Advarer om et langt og kanskje noe uintresant innlegg for enkelte..
Har ikke sånn kjempe god erfaring fra forrige fødsel.
Jeg synes det var totalt uutholdelig. Hadde sterke rier i 10 timer før jeg endelig ble med på å ta epidural. Var fast bestemt på at dette skulle jeg ikke ha, da jeg syntes tanken om nål i ryggen var skremmende. Til slutt var jeg så desperat pga smertene at jeg ba om det likevel..
Jeg klarte ikke holde meg i ro under riene, jeg måtte konstant bevege meg. Litt usikker på om jeg prøvde å løpe fra smertene eller hva jeg egentlig holdt på med... Haha.
Da de skulle sette epiduralen var det ingen unntak, selv om de i forkant informerte meg om at jeg måtte sitte helt rolig under stikket selv om jeg får rie, klarte jeg ikke. Så jeg reiste meg opp med nåla inni ryggen i mens anestesilegen drev å satt bedøvelsen. Aldri fått så ille voksenkjeft før, noe som er totalt forståelig, haha uff!!! Heldigvis gikk det bra.
Husker fortsatt lettelsen når epiduralen fungerte, det var som å komme til himmelen, helt ærlig.
Etter epiduralen dabbet riene mine av. Jeg ble sjekket og hadde fortsatt bare 4 cm åpning. De ga meg derfor drypp for å få fortgang. Og fortgang ble det gitt. Fikk brått sterke smerter igjen, og epiduralen mistet effekten sin. Gikk da fra helt smertelindra til sykt vonde rier igjen fra det ene minuttet til det andre. Dette gjorde meg kjempe redd, mistet på en måte kontrollen. De sjekket meg da på nytt og på 45 min hadde jeg gått fra 4 cm - 8 cm og det var plutselig klart for å presse. Ikke rart smertene brått toppa seg. Når jeg fikk starte å presse følte jeg at jeg fikk tilbake kontrollen igjen, heldigvis.
Men pga epiduralen kjente jeg ikke når jeg måtte presse osv, så fødte på en måte på instrukser fra jordmor (en helt fantastisk jordmor).
Har allerede laget meg noen tanker om denne fødselen her. Jeg håper jeg klarer å takle riene bedre, og at jeg klarer meg uten epidural slik at jeg kan følge kroppens signaler litt bedre, spesielt under pressriene. Samtidig vet jeg jo hva slags lindring epiduralen ga meg sist helt frem til pressriene, så kan jo hende jeg fort ber om det igjen..
Håper jeg generelt får en bedre opplevelse denne gangen, kanskje det hjelper å vite litt hva jeg kan forvente så jeg kan forberede meg bedre på smertene. Blir jo spennende å se!