeg er ingen tilhenger av time-out, spesielt ikke på førskolebarn, men heller ikke spesielt fan av det i skolealder. Likevel er jeg for mye strengere disiplin i skolen (ro og orden). Det er flott at barn er lekne og undrende, stiller spørsmål, ikke finner seg i alt fra voksne osv., men det er ikke greit der de skal diskutere ALT og yppe. Jeg misliker sterkt "forhandlingspedagogikken" og manglende grenser. Samtidig er jeg FOR involvering og barneperspektiv, men mener alt dette (var bare noen eksempler) kan kombineres uten at det ender i fri flyt på ene siden ELLER lydige bikkjer i den andre enden av skalaen. Men ja, jeg mener noen foreldre i vår generasjon er for utydelige overfor barna, og det merkes godt i skolen
ja, det kan jeg si meg enig i, er en mellomting der som alt annet!
Hva jeg gjorde,med hva tenker du på?[:)] spyttingen?
det husker jeg ærlig talt ikke helt, men regner med at jeg, som alltid, måtte gå "til en voksen" altså en kollega å "sladre" som en annen drittunge, fordi de ikke ville høre på meg!-dermed fikk de jo enda mindre respekt for meg..
jeg prøvde mye hele tiden jeg var der..
Jeg prøvde å være voksen(var 18 år da,så ung, men allikevel voksen ovenfor en 1 klassing)
og prate rolig med de, sette meg ned så de så meg i øyenene og alt det pedagogiske riktige man skal..funket ikke!
jeg ble noen ganger sint og veldig streng,funket ikke..
så hva fader skal en stakkars sjel gjøre da?? ingenting nyttet overhodet, de hadde fått makta over meg, voksen eller ikke!!

 
Skjønner.
Er jo en kjennsgjerning at elevene ofte viser mer respekt for lærerne og høyere autoriteter enn en i din stilling. Så her mener jeg den viktigste jobben kunne vært gjort av læreren. Læreren kan stille forventninger til elevene i forkant - at de SKAL respektere deg og høre på deg, oppføre seg slik og slik, ikke slik og slik osv. Skjer det motsatte, får det konsekvenser.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp