Tigerbaby
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Himmelbarn
Oktoberlykke 2019
Novemberbarna 19
Etter at prøvingen vår på barn nummer en klarte å få seg en veldig røff og uventet start i 2016 og sikkert kommer til å ha en del å si fremover, så tenkte jeg at jeg trenger en dagbok!
Så begynner med starten, forholdet med samboeren;
Han er en fantastisk fyr som jeg har mye til felles med og virkelig er heldig å ha som partner, han er støttende nesten uansett hva jeg ønsker å oppnå og er min motivasjon nr 1 til å jobbe mot målene mine i livet.
Vi skulle ikke prøve på baby med det første, men vi forsøkte oss på "sikre dager" og tenkte at om det blir baby er det ikke krise. Da testen ble positiv i januar 2016 var jeg livredd for å si det til kjæresten fordi planen var ikke at det skulle komme SÅ tidlig.
Det tok en uke før jeg turte å si noe til han, og han tok det forbausende bra, dette skulle vi klare og det var bare en litt tidligere omstilling enn det vi hadde sett for oss.
Så kom blødningene og smertene. To ganger på legevakt med akutt forstoppelse, blødninger av varierende grad og smerter i nedre del av magen.
Valentinsdagen og morsdagen ringte legen glad og fornøyd og sa at på hcg virket det som om det gikk fint, den hinket litt, men den gikk jo oppover, og bestilte time til ultralyd for at vi skulle få se knøttet og roe oss ned.
Gledesrus på valentinsdagen og en litt forsiktig gratulasjon med min første morsdag, for jeg var jo på en måte mamma, selv om det bare var en klump på størrelse med en ert inni meg.
Det ble ikke den opplevelsen vi ventet oss, og det viste seg til slutt at det var en exu i en eggleder som ble hasteopperert da den sprakk.
Så var 2016 egentlig ødelagt for min del; flere rundt oss fikk barn, noe jeg hadde mye fokus på og synes gjorde ufattelig vondt. Jeg plagdes med uregelmessige blødninger og cyster. Prøvde pstav da vi tenkte å utsette prøving noen år, men måtte ta den ut da blødningene var helt ukontrollerte, pluss at jeg måtte få hjelp på sykehuset til å stoppe blødningene den hadde startet.
Så starten av 2017, nyttårshelgen, glemte jeg en ppille og sa at nå sluttet jeg på dem fordi jeg ikke ville vente mer. Det var greit, og prøvingen var i gang.
Vi prøver med litt forskjellige hjelpemidler da jeg synes det er sårt å vite at vi har lavere sjanse enn om jeg hadde vært "hel". Vi er forberedt på at det kan ta litt tid, selv om vi selvfølgelig skulle ønske vi kunne bestilt en positiv test igår, og har derfor blitt enig om en plan B om å prate med privat gyn om det tærer for mye på selvfølelsen og vi føler vi trenger hjelp. Vi skal ha barn, og koster det så får det bare gjøre det.
PP1 2017
Jeg hadde oppfølging på en cyste ca på eggløsning og gyn kunne da se at jeg hadde eggløsning på den siden jeg ikke hadde eggleder. Cysten var borte. Jeg hadde masse symptomer på graviditet. Trodde jeg. Tr kom og jeg fikk startet monitoren jeg hadde bestilt meg, det var jo greit det.
PP2 2017
Monitoren klarte ikke å finne el, og mensen kom etter 29 dager, noe som er veldig kort til å være min kropp. Hadde ingen symptomer på noe som helst før tr meldte ankomst. Prøvde conceive pluss for første gang, det var ikke så værst i bruk. Bestilte meg da basaltermometer da tr kom og planlegger å bruke den samtidig med monitoren fremover.
PP3 2017
Det ble er 30.dagers syklus med eggløsning på dag 15! De verste el.smertene jeg har opplevd i mitt liv, og superhoven mage da det pågikk! Venninnen min mente det så ut som jeg var godt gravid da hun fikk bilde på facebook.
Plagdes med monitoren så jeg prøvde clearblue digital singelhormon-tester, og det var mye bedre for meg, brukte bare fem siden jeg visste el var rett rundt hjørnet. Temping synes jeg var fint, men kanskje jeg trenger mer erfaring. Masse skyggestreker på babyplan-tester, så det prøver jeg ikke igjen. Heretter skal jeg sende gubben og kjøpe g-tester når jeg er forbi ikm eller når fertilityfriend sier jeg har trifasisk mønster! For stor skuffelse med skyggestreker.
Pp4 2017
Gikk ikke så bra, fikk tullepositiv el.test og ff var usikker på el.
Jeg sprakk på g-testene [emoji16]
Pp5 2017
Tok frem monitoren igjen, bidronninggele og womens balance tea fra yogi. Vært på klinikk i oslo, hadde rundt tretti folikler(sånne som blir til egg også.. yeah). Gubben har gode svømmere og amh var innafor, turte ikke spørre hva den var på, før da hadde Google vært min beste venn. Beskjed fra dem; exu er ikke bare noe som "skjer".
Håper på tidlig el!
pp6 var uten resultat.
pp7 kvinnet jeg meg endelig opp til å be legen om hjelp, så det blir spennende å se hva vi kommer frem til, nå føler jeg at vi går mot lysere tider!
Pp8 var uten resultat, fikk en tydelig rosa strek på billig-g-test men tr kom som bestilt. Fikk innkalling til både operasjon for sjekk av endometriose, og innkalling til kvinneklinikken ved unn, hvor de forhåpentligvis ønsker å hjelpe oss vidre på ferden mot å bli foreldre.
Pp9 ble jeg operert på syklusdag 7, og hadde vi ikke allerede fått time på fert.klinikken hadde vi fått henvisning, for den siste egglederen min er ødelagt, de fant noe de tror er endonetriose og vi må ha ivf for å få barn, noe som er fint å få et ordentlig svar på!
Ny prøverdagbok på assistert : her
Så begynner med starten, forholdet med samboeren;
Han er en fantastisk fyr som jeg har mye til felles med og virkelig er heldig å ha som partner, han er støttende nesten uansett hva jeg ønsker å oppnå og er min motivasjon nr 1 til å jobbe mot målene mine i livet.
Vi skulle ikke prøve på baby med det første, men vi forsøkte oss på "sikre dager" og tenkte at om det blir baby er det ikke krise. Da testen ble positiv i januar 2016 var jeg livredd for å si det til kjæresten fordi planen var ikke at det skulle komme SÅ tidlig.
Det tok en uke før jeg turte å si noe til han, og han tok det forbausende bra, dette skulle vi klare og det var bare en litt tidligere omstilling enn det vi hadde sett for oss.
Så kom blødningene og smertene. To ganger på legevakt med akutt forstoppelse, blødninger av varierende grad og smerter i nedre del av magen.
Valentinsdagen og morsdagen ringte legen glad og fornøyd og sa at på hcg virket det som om det gikk fint, den hinket litt, men den gikk jo oppover, og bestilte time til ultralyd for at vi skulle få se knøttet og roe oss ned.
Gledesrus på valentinsdagen og en litt forsiktig gratulasjon med min første morsdag, for jeg var jo på en måte mamma, selv om det bare var en klump på størrelse med en ert inni meg.
Det ble ikke den opplevelsen vi ventet oss, og det viste seg til slutt at det var en exu i en eggleder som ble hasteopperert da den sprakk.
Så var 2016 egentlig ødelagt for min del; flere rundt oss fikk barn, noe jeg hadde mye fokus på og synes gjorde ufattelig vondt. Jeg plagdes med uregelmessige blødninger og cyster. Prøvde pstav da vi tenkte å utsette prøving noen år, men måtte ta den ut da blødningene var helt ukontrollerte, pluss at jeg måtte få hjelp på sykehuset til å stoppe blødningene den hadde startet.
Så starten av 2017, nyttårshelgen, glemte jeg en ppille og sa at nå sluttet jeg på dem fordi jeg ikke ville vente mer. Det var greit, og prøvingen var i gang.
Vi prøver med litt forskjellige hjelpemidler da jeg synes det er sårt å vite at vi har lavere sjanse enn om jeg hadde vært "hel". Vi er forberedt på at det kan ta litt tid, selv om vi selvfølgelig skulle ønske vi kunne bestilt en positiv test igår, og har derfor blitt enig om en plan B om å prate med privat gyn om det tærer for mye på selvfølelsen og vi føler vi trenger hjelp. Vi skal ha barn, og koster det så får det bare gjøre det.
PP1 2017
Jeg hadde oppfølging på en cyste ca på eggløsning og gyn kunne da se at jeg hadde eggløsning på den siden jeg ikke hadde eggleder. Cysten var borte. Jeg hadde masse symptomer på graviditet. Trodde jeg. Tr kom og jeg fikk startet monitoren jeg hadde bestilt meg, det var jo greit det.
PP2 2017
Monitoren klarte ikke å finne el, og mensen kom etter 29 dager, noe som er veldig kort til å være min kropp. Hadde ingen symptomer på noe som helst før tr meldte ankomst. Prøvde conceive pluss for første gang, det var ikke så værst i bruk. Bestilte meg da basaltermometer da tr kom og planlegger å bruke den samtidig med monitoren fremover.
PP3 2017
Det ble er 30.dagers syklus med eggløsning på dag 15! De verste el.smertene jeg har opplevd i mitt liv, og superhoven mage da det pågikk! Venninnen min mente det så ut som jeg var godt gravid da hun fikk bilde på facebook.
Plagdes med monitoren så jeg prøvde clearblue digital singelhormon-tester, og det var mye bedre for meg, brukte bare fem siden jeg visste el var rett rundt hjørnet. Temping synes jeg var fint, men kanskje jeg trenger mer erfaring. Masse skyggestreker på babyplan-tester, så det prøver jeg ikke igjen. Heretter skal jeg sende gubben og kjøpe g-tester når jeg er forbi ikm eller når fertilityfriend sier jeg har trifasisk mønster! For stor skuffelse med skyggestreker.
Pp4 2017
Gikk ikke så bra, fikk tullepositiv el.test og ff var usikker på el.
Jeg sprakk på g-testene [emoji16]
Pp5 2017
Tok frem monitoren igjen, bidronninggele og womens balance tea fra yogi. Vært på klinikk i oslo, hadde rundt tretti folikler(sånne som blir til egg også.. yeah). Gubben har gode svømmere og amh var innafor, turte ikke spørre hva den var på, før da hadde Google vært min beste venn. Beskjed fra dem; exu er ikke bare noe som "skjer".
Håper på tidlig el!
pp6 var uten resultat.
pp7 kvinnet jeg meg endelig opp til å be legen om hjelp, så det blir spennende å se hva vi kommer frem til, nå føler jeg at vi går mot lysere tider!
Pp8 var uten resultat, fikk en tydelig rosa strek på billig-g-test men tr kom som bestilt. Fikk innkalling til både operasjon for sjekk av endometriose, og innkalling til kvinneklinikken ved unn, hvor de forhåpentligvis ønsker å hjelpe oss vidre på ferden mot å bli foreldre.
Pp9 ble jeg operert på syklusdag 7, og hadde vi ikke allerede fått time på fert.klinikken hadde vi fått henvisning, for den siste egglederen min er ødelagt, de fant noe de tror er endonetriose og vi må ha ivf for å få barn, noe som er fint å få et ordentlig svar på!
Ny prøverdagbok på assistert : her
Last edited: