Tilknytningsomsorg

[Kneslepipp]

Jeg er litt sånn - alt med måte

Dette er barn nr.4 og jeg kommer ikke til å sette til side de andre for at baby gråter f.eks.
Samsoving er ikke noe vi bestemmer oss for på forhånd, da alle babyer er forskjellige og ikke alle vil samsove.
Gråtekurer er noe vi holder oss unna, men jeg hopper ikke opp av sofa og slipper alt jeg har i hendene for at baby gråter.
Selvfølgelig bysser jeg baby ved behov, men jeg har ikke mulighet til å bysse døgnet rundt. De 3 andre trenger og mamman (og pappan) sin

Vi kommer til å fordele oppmerksomheten vår på alle 4, og alle barn trenger oppmerksomhet på forskjellig nivå og til forskjellig tid.
Balanse er alfa omega


....men vil nå si at jeg gir barna mine tilknytning og omsorg selv om jeg ikke følger en oppskrift...

 

[Leonardo]

Enig i mye her!

Men jeg kommer nok til å samsove litt med babyen. Det gjorde jeg i de første ukene etter fødsel sist og det funket bra for meg og babyen. Fikk ikke problemer med søvn osv. Å venne babyen til sin egen seng skjer etterhvert. Jeg har lært at enkelte ting må man bare ta det som det kommer. Se an hva babyen trenger.

Og det er forskjell på sutring og gråt. Sutrer babyen og du griper inn med én gang kan det hende en ødelegger innsovningen, og babyen får ikke roen den trenger. Eskalerer det til gråt bør en respondere. Joda, "alle" behov kan være dekket, som mat, bleie, luften er ute, men fordi du har kost MASSE med babyen tidligere på dagen kan det hende at den trenger det da også. Babyen husker ikke hva som skjedde for to timer siden, den lever i nuet.

Babyer er slitsomme, men hvem har noen gang sagt at de ikke er det? Jeg lever etter det at en baby kan ikke skjemmes bort. En kan prøve litt tips og triks for å gjøre det litt bedre for seg selv, men går det ikke, så går det ikke. Skrikekur bør en holde seg langt unna.

Jeg er helt enig i at babyen, om den har fått mye kos på dagen, trenger kos også til kvelden. Og ja, vi lærer oss forskjell på sutring og gråt. Alle barn er forskjellige. Jeg ser på datteren min som alltid ble amma i gyngestolen for så å bli lagt tilbake i sengen sin hver natt. Og sønnen min som ble amma litt i senga vår for så å sove litt ved siden av meg. De er egentlig helt forskjellige nå - mens ho sover greit i senga si hele nattan kan han komme til oss noen netter.. Så nå vil jeg prøve alternativ 1 igjen ;-)

 

[tally]

Vi hadde aldri noen klar strategi for hvor hvordan babyen skulle sove. I starten sov vi en del sammen, fordi han hadde behov for nærhet, deretter la vi han over i egen seng oppi egen babybag. Likevel endte han vanligvis opp i vår seng halve natta til han var et halvt år Søvnmangel gjør at man gjør det som passer. Han kunne en periode ligge alene før han sovnet, deretter måtte han bysses i søvn, til slutt kunne jeg synge han i søvn. I perioder har vi måttet ligge inne sammen med han, i perioder ikke. Han sover innimellom hele natta i egen seng, vanligvis kommer han inn i vår seng sånn i 4-5 tiden om natten og sover litt med oss om morgenen. Han er veldig trygg på eget rom og kommer kun til oss etter at vi har ropt at han kan komme (vi har ikke lært han opp til dette). Vil anbefale å ta ting som det kommer, det er fint å ha tanker om hvordan man vil gjøre ting, men man kan oppdage at man sover dårligere om man sover i samme seng, hos oss vekte vi begge hverandre, og pappaen rullet ofte i nærheten av han...

 

[Orko]

Her skal babyen sove i egen seng men ene siden av slik at det blir en forsørrelse på vår seng på en måte. Men han vil bli dradd fram og tilbake i forhold til amming. Etterhvert får han på andre grinden og. Liker ikke så godt samsoving da jeg er redd for å kverke han og sover ekstremt dårlig. Jeg klarer ikke så godt storebror i vår seng. Noen ganger men helst ikke. Leverer han fint tilbake til egen seng. Men han er velkommen til jos om morningen før vi står opp men inke for tidlig

 

[hoppedusa]

Det beste er å vite om ulike ting man kan prøve, men tror det kan være greit å ikke bestemme seg på forhånd for hva man skal gjøre og ikke gjøre. Man kommer garantert til å bli skuffet og må svelge unna en god del kameler. Denne gangen går jeg inn med åpent sinn og tenker at jeg bare må prøve meg frem og se hva som fungerer.

Jeg hadde bestemt meg på forhånd at når vi fikk barn skulle det aldri sove i senga vårs.... Veeeel... Han sover nesten hver natt i senga vår... Jeg hadde bestemt meg at jeg skulle lage all mat selv, noe som gjorde at jeg ble enda mer sliten og følte at jeg ikke strakk til når jeg måtte gi glassmat. Nå vet jeg at glassmat er helt OK. Osv osv.../)

Og trassalderen... Fyamei så slitsom den kan være til tider. Jeg og guttungen flyger stadig i tottene på hverandre. Og krangler som fillene fyker. Utrolig rart at jeg som voksen klarer å krangle med en treåring. Men vi begge blir flinkere og flinkere for hver dag som går. Er ikke like enkelt å være gravid mamma i slike situasjoner, men søvn for oss begge er alfa omega.

 

[Tyggis]

Vi har vel gjort en slags versjon av dette, ikke fordi vi bevisst har gått inn for det, men fordi det ble naturlig å gjøre det slik. Sønnen vår har autisme og slet/sliter med søvn, så vi har gjort og gjør det vi kan for at vi alle skal få hvilt, dvs samsoving til han var 3,5 år. Jeg kommer aldri til å sitte å høre på at babyen min gråter, så den delen er enkel. Ellers er vi avhengige av gode rutiner og visuelle planer, da han forstår svært lite språk og blir usikker og frustrert når han ikke skjønner hva som skal skje. Jeg planlegger egentlig ikke hvordan jeg skal oppdra de, men tenker vi må bruke sunn fornuft til å forme de til respektfulle glade barn som ikke er redd for å vise hva de tenker og føler. Blir vel en god suppe av "gammeldags" og nytenkende oppdragelse tenker jeg.