Til dere som har opplevd SA...

De var vonde ja! Hvor langt på vei er du? For noen uker siden hadde jeg med menssmerter i korsryggen, ble så klart bekymret. Men det ga seg etterhvert, kan fremdeles ha lette menssmerter da, men ikke så bekymret nå :happy:
Må også si at jeg hadde lette blødninger i uke 9 da jeg var gravid med sønnen min uten at det var noe galt :joyful:

Jeg er 7+2... hvor langt var du da du hadde vondt?
 
Jeg er 7+2... hvor langt var du da du hadde vondt?
Var ca. uke 6 da det var vondt! Var på tul i uke 7, og spurte legen om det da. Hun sa at jeg ikke skulle bekymre meg så lenge smertene ikke er veldig sterke og jeg ikke blør :happy: Nå har jeg det bare innimellom, men ikke sterke!
 
Var ca. uke 6 da det var vondt! Var på tul i uke 7, og spurte legen om det da. Hun sa at jeg ikke skulle bekymre meg så lenge smertene ikke er veldig sterke og jeg ikke blør :happy: Nå har jeg det bare innimellom, men ikke sterke!

Skjønner! Godt dere har spurt om det, i hvertfall :) hvor lenge varer de nå da?
 
Skjønner! Godt dere har spurt om det, i hvertfall :) hvor lenge varer de nå da?
Nå varer de ikke lenge, kanskje en halvtime om gangen, kan kjenne det flere ganger om dagen av og til! Men er så kvalm om dagen, at føles ut som alt annet forsvinner litt...:grumpy:
Er smertene du har veldig sterke?
 
Merket ikke noe før jeg så smått begynte å spotte og etter hvert ble det mer og mer blod. Til slutt kom smertene. Men da var det virkelig ingen tvil med smerter og koagler. Da var jeg ca.13 uker tror jeg, men mistenker at fosteret hadde dødd tidligere siden jeg mistet symptomene mer og mer fra omtrent uke 9. Tenkte ikke så mye over det da, men har tenkt en del på det i ettertid.
 
Nå varer de ikke lenge, kanskje en halvtime om gangen, kan kjenne det flere ganger om dagen av og til! Men er så kvalm om dagen, at føles ut som alt annet forsvinner litt...:grumpy:
Er smertene du har veldig sterke?

Ah ja kvalmen gjør nok andre ting dusere...
Nei da, ikke veldig sterke men føles som før mensen kommer. Ikke direkte vonde, men de kjennes godt
 
Merket ikke noe før jeg så smått begynte å spotte og etter hvert ble det mer og mer blod. Til slutt kom smertene. Men da var det virkelig ingen tvil med smerter og koagler. Da var jeg ca.13 uker tror jeg, men mistenker at fosteret hadde dødd tidligere siden jeg mistet symptomene mer og mer fra omtrent uke 9. Tenkte ikke så mye over det da, men har tenkt en del på det i ettertid.

Ah, så trist :( skummelt det der med symptomer ettersom det faktisk er vanlig at de kommer og går!
 
Første SA (uke 7+) menssmerter og brunaktig utflod noen dager før skikkelig blødning og smerter
Andre SA (uke 6+)blødning og moderate menssmerter
Tredje SA uke 6+)våknet med så kraftige smerter at jeg skalv. Vi dro på legevakten siden jeg lurte på om det var graviditet i eggstokk, men de kunne ikke finne noe -ikke sendte de meg videre heller
Fjerde SA (12+4) startet med mensmurringer i korsryggen og lette blødninger. TUL viste levende foster, fikk beskjed om at morkaken låg nede ved åpningen. Tre dager etter siste tul, og en uke etter første blødning våknet jeg med kramper (rier) om natta, fødte på do


Uff, har ikke ord for det du har vært igjennom.
Sender deg en klem ❤️
 
Hadde MA uke 16, men fosteret var død 10+4. Endte egentlig i Sa siden operasjonen blei utsatt noen dager. Men starta med smerter i magen og blod 3 dager før. Våknet av små rier og fostervann/blod som rente ut. Fødte i dusjen. Men alt kom ikke ut så måtte hasteoperere og mistet 2,5 liter blod fordi navlesnoren og morkaken var igjen. Etter en mnd blødde jeg like mye og måtte operere igjen fordi de ikke hadde fått ut alt første operasjonen. Men sett i ettertid burde jeg visst noe var galt da alle symptomer forsvant etter uke 10

For en forferdelig opplevelse klem til deg❤️
 
Ah ja kvalmen gjør nok andre ting dusere...
Nei da, ikke veldig sterke men føles som før mensen kommer. Ikke direkte vonde, men de kjennes godt
Ja, synes det! Okei, er jo så ubehagelig, skjønner jo at du blir bekymret! Men det trenger jo ikke bety at noe er galt! Håper det bedrer seg litt :happy:
 
Er snart 11 år siden jeg hadde SA. Men mener å huske det begynte med blod på papiret. Og fortsatte sånn 2 dager før det tok seg opp. Smertene kom etter at det tok seg opp med blødningen.

Hadde MA for 11 uker siden. Hadde sett liv på UL 11+5. Ble oppdaget på UL 14+4 (da vi kom til fosterdiagnostikk).. hadde ikke merket noe på kroppen og var fortsatt kvalm. Symptomene forsvant en stund etter den første pilla jeg fikk.
Aborten skulle skje på sykehus siden jeg var komt så langt og fosteret ble målt til 12+0 (ble målt til litt mindre enn 11+5 på den første UL og...Så vokste lite på slutten). Men rakk ikke opp igjen den dagen jeg skulle, før alt var ute. Skjedde veldig fort, og livmora mi hadde renska ut ALT på en time...fant babyen blandt alle blodklumpene i doskåla da. Skulle fått en liten gutt.

Så slapper ikke helt av nå. Har opplevd at kroppen ikke sier ifra selv. Men har og opplevd at blod er første tegn på at noe er galt.
Men i første svangerskap blødde jeg en del i begynnelsen. Og rundt uke 16 kom det veeeldig mye blod. Og den gang gikk det helt fint.
 
Husk at det er et helt vanlig symptom å ha litt mensmurringer, både i rygg og mageregion, det er livmora som vokser! Jeg har mistet én gang, og når jeg ser tilbake på det så er det som noen skrev over her at det begynte med at jeg kjente meg mer opplagt og niplene sluttet å være ømme (de hadde vært veldig såre frem til da), så kom det litt blod på et tørk, det gikk et par dager og da kom det en stor blødning og veldig sterke menssmerter, kjente på en måte at livmoren knøyt seg sammen for å presse ut det som var :/ så det var som et slags nedpress i ryggen og foran på sidene av livmor (som sterke menssmerter for min del).

Dette svangerskapet hadde jeg også vondt i korsryggen, fra uke 4 egentlig, har hatt det frem til uke 10. Dette var ikke sånne nedrykk-smerter, mer konstant øm/støl/stiv i ryggen, selv når jeg lå helt i ro. Fikk vite på tul i uke 8+0 at jeg hadde litt bakovervendt livmor og tenker at det gir jo iallefall grunnlag for smerter i ryggen når livmoren vokser!

Ta et dypt pust og prøv å slappe av :) det er ikke lett, men det er uansett ikke noe du får gjort fra eller til for å endre noe på det som skjer i kroppen din! Jeg krysser fingrene for at det bare er lille spire som trenger mer plass der nede :) :Heartred
 
Ja, synes det! Okei, er jo så ubehagelig, skjønner jo at du blir bekymret! Men det trenger jo ikke bety at noe er galt! Håper det bedrer seg litt :happy:

Ja, det er veldig ubehagelig! Har henta fram varmeflaska nå, for å si det slik. Renner på do for å sjekke etter blod hver time og, så håper det gir seg snart!! Takk! :)
 
Er snart 11 år siden jeg hadde SA. Men mener å huske det begynte med blod på papiret. Og fortsatte sånn 2 dager før det tok seg opp. Smertene kom etter at det tok seg opp med blødningen.

Hadde MA for 11 uker siden. Hadde sett liv på UL 11+5. Ble oppdaget på UL 14+4 (da vi kom til fosterdiagnostikk).. hadde ikke merket noe på kroppen og var fortsatt kvalm. Symptomene forsvant en stund etter den første pilla jeg fikk.
Aborten skulle skje på sykehus siden jeg var komt så langt og fosteret ble målt til 12+0 (ble målt til litt mindre enn 11+5 på den første UL og...Så vokste lite på slutten). Men rakk ikke opp igjen den dagen jeg skulle, før alt var ute. Skjedde veldig fort, og livmora mi hadde renska ut ALT på en time...fant babyen blandt alle blodklumpene i doskåla da. Skulle fått en liten gutt.

Så slapper ikke helt av nå. Har opplevd at kroppen ikke sier ifra selv. Men har og opplevd at blod er første tegn på at noe er galt.
Men i første svangerskap blødde jeg en del i begynnelsen. Og rundt uke 16 kom det veeeldig mye blod. Og den gang gikk det helt fint.

Ååh nei så ufattelig trist!!! Beklager at du måtte gjennom det! Helt grusomt!!
 
Husk at det er et helt vanlig symptom å ha litt mensmurringer, både i rygg og mageregion, det er livmora som vokser! Jeg har mistet én gang, og når jeg ser tilbake på det så er det som noen skrev over her at det begynte med at jeg kjente meg mer opplagt og niplene sluttet å være ømme (de hadde vært veldig såre frem til da), så kom det litt blod på et tørk, det gikk et par dager og da kom det en stor blødning og veldig sterke menssmerter, kjente på en måte at livmoren knøyt seg sammen for å presse ut det som var :/ så det var som et slags nedpress i ryggen og foran på sidene av livmor (som sterke menssmerter for min del).

Dette svangerskapet hadde jeg også vondt i korsryggen, fra uke 4 egentlig, har hatt det frem til uke 10. Dette var ikke sånne nedrykk-smerter, mer konstant øm/støl/stiv i ryggen, selv når jeg lå helt i ro. Fikk vite på tul i uke 8+0 at jeg hadde litt bakovervendt livmor og tenker at det gir jo iallefall grunnlag for smerter i ryggen når livmoren vokser!

Ta et dypt pust og prøv å slappe av :) det er ikke lett, men det er uansett ikke noe du får gjort fra eller til for å endre noe på det som skjer i kroppen din! Jeg krysser fingrene for at det bare er lille spire som trenger mer plass der nede :) :Heartred

Jeg syns bare det er vanskelig å på en måte vite hva som går under «murringer» :( og du har nok rett. Samboeren min sier jeg hadde vondt forrige svangerskap også. Og du sier noe med livmora, faktisk. Kanskje det er at den legger seg bak som gjør at man kjenner det litt ekstra i ryggen. Blødninger som første symptom ser ut til å være gjenganger ja. Takk for beskrivende smertedetaljer! Skjønner hva du sikter til.

Tusen takk!
 
Jeg mistet i uke 6. Våknet opp midt på natta med sterke smerter i nedre del av magen. Det kom i bølger og var mye vondere enn de menssmertene jeg bruker å ha. Begynte å blø en god del etter dette i en ukes tid. Håper ikke det er en SA du gjennomgår nå❤️
 
Au, ja virker som blod ofte kommer først eller samtidlig... dere som har opplevd det merker sikkert godt forskjellen på smertene ja kan jeg tenke meg!
Var slik til meg hvertfall! Tenker at man begynner å blø ordentlig når kroppen vil få ut fosteret og da vil smertene også øke. Håper og tror at dine smerter er helt uskyldige:happy: Skal du på tidlig UL?
 
Mistet for litt over 2 uker siden. Symptomene forsvant mer og mer og begynte plutselig å blø en morgen (var 7+2). Hadde ikke veldig sterke smerter, men mer som litt sterke menstruasjonssmerter. Blødningen tok seg opp utover dagen og blødde ca. 3-4 dager før det stoppet. Var på UL noen dager etterpå og da var det fortsatt rester igjen i livmorhalsen. Disse er ikke kommet ut enda og håper de kommer av seg selv ved neste mens.
 
Jeg mistet i uke 6. Våknet opp midt på natta med sterke smerter i nedre del av magen. Det kom i bølger og var mye vondere enn de menssmertene jeg bruker å ha. Begynte å blø en god del etter dette i en ukes tid. Håper ikke det er en SA du gjennomgår nå❤️

Uff, hvor lang tid før du begynte å blø? Er det snakk om timer?
 
Var slik til meg hvertfall! Tenker at man begynner å blø ordentlig når kroppen vil få ut fosteret og da vil smertene også øke. Håper og tror at dine smerter er helt uskyldige:happy: Skal du på tidlig UL?

Jaa det gir jo mest mening! Er bare redd det er starten, på en måte... at det vil ta seg opp! Skal 2. januar :)
 
Back
Topp