Testene våre

Våknet opp til positiv graviditetstest i dag :love017 Har ventet til IKM med å teste. Det var litt utfordrende å vente, men jeg klarte det :hilarious: Håper det går veien nå etter 4 graviditeter som ikke har gått veien. Har hatt en av hver av MA/Kjemisk/ExU/SA så nå håper jeg på terminspire :Heartpink:Heartblue:duckie

Jeg kommer nok ikke til å teste noe særlig mer fordi jeg har opplevd å teste masse som ga meg trygghet, men så mista jeg uansett så jeg gidder ikke gjøre det igjen. Nå tok jeg denne testen, også må jeg bare satse på at det går veien, hvis ikke finner jeg ut av det til slutt. Sier det absolutt ikke for å skremme noen!! Det ER en trygghet, og det går oftest bra når det er fin stigning, jeg bare har litt problemer med å stole på kroppen min etter å ha mistet så mange ganger.. :sorry::wtf:

Pga EXU i slutten av desember og operasjon i januar så blir jeg henvist til UL på sykehuset i uke 6/7 for å påse at graviditeten ligger på riktig plass. Det er rundt månedskiftet til april. De fjerna ikke egglederen, var visst en ekspert på den typen operasjon som snitta opp og sydde igjen egglederen. Hadde eggløsning på den siden jeg hadde operasjon så er litt spent på det. Skal prøve å ikke tenke så mye over dette nå og bare slappe av. Selv om jeg hadde MA i uke 9 så virker det som at graviditetene mine aldri bikker hjerteslag stadiet, så det stopper opp veldig tidlig. Så hvis jeg kommer meg forbi det stadiet så går det nok bra :Heartred
 

Vedlegg

  • 20250317_055914.jpg
    20250317_055914.jpg
    1,5 MB · Visninger: 48
Dimon skrev:
Våknet opp til positiv graviditetstest i dag :love017 Har ventet til IKM med å teste. Det var litt utfordrende å vente, men jeg klarte det :hilarious: Håper det går veien nå etter 4 graviditeter som ikke har gått veien. Har hatt en av hver av MA/Kjemisk/ExU/SA så nå håper jeg på terminspire :Heartpink:Heartblue:duckie

Jeg kommer nok ikke til å teste noe særlig mer fordi jeg har opplevd å teste masse som ga meg trygghet, men så mista jeg uansett så jeg gidder ikke gjøre det igjen. Nå tok jeg denne testen, også må jeg bare satse på at det går veien, hvis ikke finner jeg ut av det til slutt. Sier det absolutt ikke for å skremme noen!! Det ER en trygghet, og det går oftest bra når det er fin stigning, jeg bare har litt problemer med å stole på kroppen min etter å ha mistet så mange ganger.. :sorry::wtf:

Pga EXU i slutten av desember og operasjon i januar så blir jeg henvist til UL på sykehuset i uke 6/7 for å påse at graviditeten ligger på riktig plass. Det er rundt månedskiftet til april. De fjerna ikke egglederen, var visst en ekspert på den typen operasjon som snitta opp og sydde igjen egglederen. Hadde eggløsning på den siden jeg hadde operasjon så er litt spent på det. Skal prøve å ikke tenke så mye over dette nå og bare slappe av. Selv om jeg hadde MA i uke 9 så virker det som at graviditetene mine aldri bikker hjerteslag stadiet, så det stopper opp veldig tidlig. Så hvis jeg kommer meg forbi det stadiet så går det nok bra :Heartred
Klikk for å utvide …
Så koselig at du kommer til oss :Heartred Mange gode fine tanker og refleksjoner, skjønner hvor de kommer fra. Nå måtte tiden bare gå, og spiren vokse :Heartred
 
Testutviklingen de siste fire dagene, dagens test på første urin mot senere på dag på de andre.

Etter to tidligere mislykkede forsøk er jeg skikkelig usikker på om jeg skal til lege for å måle hcg denne gangen… Det har jo liksom ingenting å si, sånn egentlig. Eneste fordelen er at man får registrert enda et forsøk hos legen liksom.. Hva hadde dere gjort?
 

Vedlegg

  • 166088BF-B0B9-4244-B3AC-09027CA67354.jpeg
    166088BF-B0B9-4244-B3AC-09027CA67354.jpeg
    99,8 KB · Visninger: 30
Sterkemamma skrev:
Testutviklingen de siste fire dagene, dagens test på første urin mot senere på dag på de andre.

Etter to tidligere mislykkede forsøk er jeg skikkelig usikker på om jeg skal til lege for å måle hcg denne gangen… Det har jo liksom ingenting å si, sånn egentlig. Eneste fordelen er at man får registrert enda et forsøk hos legen liksom.. Hva hadde dere gjort?
Klikk for å utvide …
Tja si det, jeg har god dialog med faslegen og gir alltid beskjed til henne når jeg er gravid og hun stoler på det og det er registrert. Jeg har bare tatt HCG i forbindelse med EXU. Har også testet masse hjemme for å se stigning, men har som du kan lese i innlegget over kommet fram til at jeg dropper det også.

Men det er så individuelt, noen blir beroliget av det og andre blir stressa. For meg har det lite å si lenger, det går som det går tenker jeg. Jeg blir iallefall gravid, og en dag vil det gå bra og jeg får dette etterlengtede barnet :Heartred Jeg prøver å trøste meg med det og tenke at det er lite annet jeg får gjort enn å smøre meg med tålmodighet.

Det skal sies at jeg IKKE skriver dette lett, fordi jeg er som de fleste andre også bekymret og spent på hvordan dette går. Men jeg har bare bestemt meg for å akseptere at jeg kan ikke kontrollere hvordan det går. Men jeg vet heller ikke hvordan jeg skal klare å holde ut før jeg kjenner liv og kan bli beroliget av det hver dag.
 
Sterkemamma skrev:
Testutviklingen de siste fire dagene, dagens test på første urin mot senere på dag på de andre.

Etter to tidligere mislykkede forsøk er jeg skikkelig usikker på om jeg skal til lege for å måle hcg denne gangen… Det har jo liksom ingenting å si, sånn egentlig. Eneste fordelen er at man får registrert enda et forsøk hos legen liksom.. Hva hadde dere gjort?
Klikk for å utvide …
Veldig fine tester :Heartred perfekt stigning. Ang det andre vet jeg ikke :Heartred
 
Dimon skrev:
Tja si det, jeg har god dialog med faslegen og gir alltid beskjed til henne når jeg er gravid og hun stoler på det og det er registrert. Jeg har bare tatt HCG i forbindelse med EXU. Har også testet masse hjemme for å se stigning, men har som du kan lese i innlegget over kommet fram til at jeg dropper det også.

Men det er så individuelt, noen blir beroliget av det og andre blir stressa. For meg har det lite å si lenger, det går som det går tenker jeg. Jeg blir iallefall gravid, og en dag vil det gå bra og jeg får dette etterlengtede barnet :Heartred Jeg prøver å trøste meg med det og tenke at det er lite annet jeg får gjort enn å smøre meg med tålmodighet.

Det skal sies at jeg IKKE skriver dette lett, fordi jeg er som de fleste andre også bekymret og spent på hvordan dette går. Men jeg har bare bestemt meg for å akseptere at jeg kan ikke kontrollere hvordan det går. Men jeg vet heller ikke hvordan jeg skal klare å holde ut før jeg kjenner liv og kan bli beroliget av det hver dag.
Klikk for å utvide …
Jeg så innlegget ditt. Jeg har vært motsatt egentlig, men lite testing de andre gangene og mer nå. Spesielt første gang, da hadde jeg bare en test! Men mistet i uke 13.

I januar testet jeg tre ganger hjemme da det var så svake streker, før det ble målt hcg hos legen (også lave verdier) til jeg begynte å blø.

Så først nå jeg har kjøpt inn slike strimmeltester for å sjekke utviklingen litt dag til dag.

Det er nettopp det, enten så går det bra eller så går det ikke bra, og det er ingenting man kan gjøre med det.

Samme her, jeg blir jo gravid, men jeg syns det er liten trøst når det hittil bare har gått galt. Jeg kjenner på et ørlite stress med at jeg blir 35 i år og vi har allerede holdt på et år. Vet ikke hvordan jeg skal klare å stole på positive tester lenger heller med den «når går det galt denne gangen da» hengende over
 
Mioloo skrev:
Oi make sure var veldig forskjellige, å alle er på samme urin?
Klikk for å utvide …
Ja, alle på samme urin. Liker best babyplan, hadde jeg ikke tatt den så hadde jeg nok blitt stressa :nailbiting: :joyful:
 
Cowgirl skrev:
Ja, alle på samme urin. Liker best babyplan, hadde jeg ikke tatt den så hadde jeg nok blitt stressa :nailbiting: :joyful:
Klikk for å utvide …
Ja det forstår jeg, var dum og brukte make sure dette svangerskapet jeg også, aldri sett så lite stigning og sterke streker som med dem, hadde jeg ikke tatt en digital som sto 3+ på så hadde jeg blitt stressa. Rart det er lov å selge noe så dårlig :rolleyes:
 
Mioloo skrev:
Ja det forstår jeg, var dum og brukte make sure dette svangerskapet jeg også, aldri sett så lite stigning og sterke streker som med dem, hadde jeg ikke tatt en digital som sto 3+ på så hadde jeg blitt stressa. Rart det er lov å selge noe så dårlig :rolleyes:
Klikk for å utvide …
Er så enig! De har tapt seg skikkelig det siste året. Veldig glad jeg var klar over det, det sparte meg for mye unødvendig stress! Godt du tok en annen test og fikk 3+❤️
 
Sterkemamma skrev:
Jeg så innlegget ditt. Jeg har vært motsatt egentlig, men lite testing de andre gangene og mer nå. Spesielt første gang, da hadde jeg bare en test! Men mistet i uke 13.

I januar testet jeg tre ganger hjemme da det var så svake streker, før det ble målt hcg hos legen (også lave verdier) til jeg begynte å blø.

Så først nå jeg har kjøpt inn slike strimmeltester for å sjekke utviklingen litt dag til dag.

Det er nettopp det, enten så går det bra eller så går det ikke bra, og det er ingenting man kan gjøre med det.

Samme her, jeg blir jo gravid, men jeg syns det er liten trøst når det hittil bare har gått galt. Jeg kjenner på et ørlite stress med at jeg blir 35 i år og vi har allerede holdt på et år. Vet ikke hvordan jeg skal klare å stole på positive tester lenger heller med den «når går det galt denne gangen da» hengende over
Klikk for å utvide …
Nei det er akkurat det jeg føler på, at en positiv test sier meg fint lite fordi det gikk galt hos meg selv med kjempefin stigning. Men det er ikke dermed sagt at det ikke er noe som er betryggende for andre! Alle er jo forskjellige og alle svangerskap er forskjellige. Noen har lav hcg stigning og det går bra, andre har høy hcg stigning og det går ikke bra. Man kan ikke forutse det nødvendigvis.

Og skjønner godt at det er en mager trøst :Heartred Det med alder er også forståelig, det blir nok fort en ekstra faktor som skaper litt stress. Men folk blir gravide i 40 åra også, så du kan fint rekke søsken også hvis det er ønskelig :love017 Venninna mi fikk sine når hun var 37 og 39.

Hun første gynekologen jeg møtte første gangen jeg mistet (MA)var veldig direkte og snakka rett fra levra, skikkelig gammel traver hehe. Men hun sa til meg:
"Du kommer til å bli redd igjen, du kommer til å bekymre deg. Sannsynligvis vil du bekymre deg gjennom hele svangerskapet, og du vil trolig ikke slappe av ordentlig før den babyen er i armene dine".
Sykt dystert, men jeg tror faktisk det er helt sant. Den dagen den babyen ligger trygt i armene mine kan jeg slappe av og si "endelig er du her" :Heartred

Alt kan jo skje når som helst, også etter fødsel. Eller når de blir 10, 20, 30 år osv. Men man kan ikke leve i "hva hvis" stadiet, da blir man stressa og sprø i hodet, been there done that!

Jeg prøver å ense bekymrings-tankene og akseptere at de er der, men forsøke å fokusere på her og nå og det jeg kan kontrollere. Mosjon, kosthold, vitaminer osv. Mer enn det kan jeg ikke gjøre, går det galt så går det galt, og misforstå meg rett fordi det er HELT JÆVLIG når det går galt. Men jeg prøver å lære meg selv å ikke ta sorgene på forskudd lenger, for jeg er sinnsykt god på det egentlig. Jeg er egentlig pessimist til det motsatte er bevist, fordi da blir jeg alltid positivt overrasket og sjeldent skuffa. Men det er ikke sunt å leve sånn og det vil jeg prøve å endre på.

Jeg gikk hele mitt første svangerskap og var bekymret. Jeg nektet folk å arrangere babyshower fordi jeg var redd for at noe skulle gå galt. Jeg fikk panikkanfall av å bestille vogn fordi jeg var livredd for at vi ikke skulle få bruk for den. Det å gjøre istand barnesenga var et mareritt fordi jeg var sååå redd for å komme hjem uten en baby. Det var helt irrasjonelle tanker og jeg hadde absolutt ingenting å være redd for. Det var ingenting som tilsa at det skulle være noe feil, hadde helt normale plager og ingenting "spesielt".
Derfor lovet jeg meg selv at ved graviditet nr 2 skulle jeg ikke være redd og det var jeg ikke, men så hadde jeg missed abortion i uke 9, men det hadde ikke utviklet seg forbi uke 6. Og etter det har jeg mistet 3 ganger til. Jeg føler nå jeg har all grunn til å være bekymret kontra ved første graviditeten. Men jeg orker bare ikke være det mer, jeg må bare akseptere at jeg må leve i uvisshet og at jeg ikke kan kontrollere noe. Alt jeg kan gjøre er å forsøke å leve her og nå, og håpe på det beste og glede meg til å holde babyen min i armene :Heartred
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp