Ja, jeg er overrasket over at jeg var sliten med eldste, men det var jeg
men han var faktisk skikkelig kråkete fra 6 mnd, så jeh håper det betyr at lillesøster skal vær roligere fra 6 mnd i stedet. Best ikke å forvente noe kanskje 
Til dere med tre barn
- Trådstarter Ransua
- Opprettet
Ja, jeg er overrasket over at jeg var sliten med eldste, men det var jeg
men han var faktisk skikkelig kråkete fra 6 mnd, så jeh håper det betyr at lillesøster skal vær roligere fra 6 mnd i stedet. Best ikke å forvente noe kanskje 
Ja, jeg er overrasket over at jeg var sliten med eldste, men det var jeg
Hadde holdt meg til det siste, min får meg til å vurdere å spørre om resept på noe beroligende.
Uredd type, så fru hønemor dør litt innvendig flere ganger om dagen. 
Flere barn er vel uansett travelt og til tider slitsomt, omtrent uansett aldersspenn ja. Mye vil nok også påvirkes av type barn en får. Ene her kunne jeg hatt flere av på rappen, andre virvelvinden derimot.
Ja barn er forskjellig, jeg har to på hvert sitt ytterpunkt og minstemann ser ut til å være en mellomting
Jeg må si at det med dagsoving på babyen vår er det som har vært mest slitsomt med å gå fra 1 til 2 barn fordi barn nummer to IKKE lar seg bare bli med på lasset. Om jeg ikke jobber hardt for det og ting ligger til rette - så sover hun ikke. I en alder av 2 mnd var hun våken 5 timer i strekk for så å sove 20 minutter, fordi jeg ikke fikk lagt nok til rette. Det må være stille nok, nok bevegelse, ikke for lenge siden hun sov osv. også i bæresele kan hun særlig på ettermiddag trenge at det er helt stille rundt henne mens jeg gjør knebøy i 25 minutter før hun sovner. Å få en sånn baby som nummer 3 bekymrer meg, en baby som ikke bare kan tas med hit og dit og som hater barnevogn etter kort tid i tillegg. Står vogna stille - våkner hun. Jeg måtte hjelpe storebror med hetta på regnjakka en gang vi var ute på tur, det førte til at babyen våkna, begynte å skrike og ga seg ikke. Jeg fikk såvidt henne til å sove igjen av og på en stund, men måtte tilslutt bare snu og gå hjem uten resten av familien. Hun krever så mye at jeg ikke kan gi oppmerksomhet til noe annet enn å holde henne sovende når hun skal sove, og soveøktene er som regel ganske korte. Hun kan ikke legges ned på et stille soverom og ikke være i ro når hun sover, jeg er endel alene med begge og tro meg, jeg har prøvd
Men dette er jo bare babytida da, å ha flere barn handler jo om mye mer enn bare det første året
Jeg ville bare si at nei, det er faktisk ikke alle babyer som kan tas med på lasset, som bare godtar ting uten videre, og det er sinnsykt slitsomt, man blir stående litt i sprik mellom babyen og søsken. Min baby er bare 3,5 måned da, så det kan godt ha blitt bedre om et par måneder også, men foreløpig trenger hun full oppmerksomhet for å få til å sove og holde seg sovende. 3åringen kan heldigvis ordne veldig mye av praktisk ting selv.
dette!
Når vi fikk andremann fikk vi et sjokk. Vi visste ikke at vår første gutt var en drømmebaby. Sov 3 timer dag, 12 timer natt (amming imellom) og var med på alt uten problemer. Jeg er veldig aktiv og han kunne være med på kjøring for å gå fjellturer blant annet , han sov, våknet, spiste osv.
Andremann hadde pustevansker i tre mnd og slimhoste fram til 7 mnd. Hun tålte dårlig alle brudd i rutiner og sovnet kun i bevegelse i selen, eller bevegende vogn- om jeg var heldig. Noen dager var bedre enn andre. Jeg fikk dyp barseldepresjon også som nok ikke helt vle fanget opp.
På tross av dette skulle jeg gjerne hatt en tredjemann, men nå går årene og jeg er alene også med to (en på 2 og en på snart 1, 19 mnd mellom) så det blir nok bare de to.
Hehe ja jeg har også hørt at nummer 2 blir roligere fordi man er mindre stressa. DET stemmer ikke hver hvertfall
jeg syns det er helt sjukt hvor bastante enkelte er når det gjelder babytiden. Jeg blir så sinna, det de egentlig sier er jo at man er en dårlig mor med nr 1 hvis den skriker mye og krever mye, og at man har blitt flinkere når neste kommer. Helt utrolig at det liksom er helt greit å komme med slike påstander
Lurer på dette selv da jeg venter nr 3. Fra 1-2 var veldig travelt, både i svangerskap og etterpå. Første var nettopp fylt tre da andremann ble født. Denne gangen er det 6 år mellom tredje og andre. Er glad for det. Andremann er en døv apekatt kan man si, og jeg ville ikke orket å få tredje tett etter han. Eldste er veldig innstilt på å hjelpe til så håper dette går fint. Andremann er jo også det på sitt vis, men tror han vil gå lei først
Klassisk overtrøtthet. Derfor det ofte er nr1 som blir slik, man har lært etter det. Mine har alle måttet vert i seng veldig tidlig for å ikke bli overstimulert og hylete. Søvn er Det viktigste for å unngå hysterisk gråt. Når man har hatt barn som er vanskelig, så får man litt triks til neste barnmin eldste var også slik, et mareritt å få til noe soving på dagen, hata vogn mer enn noe annet, og starta natteskrikinga mellom kl 17 og 19 og gv seg mellom kl 3 og 5. alle fortalte meg at det bare er baby nr 1 som gjør sånn, med de som kommer etter har man ikke mulighet til å ha det slik
Det er jo sant da. Man får erfaringer med første som kanskje gjør at man gjør til annerledes med de andre som kommer etter, man får nye triks oppi ermet osv, har jo ingenting med å være dårlig mor å gjøre, har bare med erfaringjeg syns det er helt sjukt hvor bastante enkelte er når det gjelder babytiden. Jeg blir så sinna, det de egentlig sier er jo at man er en dårlig mor med nr 1 hvis den skriker mye og krever mye, og at man har blitt flinkere når neste kommer. Helt utrolig at det liksom er helt greit å komme med slike påstander
man får mer erfaring ja, og kanskje er jeg litt tryggere på at alt blir bedre med tida. Men det er ikke mangel på erfaring som gjorde at mitt første barn ble rolig og nummer to en skrikete urokråke
: første kunne legges i lekegrinda og sovne av seg selv, andre må bæres eller vugges konstant og liker ikke vogn. Vil påstå at det er medfødt 
Klassisk overtrøtthet. Derfor det ofte er nr1 som blir slik, man har lært etter det. Mine har alle måttet vert i seng veldig tidlig for å ikke bli overstimulert og hylete. Søvn er Det viktigste for å unngå hysterisk gråt. Når man har hatt barn som er vanskelig, så får man litt triks til neste barn
Hvis overtrøtt er svaret på alle som sover lite vil jeg påstå at en del er født ferdig overtrøtt. Tenker det er på tide å godta at folk er forskjellige, fra dag en, ikke putte alle i en bås hvor foreldrene enten klarer eller ikke klarer.
Sier ikke det gjelder alle, men det gjelder nokk veldig mange. Har selv unger som «feila» noe, som ikke var overtrøtt. Men har også hatt unge som ble veldig overstimulert fort som måtte i seng før 17 for å unngå timesvis med gråt. Samme med mange i omgangskretsen og på de forskjellige termingruppene jeg har vert i. Frustrerte foreldre som har hysterisk baby som skriker, midt i stua med både lys og tv på, tydlig overstimulert har jeg vert vitner til mange ganger
vel, slik du svarer ser det jo ut som at det gjelder alle. Jwg vil tro at de fleste som har det slik har prøvd det som kan prøves for å få ungen til å sove, så jeg syns det er ganske arrogant å slenge ut at det er overstimulering som den største selvfølge. Jeg tror ikke at vi er født like alle sammen.
Man prøver det man må, bortsett fra å gå på rommet kl16.30, det synst folk er for tidlig. Om du synst det er arrogant så får du bare synst det. Fortsatt min ærlige mening og observasjon
skal man ikke ha lov til å komme med forskjellige synspunkter og meninger her inne lengre? Er ikke det litt av poenget med et diskusjonsforum?
Man prøver det man må, bortsett fra å gå på rommet kl16.30, det synst folk er for tidlig. Om du synst det er arrogant så får du bare synst det. Fortsatt min ærlige mening og observasjon
det å gå inn på rommet kl 16.30 er også en ting man prøver.. så nei, søvnmangel og gråt hos babyer kan ikke alltid forklares med at baby er overstimulert.
jeg skjønner hva du mener for jeg har også vært der. Stakkars nr 1 som hadde en mor som ikke klarte å lese hans signaler og skjønne at han trengte ro vekk fra all stimuli. Kveldene hos oss var et mareritt i begynnelsen og mye var pga av det. Jeg tror ikke at kveldene hadde vært helt fri fra hyl og gråt hadde skjønt det mye tidligere, men det hadde vært mye bedre.
Sa jeg alltid? Har du lest ?
Ja, det er jo der den erfaringen kommer inn. Har jo ingenting med å være dårlig mor, men man er ny mor. Man må jo lære alt her i verden. Med utfordrende barn får man også mye lærdom som kanskje mødre og fedre med «enklere» unger ikke har fått