Til ettertanke....

men ja - noen snyltere er det. Sånn vil det alltid være i et velferdssamfunn.. Du lever jo også på stønader fra nav - så du vet jo alt om å bli mistenkeliggjort og stigmatisert... 
Alle alenemødre driter jo penger, remember... 
Alle på uføretrygd kan egentlig jobbe hvis de bare gidder..
 

Senator Malin skrev:
.....jeg mener man skal være alvorlig syk om man ikke kan ta en eneste jobb. Og jeg har mine tvil i at alle i Norge som går på uføretrygd ikke klarer å håndtere èn eneste jobb. Trangsynt som jeg er. Det er jo mange med forferdelig vondt i viljen og fordi de vet NAV eksisterer. Ikke kom her å si vi hadde hatt like mange uføretrygdet i dag om økonomien hadde vært annerledes.

Det er helt 100 % sant, men det forandrer likevel ikke mitt synspunkt lenger opp.
Synes ikke de latsekkene skal ødelegge for de som faktisk er uføre, som den trygden er mynta på.
Og ikke glem at mange av de syke har skjulte sykdommer da. Som psykisk sykdom osv.
 

Senator Malin skrev:
.....jeg mener man skal være alvorlig syk om man ikke kan ta en eneste jobb. Og jeg har mine tvil i at alle i Norge som går på uføretrygd ikke klarer å håndtere èn eneste jobb. Trangsynt som jeg er. Det er jo mange med forferdelig vondt i viljen og fordi de vet NAV eksisterer. Ikke kom her å si vi hadde hatt like mange uføretrygdet i dag om økonomien hadde vært annerledes.

Men tror du virkelig at det bare er å gå til nav og si at man ønsker å bli uføretrygdet pga ryggen feks? etter en bilulykke feks? Nei.. så lett er det ikke..

Det er en laaaang prosess.. ofte er både sykehusleger og fastleger innvolvert.. masse papierer.. dokumentasjon osv osv.... Kjenner flere jeg.. som virkelig trenger en uføretrygd.. istede for å gå på AAP i 9-10 år.. folk som ikke klarer å jobbe.. men som overhode ikke får uføretrygd.

Og ikke gunstig å få uføre heller.. økonomisk. man taper masse masse penger.. man "vinner" ikke på det i det hele tatt
 

Dollface skrev:

Cinnamon* skrev:
Kjenner jeg er litt enig med Torstein.
Mange ungdommer mener at f.eks å sitte i kassen på Kiwi er "slum", så de gidder ikke ta slilke jobber.. Da er de heller arbeidsledige.

Og jeg synes det er et lite paradoks at så mange som er uføre fordi de ikke kan klare og jobbe på noe som helst måte likevel velger å få barn. Er det ikke like slitsomt å være hjemme med småbarn som f.eks jobbe noen timer om dagen i en tilrettelagt jobb?

Man kan orke å planlegge og få 2 tette barn samtidig som man kan skrive blogg om hvor flink man er å vaske, rydde og pusse opp et stort hus, man kan reise rundt på storbyferier og sydenturer, men man kan ikke jobbe en 20% stilling?!

Du vet at de fleste blogger er en glorifisering av virkeligheten?

Jeg er for tiden sykemeldt, men jeg kan være helt fin de 15 minuttene du ser meg på butikken... 
Når jeg skal ut av bilen når jeg kommer hjem derimot sliter jeg litt - og må stort sett legge meg ned en halvtime på sofaen før jeg tømmer posene og begynner på middagen..
Ofte må jeg bare ringe mannen og si at han får lage middag, for jeg orker ikke stå oppreist foran komfyren i 20 minutter...
Men jeg kan fint lage et blogginnlegg om det fine kjøkkenet mitt... For det kan jeg faktisk bruke en hel dag på å rydde.. uten at det syns på utsiden..

Orker ikke å finne Cinnamon sitt innlegg.. så quoter her;)

Hva vet du om det da? Kan ta meg som et eksempel.. Jeg jobber kun 30%.. og er 70% uføre.. Jeg klarer helt fint å gå på senteret.. klarer å vaske leiligheten min 2 ganger i uka.. er alenemamma for ei på 4 år.. osv osv... men en jobb har jeg store problemer med.. uansett hva det er.. for jeg sliter med å bruke hodet mitt pga sykdommen..men jeg bruker ikke hodet mitt på samme måte når jeg vasker et hus.. går på cafe.. går og shopper på senteret.. Så det er mange grunner til at folk gjør som de gjør..

Og folk er svært dømmende... Søsteren min feks har irritert seg lenge over naboen sin..fordi hun ikke trodde hun jobbet.. gikk bare hjemme.. så fikk søsteren min vite at hun har MS.. og da irriterte hun seg over at hun hadde MS.. men orket og gå i tlf ofte på tur med hunden.. Jeg kjenner denne jenta.. og vet at hun jobber 50%.. men har hjemmekontor.. har ms og sliter med fatiq.. og kan ikke bruke hodet så godt pga hukommelse og konsentrasjonssvik.... Så så feil kan man ta! Søsteren min altså
 

knotte81 skrev:

mammatil2prinsesser skrev:
Jaja, fint og kaste med sten når man bor i glasshus. Dobbeltmoral! Han er multihandikappet, men det er faktisk likedan og være psykisk syk, selvom man fysisk bra, betyr det ikke man ikke er syk. Og slite psykisk er ett sant helvete!!!
Bra skrevet og veldig sant..Det er faktisk værre og være psykisk syk enn fysisk syk,ihvertfall mere slitsomt.Det er og veldig slitsomt fordi det ikke synes på utsiden sånn som det gjør når man er fysisk syk.
Den syns jeg var litt feil! Jeg har morbus crohn. Hatt diagnosen i 13 år, vært syk siden jeg var baby. Du aner ikke(med mindre du har det selv) hvor tøft det er! Jeg er på do opptil 15 ganger hver eneste natt, opereres 2 ganger i året, går på cellegift og 4 andre medisiner. Har bekhterev og begynnende leddgikt. Men det syns ikke utenpå, hvor ødelagt kroppen min er innvendig! Jeg kan ALDRI få fler barn, fordi jeg er totalt herpet, jeg har flere store arr på magen, hvor det ene er 24 cm langt, og det sliter ikke bare fysisk, men også psykisk å ha den diagnosen. Det er en "skjult" sykdom. 

Jeg har vært hjemme i 4 år, og er møkk lei! Men legene nekter meg å jobbe, og nå, etter 13 år i smertehelvete(hvor jeg har fullført ungd.skolen og 2 år på videregående hjemme og på sykehus uten mye hjelp av lærere, har 5 og 6 i alle fag og eksamener), har jeg måtte innse at jeg må uføretrygdes. Det er et stort nederlag for meg. Jeg vil IKKE! Siden jeg gikk med på det for 2 uker siden, har jeg grått konstant mens barna ikke er hjemme. 
Jeg går hjemme hver bidige dag alene, for jeg er faktisk så syk nå, at jeg ikke får være alene med de! Jeg har besvimt mens jeg var alene med de, og datteren min, som da var 3 år, fikk tak i hjelp, siden oldemoren bor over oss. Mesteparten av dagen min, tilbringes på do! Jeg vil så gjerne ut i jobb, og jeg nekter å gi opp! Jeg SKAL ut i jobb en dag, om det så bare er 20%. Jeg SKAL fullføre utdannelsen min. Jeg SKAL bli kvitt betennelsen som går fra spiserør til endetarm. Det er mine mål!!

Men nå, som småbarnsmor, er det viktigst for meg at jeg er opplagt og kan følge de opp når de er hjemme. At de slipper å se hvor syk mamma er. 
 
Mormarion : Huff det høres helt forferdelig ut... Nå mener ikke jeg at psykisk sykdom er værre enn all fysisk sykdom... finnes jo flere forskjellige fysiske problemer..
Men psykisk sykdom kan være værre enn fysisk sykdom..
huff fikk helt vondt i meg av deg jeg nå
 

Tøsa! skrev:

Waxi skrev:
.. eller har ikke mulighet til å kunne løfte en gråstein. 
Alt er blitt så beskyttet og folk kan bli så pakket inn. Det blir som bortskjemte unger. Jo mer trøst, busselull og dikkidikk de får, dess mer sutrete blir de.
Jeg VET at fler folk hadde vært ute i arbeid som alle andre dersom samfunnet ikke hadde blitt slik som nå. Det vet jeg da jeg har erfaring med andre. 

Samtidig har det blitt mer akseptert å være psykisk syk.
Man får hjelp, det er ikke tabu.
Jeg synes det er positivt også.
Det er en kjempebra utvikling!
Problemet i psykisk helse er at det ikke er kapasitet, så veldig mange får ikke den hjelpen de MÅ ha... Noe som er skremmende for de som sitter å se på...
 
Torstein er i stor grad ute etter å provosere, og setter ting veldig på spissen nettopp pga dette. 
Men jeg er enig med han i at noen tar for lett på det og ikke har den arbeidsmoralen man skulle tro de fleste hadde. 
 
Eg ble sjuk i 07, da var eg 24år, eg klarte ikkje gå uten støtte. Men eg trudde aldri det var noko alvorlig. Så kom 08, og eg ble operert i ryggen i januar og februar og igjen i oktober.

Hadde eg da møtt ein som Torstein via Nav systemet, hadde eg nok slitt enda meir med å be dei om hjelp.

Nå skal eg ut igjen i jobb etter endt permisjon og det gleder eg meg til. Men eg er livredd for at Nav forvente 100%. Eg ser ikkje korleis eg skal klare å begynne å jobbe 100%, kort tid etter eg er startet på tiltak.

Men det syns som regel ikkje på meg, at eg er sjuk, mange ser ei ung og livsglad jente under 30 år, som har (snart) 2 barn og ein heim. Men ingen ser at eg bruker flere timer på å skifte på ei seng, eller at eg bruker ein hel dag på å vaske hus..

Så når da folk høre at eg går på aap pga rygg, kva trur dere dei syns om meg??
 
Jeg digger at han går ut å sier dette!!!:-)) Arbeidsmoralen generelt i Norge er elendig!!
Vi føler å tenker på alt for mye! Bit sammen tennene, noen dager er tunge! Jeg er rystet over at så mange er uføretrygdet eller ikke i jobb....tragisk, trist! (Gjelder ikke alle såklart!)
 
Gud så usmakelig du er! Hva vet du om de som sitter på bv og hvorfor de i tilfelle er
uføretrygda?  Tenk litt over hva du skriver neste gang for snart er du du som gjerne
går på en kjempe smell for det kan FAKTISK skje hvem som helst!
Skulle faen meg hatt bank du!




Waxi skrev:
Haha.. Ikke lurt å ta dette her. Halvparten av damene på bv er jo uføre!!:-P


 

lillemortil2snart skrev:
Eg ble sjuk i 07, da var eg 24år, eg klarte ikkje gå uten støtte. Men eg trudde aldri det var noko alvorlig. Så kom 08, og eg ble operert i ryggen i januar og februar og igjen i oktober.

Hadde eg da møtt ein som Torstein via Nav systemet, hadde eg nok slitt enda meir med å be dei om hjelp.

Nå skal eg ut igjen i jobb etter endt permisjon og det gleder eg meg til. Men eg er livredd for at Nav forvente 100%. Eg ser ikkje korleis eg skal klare å begynne å jobbe 100%, kort tid etter eg er startet på tiltak.

Men det syns som regel ikkje på meg, at eg er sjuk, mange ser ei ung og livsglad jente under 30 år, som har (snart) 2 barn og ein heim. Men ingen ser at eg bruker flere timer på å skifte på ei seng, eller at eg bruker ein hel dag på å vaske hus..

Så når da folk høre at eg går på aap pga rygg, kva trur dere dei syns om meg??


Men du skjønner vel at Torstein ikke mener at man skal jobbe 100% om man ikke er frisk? Poenget er jo at mange kan yte litt, til tross for forskjellige handicap eller vansker..
 

Waxi skrev:
Haha.. Ikke lurt å ta dette her. Halvparten av damene på bv er jo uføre!!:-P

Hverken mannen min eller jeg er uføre, mannen min kunne blitt det om han knipset med fingrene til legen, da han har flere ulike diagnoser samtidig som folk er uføretrygdet for bare de har en av de, men han velger å jobbe.

Men jeg er glad denne fyren ikke jobber i NAV, jeg. Med den holdningen der, kunne han heller få sitte i kassa på Rimi! 

 

Fru H skrev:

lillemortil2snart skrev:
Eg ble sjuk i 07, da var eg 24år, eg klarte ikkje gå uten støtte. Men eg trudde aldri det var noko alvorlig. Så kom 08, og eg ble operert i ryggen i januar og februar og igjen i oktober.

Hadde eg da møtt ein som Torstein via Nav systemet, hadde eg nok slitt enda meir med å be dei om hjelp.

Nå skal eg ut igjen i jobb etter endt permisjon og det gleder eg meg til. Men eg er livredd for at Nav forvente 100%. Eg ser ikkje korleis eg skal klare å begynne å jobbe 100%, kort tid etter eg er startet på tiltak.

Men det syns som regel ikkje på meg, at eg er sjuk, mange ser ei ung og livsglad jente under 30 år, som har (snart) 2 barn og ein heim. Men ingen ser at eg bruker flere timer på å skifte på ei seng, eller at eg bruker ein hel dag på å vaske hus..

Så når da folk høre at eg går på aap pga rygg, kva trur dere dei syns om meg??


Men du skjønner vel at Torstein ikke mener at man skal jobbe 100% om man ikke er frisk? Poenget er jo at mange kan yte litt, til tross for forskjellige handicap eller vansker..
Ja eg skjønner han, men eg ble likevel provosert over måten han sa det eller korleis VG framstilte det da.

Og at om han jobbet på nav, hadde få oppført seg likt overfor Nav. Og eg er redd han har rett, men det er ikkje dei som "snylter" som endre seg, men dei som faktisk er sjuke, om man blir møtt med slike holdninger. Og da er man gjerne like langt?
 

*Meya* skrev:

Waxi skrev:
Haha.. Ikke lurt å ta dette her. Halvparten av damene på bv er jo uføre!!:-P

Hverken mannen min eller jeg er uføre, mannen min kunne blitt det om han knipset med fingrene til legen, da han har flere ulike diagnoser samtidig som folk er uføretrygdet for bare de har en av de, men han velger å jobbe.

Men jeg er glad denne fyren ikke jobber i NAV, jeg. Med den holdningen der, kunne han heller få sitte i kassa på Rimi! 

Hvis det er sånn,høres det i mine ører ut som om at det er litt for lett å bli uførertrygdet, om man bare velger å jobbe.

 

heidu skrev:

*Meya* skrev:

Waxi skrev:
Haha.. Ikke lurt å ta dette her. Halvparten av damene på bv er jo uføre!!:-P

Hverken mannen min eller jeg er uføre, mannen min kunne blitt det om han knipset med fingrene til legen, da han har flere ulike diagnoser samtidig som folk er uføretrygdet for bare de har en av de, men han velger å jobbe.

Men jeg er glad denne fyren ikke jobber i NAV, jeg. Med den holdningen der, kunne han heller få sitte i kassa på Rimi! 

Hvis det er sånn,høres det i mine ører ut som om at det er litt for lett å bli uførertrygdet, om man bare velger å jobbe.

Nei, det er bare det at de fleste med de sykdommene, blir uføretrygdet, kanskje fordi de ikke har de jobbmulighetene han har, vet ikke, men faren min ble uføretrygdet for en av de, siden han ikke kunne omskoleres, og var sveiser. Mannen min kan sitte på kontor, han... Går jo en del smertestillende, men det hadde det gjort hjemme og.

 
Dette er en utrolig vanskelig diskusjon å ta!
Det vil alltid være noen som utnytter systemet eller har vondt i arbeidslysten.
Men det er farlig å ta alle under en kam! Mange mennesker sliter og har det i tillegg veldig vanskelig med å finne veien tilbake til arbeidslivet igjen.
Jeg håper det blir bedre tilrettelegging for å få folk i arbeid igjen. Slik at man kan finne veien tilbake.
Priser meg lykkelig for at jeg er frisk både fysisk og psykisk så jeg kan jobbe og ha det bra.
At det er mye dårlig arbeidmoral der ute er det ingen tvil om. Man skal helst ha godt betalte jobber med en gang. Men det gjelder jo late folk som faktisk er friske...
 
kjenner denne kommentaren hannes provoserte litt.

"Det hadde vært helt perfekt å få jobb som veileder i Nav. Det hadde vært så perfekt, det. Når noen kommer inn døra der og ser meg ligge bak pulten, så tror jeg de tenker seg om to ganger før de prøver å klage til seg alle mulige goder. Det hadde dessuten vært godt å få snakke litt med dem som drømmer om et liv i senga, og høre om de har tenkt nøye nok gjennom det."

Hva er det han egentlig innbiller seg? at siden han har den sykdommen han har, så skal andre mennesker med andre lidelser ikke få bli uføre siden de ikke er syke nok i følge han, for hannes sykdom er verst???
Og de som drømmer om ett liv i sengen er vel litt drøyt å si, det er ingen normale oppegående mennesker som drømmer om det!
 

Reduce skrev:
kjenner denne kommentaren hannes provoserte litt.

"Det hadde vært helt perfekt å få jobb som veileder i Nav. Det hadde vært så perfekt, det. Når noen kommer inn døra der og ser meg ligge bak pulten, så tror jeg de tenker seg om to ganger før de prøver å klage til seg alle mulige goder. Det hadde dessuten vært godt å få snakke litt med dem som drømmer om et liv i senga, og høre om de har tenkt nøye nok gjennom det."

Hva er det han egentlig innbiller seg? at siden han har den sykdommen han har, så skal andre mennesker med andre lidelser ikke få bli uføre siden de ikke er syke nok i følge han, for hannes sykdom er verst???
Og de som drømmer om ett liv i sengen er vel litt drøyt å si, det er ingen normale oppegående mennesker som drømmer om det!

Takk. Tenker litt der. Jeg har en tro på at : "man kan klage på hodepine selv om naboen har migrene". Det fins alltid noen som har det værre, men alle har forskjellige forutsetninger ang andre ting som påvirker hvordan de hanskes med det de har. OG alle lengter etter det de ikke har selv. Hva vet vel han? Han har jo aldri prøvd eller gjort .... Man kan kanskje ha funnet ut at man møtte seg selv i døra ang egne meninger om man faktisk hadde fått sjangsen. Når man ikke kan stå i andres sko, skal man heller ikke beinhardt mene ditt og datt.....

Er man psykisk syk på en eller annen måte takler man f.eks fysiske smerter og skader dårligere enn en som er uten slike plager. Så to som har samme problem kan oppleve det totalt forskjellig..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp