Til dere med tre barn

Tusen takk til alle dere som har tatt dere tid til å svare og dele erfaringer:-)))

Fortalte mannen at det virker som om det gjennomgående at foreldre opplever at overgang fra 2 til 3 er «enklere» enn fra 1 til 2. «De tør ikke si noe annet nå» var svaret jeg fikk:-p

Vi er fortsatt i vurderingsfase om man kan si det, og derfor veldig fint å høre hvordan andre opplever ting. Selvfølgelig er alle sine erfaringer unike, og bare fordi noen opplever overgangen «enkel» betyr det ikke at vi/jeg vil oppleve det samme. Så tar selvfølgelig det med å betraktning. Men igjen; jeg syns det er helt gull å høre om andres erfaringer.

Dagsovingen syns jeg kanskje er noe av det mest slitsomme. Man får ikke gjort så mye med det barnet som ikke sover og og det må da følge rutinen til den som skal sove en til to lur gjennom dagen. Selvfølgelig kan den ene forelderen ta det ene barnet og den andre det andre, men det hender jo at man kanskje er alene en dag eller to.

En annen ting som spiller inn, og som er viktig for min del, er min tålmodighet. Jeg er ikke verdens mest tålmdige person og opplever noen ganger at jeg kan bli litt irritert/sint litt for fort. På en god dag hadde jeg mest sannsynlig ikke tenkt over det, men på en litt dårlig dag blir alt bare feil i hodet mitt.

Ble litt mye info nå..?:-p
 
Akkurat de samme tingene lurer jeg på! Og jeg håper flere skriver overgangen fra 2 til 3 er lettest, for etter å ha hatt 2 tette så er jeg skeptisk til enda en. Selv om jeg vil ha 3 barn. :hilarious:

Skjønner godt hva du mener for det er slitsomt med tette barn, men er usikker på om det er så mye mer slitsomt enn 3 barn med større aldersspenn. Har fått 3 barn på 3 år. Det første året med minstemann var til tider heftig, spesielt med korona stengt barnehage. Men nå som minstemann nærmer seg 2 år synes jeg faktisk ikke det er store forskjellen på 2 og 3. For de to største leker godt sammen og trenger ikke aktivisere de mens minstemann har selskap av de mens hun leker ved siden av de. Trenger da heller ikke å aktivisere eller holde henne med selskap på samme måte som hvis man kun har et barn. Det er ikke det at jeg ikke leker med barna mine for det gjør jeg, men jeg må ikke være på hele tiden. En annen viktig ting er at man har opparbeidet seg masse mamma kunnskap så når nr 3 kommer er det lettere å stresse ned og bare la babyen gli inn i den hverdagen man allerede har.
 
Tusen takk til alle dere som har tatt dere tid til å svare og dele erfaringer:)))

Fortalte mannen at det virker som om det gjennomgående at foreldre opplever at overgang fra 2 til 3 er «enklere» enn fra 1 til 2. «De tør ikke si noe annet nå» var svaret jeg fikk:p

Vi er fortsatt i vurderingsfase om man kan si det, og derfor veldig fint å høre hvordan andre opplever ting. Selvfølgelig er alle sine erfaringer unike, og bare fordi noen opplever overgangen «enkel» betyr det ikke at vi/jeg vil oppleve det samme. Så tar selvfølgelig det med å betraktning. Men igjen; jeg syns det er helt gull å høre om andres erfaringer.

Dagsovingen syns jeg kanskje er noe av det mest slitsomme. Man får ikke gjort så mye med det barnet som ikke sover og og det må da følge rutinen til den som skal sove en til to lur gjennom dagen. Selvfølgelig kan den ene forelderen ta det ene barnet og den andre det andre, men det hender jo at man kanskje er alene en dag eller to.

En annen ting som spiller inn, og som er viktig for min del, er min tålmodighet. Jeg er ikke verdens mest tålmdige person og opplever noen ganger at jeg kan bli litt irritert/sint litt for fort. På en god dag hadde jeg mest sannsynlig ikke tenkt over det, men på en litt dårlig dag blir alt bare feil i hodet mitt.

Ble litt mye info nå..?:p

når det gjelder dagsoving så er min erfaring at man tenker løsninger på en helt annen måte med nr 3. Har 3 tette barn og nr 3 var et halvt år når koronaen kom og stengte barnehagen for de eldste. Hadde da 3 små barn alene hjemme. Løsningen ble at minstemann bare måtte bli med på det jeg og de eldste gjorde. Det betydde både soving i bæresele og vogn der vi var. Mini lærte fort at spillereglene var litt endret og at hun måtte sovne i en stillestående vogn og at det var en del støy rundt henne når hun skulle sove.

Er heller ikke verdens mest tolmodige person. Ihvertfall ikke når jeg er sliten. Jeg er avhengig av gode rutiner for at de praktiske tingene i hverdagen skal flyte lettest mulig. Barna vet også da hva som skal skje og da unngår vi en del problemer i overgangssituasjoner. Vi er ikke helt låst i rutiner, men hverdagen består jo stort sett av det samme. Så har jeg også lært meg å velge mine kamper, det er verken bra for meg eller barna hvis jeg går rundt å maser på alt (barna blir utrolig nok mer sammaebeidsvllige også når mor ikke maser på alt :p).
 
Jeg må si at det med dagsoving på babyen vår er det som har vært mest slitsomt med å gå fra 1 til 2 barn fordi barn nummer to IKKE lar seg bare bli med på lasset. Om jeg ikke jobber hardt for det og ting ligger til rette - så sover hun ikke. I en alder av 2 mnd var hun våken 5 timer i strekk for så å sove 20 minutter, fordi jeg ikke fikk lagt nok til rette. Det må være stille nok, nok bevegelse, ikke for lenge siden hun sov osv. også i bæresele kan hun særlig på ettermiddag trenge at det er helt stille rundt henne mens jeg gjør knebøy i 25 minutter før hun sovner. Å få en sånn baby som nummer 3 bekymrer meg, en baby som ikke bare kan tas med hit og dit og som hater barnevogn etter kort tid i tillegg. Står vogna stille - våkner hun. Jeg måtte hjelpe storebror med hetta på regnjakka en gang vi var ute på tur, det førte til at babyen våkna, begynte å skrike og ga seg ikke. Jeg fikk såvidt henne til å sove igjen av og på en stund, men måtte tilslutt bare snu og gå hjem uten resten av familien. Hun krever så mye at jeg ikke kan gi oppmerksomhet til noe annet enn å holde henne sovende når hun skal sove, og soveøktene er som regel ganske korte. Hun kan ikke legges ned på et stille soverom og ikke være i ro når hun sover, jeg er endel alene med begge og tro meg, jeg har prøvd :banghead:
Men dette er jo bare babytida da, å ha flere barn handler jo om mye mer enn bare det første året :)
Jeg ville bare si at nei, det er faktisk ikke alle babyer som kan tas med på lasset, som bare godtar ting uten videre, og det er sinnsykt slitsomt, man blir stående litt i sprik mellom babyen og søsken. Min baby er bare 3,5 måned da, så det kan godt ha blitt bedre om et par måneder også, men foreløpig trenger hun full oppmerksomhet for å få til å sove og holde seg sovende. 3åringen kan heldigvis ordne veldig mye av praktisk ting selv.
 
Last edited:
Tusen takk til alle dere som har tatt dere tid til å svare og dele erfaringer:)))

Fortalte mannen at det virker som om det gjennomgående at foreldre opplever at overgang fra 2 til 3 er «enklere» enn fra 1 til 2. «De tør ikke si noe annet nå» var svaret jeg fikk:p

Vi er fortsatt i vurderingsfase om man kan si det, og derfor veldig fint å høre hvordan andre opplever ting. Selvfølgelig er alle sine erfaringer unike, og bare fordi noen opplever overgangen «enkel» betyr det ikke at vi/jeg vil oppleve det samme. Så tar selvfølgelig det med å betraktning. Men igjen; jeg syns det er helt gull å høre om andres erfaringer.

Dagsovingen syns jeg kanskje er noe av det mest slitsomme. Man får ikke gjort så mye med det barnet som ikke sover og og det må da følge rutinen til den som skal sove en til to lur gjennom dagen. Selvfølgelig kan den ene forelderen ta det ene barnet og den andre det andre, men det hender jo at man kanskje er alene en dag eller to.

En annen ting som spiller inn, og som er viktig for min del, er min tålmodighet. Jeg er ikke verdens mest tålmdige person og opplever noen ganger at jeg kan bli litt irritert/sint litt for fort. På en god dag hadde jeg mest sannsynlig ikke tenkt over det, men på en litt dårlig dag blir alt bare feil i hodet mitt.

Ble litt mye info nå..?:p
Kan hilse fra meg å si at jeg hadde vert ærlig om jeg synst det var mer slitsomt! ;) Å få nummer 2 var mye mer slitsomt, nr.3 henger bare på som sakt :hilarious:
 
Last edited:
Nei, det er nok gjerne bare jeg som vurderer det :hilarious:
Har hatt en ganske urolig baby de siste tre månedene, så jeg tror mannen er langt fra å ønske seg nummer tre. jeg har alltid sett for meg å ha tre da :shy: men etter disse tre månedene med lillesøster må jeg nok tenke meg litt om jeg også, og kanskje blir mannen aldri klar for en til. Men det er jo lov å drømme :rolleyes:

Så klart lov å drømme :) gjør det selv :) skjønner godt at med en så liten baby og uro ikke gjør at man ønsker seg en til akkurat nå! Kan endre seg da :) har selv en livssituasjon som ikke passer med nr tre, men håper også med tiden det endret seg :rolleyes:
 
Jeg må si at det med dagsoving på babyen vår er det som har vært mest slitsomt med å gå fra 1 til 2 barn fordi barn nummer to IKKE lar seg bare bli med på lasset. Om jeg ikke jobber hardt for det og ting ligger til rette - så sover hun ikke. I en alder av 2 mnd var hun våken 5 timer i strekk for så å sove 20 minutter, fordi jeg ikke fikk lagt nok til rette. Det må være stille nok, nok bevegelse, ikke for lenge siden hun sov osv. også i bæresele kan hun særlig på ettermiddag trenge at det er helt stille rundt henne mens jeg gjør knebøy i 25 minutter før hun sovner. Å få en sånn baby som nummer 3 bekymrer meg, en baby som ikke bare kan tas med hit og dit og som hater barnevogn etter kort tid i tillegg. Står vogna stille - våkner hun. Jeg måtte hjelpe storebror med hetta på regnjakka en gang vi var ute på tur, det førte til at babyen våkna, begynte å skrike og ga seg ikke. Jeg fikk såvidt henne til å sove igjen av og på en stund, men måtte tilslutt bare snu og gå hjem uten resten av familien. Hun krever så mye at jeg ikke kan gi oppmerksomhet til noe annet enn å holde henne sovende når hun skal sove, og soveøktene er som regel ganske korte. Hun kan ikke legges ned på et stille soverom og ikke være i ro når hun sover, jeg er endel alene med begge og tro meg, jeg har prøvd :banghead:
Men dette er jo bare babytida da, å ha flere barn handler jo om mye mer enn bare det første året :)
Jeg ville bare si at nei, det er faktisk ikke alle babyer som kan tas med på lasset, som bare godtar ting uten videre, og det er sinnsykt slitsomt, man blir stående litt i sprik mellom babyen og søsken. Min baby er bare 3,5 måned da, så det kan godt ha blitt bedre om et par måneder også, men foreløpig trenger hun full oppmerksomhet for å få til å sove og holde seg sovende. 3åringen kan heldigvis ordne veldig mye av praktisk ting selv.

Enig! Nummer to var også sånn! Skikkelig tøft!!
 
Jeg må si at det med dagsoving på babyen vår er det som har vært mest slitsomt med å gå fra 1 til 2 barn fordi barn nummer to IKKE lar seg bare bli med på lasset. Om jeg ikke jobber hardt for det og ting ligger til rette - så sover hun ikke. I en alder av 2 mnd var hun våken 5 timer i strekk for så å sove 20 minutter, fordi jeg ikke fikk lagt nok til rette. Det må være stille nok, nok bevegelse, ikke for lenge siden hun sov osv. også i bæresele kan hun særlig på ettermiddag trenge at det er helt stille rundt henne mens jeg gjør knebøy i 25 minutter før hun sovner. Å få en sånn baby som nummer 3 bekymrer meg, en baby som ikke bare kan tas med hit og dit og som hater barnevogn etter kort tid i tillegg. Står vogna stille - våkner hun. Jeg måtte hjelpe storebror med hetta på regnjakka en gang vi var ute på tur, det førte til at babyen våkna, begynte å skrike og ga seg ikke. Jeg fikk såvidt henne til å sove igjen av og på en stund, men måtte tilslutt bare snu og gå hjem uten resten av familien. Hun krever så mye at jeg ikke kan gi oppmerksomhet til noe annet enn å holde henne sovende når hun skal sove, og soveøktene er som regel ganske korte. Hun kan ikke legges ned på et stille soverom og ikke være i ro når hun sover, jeg er endel alene med begge og tro meg, jeg har prøvd :banghead:
Men dette er jo bare babytida da, å ha flere barn handler jo om mye mer enn bare det første året :)
Jeg ville bare si at nei, det er faktisk ikke alle babyer som kan tas med på lasset, som bare godtar ting uten videre, og det er sinnsykt slitsomt, man blir stående litt i sprik mellom babyen og søsken. Min baby er bare 3,5 måned da, så det kan godt ha blitt bedre om et par måneder også, men foreløpig trenger hun full oppmerksomhet for å få til å sove og holde seg sovende. 3åringen kan heldigvis ordne veldig mye av praktisk ting selv.

huff høres ikke så greit ut. Her var faktisk nr 3 sånn, men her så ordnet det seg faktisk når hun var nødt til å henge med på lasset. Jeg hadde ikke hender nok til å holde vogna i konstant bevegelse. Hun protesterte høylytt i begynnelsen, men det gikk seg til. Hun ble faktisk så vandt til støy at vi fikk motsatt problem når barnehagen åpnet igjen og det var stille når hun skulle sove. Sier ikke her at det ville gått sånn for dere, men at når man må så går ting på et vis. Så er jeg helt enig med det i at, heldighvis, handler det å ha flere barn om mye mer enn det første året. Hvis ikke så hadde vi stoppet ved 1 barn :banghead:
 
huff høres ikke så greit ut. Her var faktisk nr 3 sånn, men her så ordnet det seg faktisk når hun var nødt til å henge med på lasset. Jeg hadde ikke hender nok til å holde vogna i konstant bevegelse. Hun protesterte høylytt i begynnelsen, men det gikk seg til. Hun ble faktisk så vandt til støy at vi fikk motsatt problem når barnehagen åpnet igjen og det var stille når hun skulle sove. Sier ikke her at det ville gått sånn for dere, men at når man må så går ting på et vis. Så er jeg helt enig med det i at, heldighvis, handler det å ha flere barn om mye mer enn det første året. Hvis ikke så hadde vi stoppet ved 1 barn :banghead:

Ja, og kan hende det hjalp at din var nærmere et halvt år da det skjedde. Da er det isåfall håp for bedring her rundt 6 mnd, for det er bare helt krise noen dager her nå. :wacky: Hun er bare 3,5 snart, så enda veldig liten, men håper hun kan bli litt bedre på dagsoving snart. De dagene jeg har gitt opp å jobbe skikkelig for at hun skal sove, ender det jo med at hun er våken konstant:bored:Uansett, kvelden funker mye bedre og da tåler hun mye bråk uten å våkne :hilarious:
Jeg må jo også si at angående å få et tredje barn tenker jeg mer på det som skjer etter ett år, når man skal følge opp tre ulike barn. Det første året er jo bare litt kaos på en eller annen måte uansett :hilarious:
 
Ja, og kan hende det hjalp at din var nærmere et halvt år da det skjedde. Da er det isåfall håp for bedring her rundt 6 mnd, for det er bare helt krise noen dager her nå. :wacky: Hun er bare 3,5 snart, så enda veldig liten, men håper hun kan bli litt bedre på dagsoving snart. De dagene jeg har gitt opp å jobbe skikkelig for at hun skal sove, ender det jo med at hun er våken konstant:bored:Uansett, kvelden funker mye bedre og da tåler hun mye bråk uten å våkne :hilarious:
Jeg må jo også si at angående å få et tredje barn tenker jeg mer på det som skjer etter ett år, når man skal følge opp tre ulike barn. Det første året er jo bare litt kaos på en eller annen måte uansett :hilarious:

ja 3 mnd har mye å si når de er så små. Helt enig i at det første året er kaos og den virkelige jobben begynner senere. Derfor har vi også satt foten ned for at tre barn er nok. Vi vil ikke klare å følge opp flere barn så tett som vi ønsker.
 
Jeg må si at det med dagsoving på babyen vår er det som har vært mest slitsomt med å gå fra 1 til 2 barn fordi barn nummer to IKKE lar seg bare bli med på lasset. Om jeg ikke jobber hardt for det og ting ligger til rette - så sover hun ikke. I en alder av 2 mnd var hun våken 5 timer i strekk for så å sove 20 minutter, fordi jeg ikke fikk lagt nok til rette. Det må være stille nok, nok bevegelse, ikke for lenge siden hun sov osv. også i bæresele kan hun særlig på ettermiddag trenge at det er helt stille rundt henne mens jeg gjør knebøy i 25 minutter før hun sovner. Å få en sånn baby som nummer 3 bekymrer meg, en baby som ikke bare kan tas med hit og dit og som hater barnevogn etter kort tid i tillegg. Står vogna stille - våkner hun. Jeg måtte hjelpe storebror med hetta på regnjakka en gang vi var ute på tur, det førte til at babyen våkna, begynte å skrike og ga seg ikke. Jeg fikk såvidt henne til å sove igjen av og på en stund, men måtte tilslutt bare snu og gå hjem uten resten av familien. Hun krever så mye at jeg ikke kan gi oppmerksomhet til noe annet enn å holde henne sovende når hun skal sove, og soveøktene er som regel ganske korte. Hun kan ikke legges ned på et stille soverom og ikke være i ro når hun sover, jeg er endel alene med begge og tro meg, jeg har prøvd :banghead:
Men dette er jo bare babytida da, å ha flere barn handler jo om mye mer enn bare det første året :)
Jeg ville bare si at nei, det er faktisk ikke alle babyer som kan tas med på lasset, som bare godtar ting uten videre, og det er sinnsykt slitsomt, man blir stående litt i sprik mellom babyen og søsken. Min baby er bare 3,5 måned da, så det kan godt ha blitt bedre om et par måneder også, men foreløpig trenger hun full oppmerksomhet for å få til å sove og holde seg sovende. 3åringen kan heldigvis ordne veldig mye av praktisk ting selv.
Som jeg skulle sagt det selv ;)
Nå er min yngste 3 år da, og fortsatt ganske krevende, men har kommet seg veldig de siste par mnd.
Fortsatt lyst på en til, men vet ikke helt om mann og alder er enig. Eller jobbsituasjon :p
 
Jeg må si at det med dagsoving på babyen vår er det som har vært mest slitsomt med å gå fra 1 til 2 barn fordi barn nummer to IKKE lar seg bare bli med på lasset. Om jeg ikke jobber hardt for det og ting ligger til rette - så sover hun ikke. I en alder av 2 mnd var hun våken 5 timer i strekk for så å sove 20 minutter, fordi jeg ikke fikk lagt nok til rette. Det må være stille nok, nok bevegelse, ikke for lenge siden hun sov osv. også i bæresele kan hun særlig på ettermiddag trenge at det er helt stille rundt henne mens jeg gjør knebøy i 25 minutter før hun sovner. Å få en sånn baby som nummer 3 bekymrer meg, en baby som ikke bare kan tas med hit og dit og som hater barnevogn etter kort tid i tillegg. Står vogna stille - våkner hun. Jeg måtte hjelpe storebror med hetta på regnjakka en gang vi var ute på tur, det førte til at babyen våkna, begynte å skrike og ga seg ikke. Jeg fikk såvidt henne til å sove igjen av og på en stund, men måtte tilslutt bare snu og gå hjem uten resten av familien. Hun krever så mye at jeg ikke kan gi oppmerksomhet til noe annet enn å holde henne sovende når hun skal sove, og soveøktene er som regel ganske korte. Hun kan ikke legges ned på et stille soverom og ikke være i ro når hun sover, jeg er endel alene med begge og tro meg, jeg har prøvd :banghead:
Men dette er jo bare babytida da, å ha flere barn handler jo om mye mer enn bare det første året :)
Jeg ville bare si at nei, det er faktisk ikke alle babyer som kan tas med på lasset, som bare godtar ting uten videre, og det er sinnsykt slitsomt, man blir stående litt i sprik mellom babyen og søsken. Min baby er bare 3,5 måned da, så det kan godt ha blitt bedre om et par måneder også, men foreløpig trenger hun full oppmerksomhet for å få til å sove og holde seg sovende. 3åringen kan heldigvis ordne veldig mye av praktisk ting selv.
Tusen takk for at du deler. Begge mine er faktisk sånn som din nummer to. Så jeg er forberedt på at hvis vi får nummer tre, at det da vil trolig bli med en som er lik sine søsken når det kommer til soving. Og ingen av mine har sovet i stillestående vogn noen gang, bortsett fra i barnehagen. Men også der ser vi jo på lengden på lurene at vognen ikke har vært i bevegelse kontra hjemme når det enten puppes til soving eller trilles.

Jeg syns babytiden er ubeskrivelig tøff tid! Men ser nå at begge barna har ganske mye glede av hverandre etter at yngste bikket 15-16 måneder. Mye morsommere for eldste også.

Det er definitivt ting jeg må tenke gjennom basert på mine egne erfaringer. Samtidig som jeg tenker at det også er veldig fint å høre om andres erfaringer.
 
Jeg må si at det med dagsoving på babyen vår er det som har vært mest slitsomt med å gå fra 1 til 2 barn fordi barn nummer to IKKE lar seg bare bli med på lasset. Om jeg ikke jobber hardt for det og ting ligger til rette - så sover hun ikke. I en alder av 2 mnd var hun våken 5 timer i strekk for så å sove 20 minutter, fordi jeg ikke fikk lagt nok til rette. Det må være stille nok, nok bevegelse, ikke for lenge siden hun sov osv. også i bæresele kan hun særlig på ettermiddag trenge at det er helt stille rundt henne mens jeg gjør knebøy i 25 minutter før hun sovner. Å få en sånn baby som nummer 3 bekymrer meg, en baby som ikke bare kan tas med hit og dit og som hater barnevogn etter kort tid i tillegg. Står vogna stille - våkner hun. Jeg måtte hjelpe storebror med hetta på regnjakka en gang vi var ute på tur, det førte til at babyen våkna, begynte å skrike og ga seg ikke. Jeg fikk såvidt henne til å sove igjen av og på en stund, men måtte tilslutt bare snu og gå hjem uten resten av familien. Hun krever så mye at jeg ikke kan gi oppmerksomhet til noe annet enn å holde henne sovende når hun skal sove, og soveøktene er som regel ganske korte. Hun kan ikke legges ned på et stille soverom og ikke være i ro når hun sover, jeg er endel alene med begge og tro meg, jeg har prøvd :banghead:
Men dette er jo bare babytida da, å ha flere barn handler jo om mye mer enn bare det første året :)
Jeg ville bare si at nei, det er faktisk ikke alle babyer som kan tas med på lasset, som bare godtar ting uten videre, og det er sinnsykt slitsomt, man blir stående litt i sprik mellom babyen og søsken. Min baby er bare 3,5 måned da, så det kan godt ha blitt bedre om et par måneder også, men foreløpig trenger hun full oppmerksomhet for å få til å sove og holde seg sovende. 3åringen kan heldigvis ordne veldig mye av praktisk ting selv.

min eldste var også slik, et mareritt å få til noe soving på dagen, hata vogn mer enn noe annet, og starta natteskrikinga mellom kl 17 og 19 og gv seg mellom kl 3 og 5. alle fortalte meg at det bare er baby nr 1 som gjør sånn, med de som kommer etter har man ikke mulighet til å ha det slik :o dummeste jeg har hørt, det er jo ingen som ønsker å ha det slik.
 
Jeg har fått 5 barn over en periode på 10 år. Tredje var superenkelt i forhold til de to første, da alle rutinene var i orden allerede. Fjerde og femte legger jeg ikke merke til som en ekstra byrde. Det føles som det bare blir en ekstra brødskive å smøre og en ekstra i tannpusskøen for hver unge som kommer :hilarious:
 
min eldste var også slik, et mareritt å få til noe soving på dagen, hata vogn mer enn noe annet, og starta natteskrikinga mellom kl 17 og 19 og gv seg mellom kl 3 og 5. alle fortalte meg at det bare er baby nr 1 som gjør sånn, med de som kommer etter har man ikke mulighet til å ha det slik :eek: dummeste jeg har hørt, det er jo ingen som ønsker å ha det slik.

Hehe ja jeg har også hørt at nummer 2 blir roligere fordi man er mindre stressa. DET stemmer ikke hver hvertfall :banghead::hilarious: så at den ungen var av et annet kaliber enn broren allerede 10 minutter etter fødsel.
 
Hehe ja jeg har også hørt at nummer 2 blir roligere fordi man er mindre stressa. DET stemmer ikke hver hvertfall :banghead::hilarious: så at den ungen var av et annet kaliber enn broren allerede 10 minutter etter fødsel.
Stemmer definitivt ikke her heller :wacky::hilarious:
 
Jeg synes to forholdsvis tette er det aller travleste av alt, det er det som gjør at 3 barn blir travelt for oss, barnet i midten er fortsatt veldig lite. Jeg syns helt ærlig at overgangen fra 2 til 3 var den enkleste, men jeg syns samtidig at det er travelt fortsatt. Også tenker jeg mye på at det er nok lenge til vi kan ha barnevakt :p


Ja, det går rimelig hett for seg her enkelte dager. Kjenner jo det blir lettere for hver uke som går da (minste er 1,5 og eldste fylte nettopp 3). Føles sikkert litt mindre travelt når jeg ikke må kombinere noe jobbing med minsten og at han skal i barnehage. Jobber heldigvis deltid.
 
Skjønner godt hva du mener for det er slitsomt med tette barn, men er usikker på om det er så mye mer slitsomt enn 3 barn med større aldersspenn. Har fått 3 barn på 3 år. Det første året med minstemann var til tider heftig, spesielt med korona stengt barnehage. Men nå som minstemann nærmer seg 2 år synes jeg faktisk ikke det er store forskjellen på 2 og 3. For de to største leker godt sammen og trenger ikke aktivisere de mens minstemann har selskap av de mens hun leker ved siden av de. Trenger da heller ikke å aktivisere eller holde henne med selskap på samme måte som hvis man kun har et barn. Det er ikke det at jeg ikke leker med barna mine for det gjør jeg, men jeg må ikke være på hele tiden. En annen viktig ting er at man har opparbeidet seg masse mamma kunnskap så når nr 3 kommer er det lettere å stresse ned og bare la babyen gli inn i den hverdagen man allerede har.

Flere barn er vel uansett travelt og til tider slitsomt, omtrent uansett aldersspenn ja. Mye vil nok også påvirkes av type barn en får. Ene her kunne jeg hatt flere av på rappen, andre virvelvinden derimot. :hilarious:
 
Hehe ja jeg har også hørt at nummer 2 blir roligere fordi man er mindre stressa. DET stemmer ikke hver hvertfall :banghead::hilarious: så at den ungen var av et annet kaliber enn broren allerede 10 minutter etter fødsel.

Sånn var yngste her også, tydelig forskjell allerede fra fødselen av. Eldste her var ekstremt rolig da, såpass at jeg syns nesten det ble ekkelt å snakke om dagene våre på barselgruppa. Flere der sleit med både søvn og amming.
 
Back
Topp