Jeg gråter, lar meg skremme enda jeg har vært så bestemt på å tenke positivt og ikke bli redd.. Men ville dere også blitt redd av dette? Syns det ser ut som peaken er nådd, og at de har blitt svakere de siste dagene.. Var påpasselig med å nesten ikke drikke på kvelden i går, så dagens urin skulle være konsentrert også, og enda ble den så lys. Digital viste fremdeles 2-3 i dag, 9 dager etter første positive testdag hvor digital også viste 2-3..
Har i panikk ringt jordmor på sykehuset da jeg ikke aner hva annet jeg kunne gjøre, men som hun sa kunne de ikke gjøre eller si noe..
Jeg vet ikke riktig hva jeg søker nå, av ærlighet eller oppløftende ord, vet bare at jeg er livredd for å ha mistet.. Jeg har ikke sett noe blod eller hatt noen nevneverdige smerter, annet enn stikking og noen korte forbigående lynende "smerter" nederst i magen i går.
vet så alt for godt hvordan det er å frykte spontanabort.
Men vil ikke det å drikke mye vann være det samme som å "vanne ut" urinen, på en måte? Har jo drukket mye vann hver dag egentlig.. Men klamrer meg fast i håpet om at det er som du sier
jeg hater at denne tiden er så skjør, og at det er så vanskelig å få svar. Jeg har selv ikke vært å målt hcg, men vet jo at dette kan gi noen litt ro. For min del blir det å krangle med fastlegekontoret i morgen! MEN, du blør ikke, og har ikke smerter!
